8. mars markeres kvinnedagen, men i 2024 er det dessverre mer relevant enn noen gang å spørre: Jobber du naken?
Som tillitsvalgt har jeg sett at kvinner i arbeidslivet ofte kan føle på å stå alene når det blåser kaldt. Deltidskultur, mangel på arbeidstøy og lav status for kvinners helse er noen av de store utfordringene vi står overfor.
Vi ser en utvikling i arbeidslivet i retning av et mer individbasert system som blir foret av den «lykkerusen» som raske penger kan gi. Vi går i retning av at istedenfor å være ansatt i en frisørsalong, så må du i flere tilfeller leie en stol i en salong. Istedenfor å være ansatt neglepleier, hudpleier eller fotpleier, så driver du for deg selv i noen andres salong, uten at de har stort med ansvar for deg. På TikTok ser vi mer og mer av trenden å være en såkalt «Travel Nurse» hvor sykepleiere leier seg ut i korte perioder rundt om i landet og kanskje også ute i verden for å tilby sine tjenester.
Strippet for rettighetene våre, kan vi fort føle oss nakne.
Men de glansa TikTok-filmene har også en bakside. Her tas det ikke hensyn til hvordan man kanskje ikke tjener opp til pensjonen man skal ha når man blir gammel, og hvordan man kanskje ikke får helt essensielle rettigheter man ville fått som en ordinær arbeidstaker. Hvordan man kan havne i en liten campingvogn langt uti gokk uten tilknytning til noen andre enn arbeidsgiver. Dette er arbeidsformer vi ser mer og mer av, og som gjør oss enormt sårbare når det begynner å blåse kaldt. For strippet for rettighetene våre, kan vi fort føle oss nakne.
Les også: Du kan ikke endre en kultur over natta.
En annen måte man føler seg naken i arbeidslivet er når man ikke får det arbeidstøyet man burde ha krav på, og her er det stor forskjell på manns og kvinnedominerte yrker. Er en tynn bukse og en kortermet overdel nok arbeidstøy når man i hjemmesykepleien reiser rundt fra bolig til bolig, utsatt for smitte, i all slags vær og vind? Eller barnehageansatte, som jobber ute store deler av dagen med barna. Det er urimelig å forvente at man skal slite ut private sko og ytterklær som er nødvendig for å gjøre jobben sin. I de mer mannsdominerte yrkene i kommunen ser vi at de har bedre tilgang på egnet yttertøy som en del av arbeidstøygarderoben. Dette handler om arbeidsmiljø, om HMS og ikke minst også om smittevern. Og det at det er så store forskjeller gjør det til et likestillingsproblem.
Heltidskultur handler ikke bare om arbeid, men også om økonomi, og om selvstendighet for kvinner.
En annen utfordring er at kun 19 % av kommunale helsefagarbeiderstillinger som lyses ut i dag lyses ut som heltidsstillinger. Jobber du deltid og jakter vakter så vet du ikke når, eller om, du skal jobbe- og det vet ikke banken din heller. Derfor har mange som jobber deltid blant annet problemer med å få boliglån. Mange kvinner sitter klar gjennom dagen med mobilen i hånda, og venter på å jakte ledige vakter for å ha råd til husleia neste måned.
Kvinner tjener i dag bare 87 % av menns inntekt, mye fordi vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, flere menn har lederstillinger, og fordi kvinner jobber mer deltid. Heltidskultur handler ikke bare om arbeid, men også om økonomi, og om selvstendighet for kvinner. Selv om det skjer mye bra på denne fronten, så ser vi likevel at med dagens tempo vil vi ikke få på plass en heltidskultur i Norge før i 2070.
Til tross for at kvinner har høyere sykefravær, så har likevel HMS-satsningen i arbeidslivet tradisjonelt sett rettet seg mot de mer mannsdominerte arbeidsplassene.
Kvinners helse har fortsatt lav status i arbeidslivet. Muskel- og skjelettlidelser er eksempler på sykdommer som rammer flest kvinner og som ikke godkjennes som yrkessykdommer, i tillegg kommer kvinnesykdommer som endometriose som vi har altfor liten kunnskap om og som det forskes altfor lite på. Dette fører til enorme tap for de rammede og fravær av verdifull arbeidskraft.
Les også: «Jente-streiken» som satte fart i den norske arbeiderbevegelsen.
Til tross for at kvinner har høyere sykefravær, så har likevel HMS-satsningen i arbeidslivet tradisjonelt sett rettet seg mot de mer mannsdominerte arbeidsplassene. I tillegg ser vi at kvinner i større grad tar både «det andre» og «det tredje» skiftet i hjemmet og i familien. Dette til sammen gir menn og kvinner helt ulike forutsetninger i arbeidslivet, til tross for at vi har «et likestilt arbeidsliv».
Organisering og solidaritet er nøkkelen til et likestilt arbeidsliv.
Denne kvinnedagen må vi huske på at vi har kommet langt i kampen for likestilling, men at veien enda er lang. Man kan som kvinne oppleve urettferdighet, og føle seg naken i et arbeidsliv som er langt fra tilpasset de utfordringene vi står overfor. Vi må fortsette å kjempe for heltidskultur, anerkjennelse av kvinners helseproblemer og et arbeidsliv der alle har like rettigheter og muligheter. Organisering og solidaritet er nøkkelen til et likestilt arbeidsliv.
Bli med i fagforening, engasjer deg i politikk og støtt opp om kampen for likestilling!
Kommentarer