Kontantstøtten skaper større problemer enn den løser

Kontantstøtten ble innført i 1998 som en statlig utbetaling til familier som valgte andre omsorgsformer enn barnehage for de minste barna. Å betale folk for å holde barna hjemme ga kanskje mening i en tid med mangelfull barnehagedekning. Det gir ikke mening i dag. Det er godt dokumentert at barnehagen bidrar til å utjevne forskjeller og forbedre barnas kognitive evner, også for de minste. Ingen skal tvinges til å sende barna sine i barnehage, men det offentlige bør legge til rette for at mange gjør det.

Ingen skal tvinges til å sende barna sine i barnehage, men det offentlige bør legge til rette for at mange gjør det

Stortstilt barnehageutbygging er blant de største seirene i kvinnebevegelsens historie. Det er dette som har gjort det mulig for mødre å delta i arbeidslivet på linje med menn. I dag bidrar kontantstøtten til at flere kvinner blir hjemme og får en løsere tilknytning til arbeidslivet. Til tross for at støtten i prinsippet er kjønnsnøytral, var 76% av utbetalingene registrert på barnets mor i 2018. Forskning på effektene av ordningen viser at mange kvinner bruker flere år på å komme seg tilbake i full jobb etter kontantstøtteperioden, og at ordningen har en langvarig, negativ effekt på mødrenes inntektsnivå. Både samfunnet, enkeltkvinner og familier taper på denne utilsiktede konsekvensen.

I dag bidrar kontantstøtten til at flere kvinner blir hjemme og får en løsere tilknytning til arbeidslivet

Kontantstøtten er en økonomisk forskjellsbombe. Ordningen er klart mer benyttet blant foreldre med lav utdanning og inntekt. Dette er problematisk fordi kontantstøtten ikke er noen vanlig lønn. 7500 kroner i måneden er ikke noe man kan eller skal leve av. Som mottaker av kontantstøtte får du heller ikke rett på sykepenger, feriepenger eller pensjonspoeng. Det er riv, ruskende galt at staten skal oppmuntre til å velge en slik økonomisk tilværelse.

Det er de mest marginaliserte familiene som taper mest på å bli hjemme. Kontantstøtten hindrer kvinner med innvandrerbakgrunn i å komme seg ut i jobb, og bidrar til at barn som burde vært i barnehagen, ikke er der. Familier med innvandrerbakgrunn har vært og er fortsatt sterkt overrepresentert blant dem som velger kontantstøtte. Regjeringen med FrP i spissen har forsøkt å bøte på problemet med et krav om fem års botid for å få rett på ordningen. Å innføre første- og annenrangsborgere i velferdsstaten fordi et velferdsgode fungerer dårlig, er en farlig vei å gå. Svaret på kontantstøttens utfordringer bør være å fjerne den.

Svaret på kontantstøttens utfordringer bør være å fjerne den

Høyres programkomité har nå foreslått nettopp det, og det skal de ha ros for. Staten bør ikke betale for en ordning som direkte motvirker likestilling og inkludering. Flertallet i mitt eget parti klamrer seg fortsatt til ideen om at det er viktig å kunne velge bort arbeid og barnehage til fordel for en luselønn uten rettigheter. Ideen er egentlig velment: Tid med familien handler om livskvalitet, og livskvalitet kan være viktigere enn hensynene til både yrkeslivet, arbeidslinja og samfunnsøkonomien.

Problemet er at MDGs omfavnelse av kontantstøtten mangler en forståelse av hvem som faktisk bruker den, og hvordan den påvirker forskjellene i Norge. Det vil alltid være en høyt utdannet, norsk pappa som kan stå frem og fortelle om hvor verdifullt det var for ham å kunne velge mer tid med barna. I debatten om kontantstøtte må vi huske at han ikke er representativ for kvinnene som velger hjemmet, og som lever med konsekvensene i form av lavere inntekt og løsere tilknytning til arbeidslivet i årevis etterpå. Vi må også huske at barna som kunne hatt størst nytte av det fantastiske tilbudet barnehagen gir, risikerer å gå glipp av det.

Staten bør ikke betale for en ordning som direkte motvirker likestilling og inkludering

Siden kontantstøtten ble innført har andelen mottakere av den sunket kraftig. Det har skjedd samtidig som Norge har hatt en storstilt utbygging av barnehageplasser, og det tyder på at de aller fleste familier foretrekker barnehage hvis de får plass. En betydelig andel av dem som mottar kontantstøtte, er faktisk familier som venter på barnehageplass. Et mer treffsikkert tiltak kunne derfor vært å innføre en ventestøtte som forutsetter at man har søkt om plass.

De siste åtte årene har seks offentlige utvalg anbefalt å skrote kontantstøtten. Familiepolitikken handler om enkeltfamilier, men den handler også om strukturer i samfunnet. Vi skal bygge strukturer som gjør at kvinner jobber, at innvandrere jobber og at barn får like muligheter til å lære språk fra en tidlig alder. Kontantstøtten bidrar til det motsatte, og skaper derfor større problemer enn den løser.