Kultur er ikke pynt – det er samfunnets grunnmur

Regjeringen har lagt fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026. For mange i kunst- og kultursektoren vekker det dessverre liten entusiasme. I en tid hvor kulturens rolle for fellesskapet, demokratiet og velferden burde stå høyere på dagsorden enn noen gang, viser budsjettet at kultur fortsatt behandles som en utgiftspost – ikke som en investering i mennesker, fellesskap og framtid.

For Creo – som organiserer kunstnere, pedagoger og kulturarbeidere i hele landet – er signalene i budsjettet på noen områder positive, på andre bekymringsfulle. Kulturens andel av statsbudsjettet fortsetter å synke, til tross for klare politiske løfter om det motsatte. Samtidig uteblir oppfølgingen av vedtatte tiltak som Musikeralliansen, det frie feltet svekkes, og kunstnere og frilansere står fortsatt uten grunnleggende trygghet i arbeidslivet.

Kulturandelen faller

Siden 2005 har de rød-grønne partiene hatt et felles mål: én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det var et løfte om å bygge et sterkt, mangfoldig og inkluderende kulturliv i hele landet. Og det var ikke bare retorikk – målet ble faktisk nærmet seg: i budsjettforslaget for 2014 var kulturandelen oppe på 0,993 prosent, ifølge Creos beregninger.

Men siden den gang har kurven pekt feil vei. I saldert budsjett for 2025 var andelen 0,829 prosent.

Nå foreslår regjeringen 0,818 prosent – en ny nedgang.

For mange høres dette kanskje marginalt ut, men i kroner og øre betyr det flere millioner mindre til kultur hvert eneste år. Det betyr færre arbeidsplasser, mindre mangfold og svakere tilbud for publikum. Det betyr at orkestre, teatre og museer må kutte i aktivitet, og at frilanskunstnere må leve med stadig større usikkerhet.

I vår vedtok LOs kongress at minst én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det er et vedtak vi fullt og helt stiller oss bak. Kulturens andel av budsjettet er et uttrykk for samfunnets prioriteringer – og akkurat nå prioriteres ikke kulturen høyt nok.

Musikeralliansen

I 2021 fikk Creo 1 million kroner til å utrede en Musikerallianse, etter modell fra Skuespiller- og Danseralliansen. Hensikten var å sikre frilansmusikere mer stabile arbeidsvilkår, tryggere inntekter og bedre tilgang til kompetanse og nettverk.

Utredningen ble levert til Kulturdepartementet våren 2022, og året etter bevilget Stortinget 3 millioner kroner til oppstart. Musikeralliansen AS ble etablert, styret kom på plass, daglig leder ble ansatt, og de første stillingene står klare til å lyses ut.

Prosjektet er et direkte svar på Hurdalsplattformens mål om å «leggje til rette for fleire kulturarbeidsplassar og kompetansemiljø over heile landet». Det er bred politisk enighet om at en musikerallianse er et viktig og framtidsrettet tiltak.

Derfor er det både overraskende og skuffende at regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 ikke inneholder midler til å videreføre alliansen. Et enstemmig Storting ba i 2023 om en oppstart av Musikeralliansen.

Nå risikerer prosjektet å stoppe før det virkelig har fått starte.

Creo ber derfor Stortinget om å sette av minst 5 millioner kroner til videre drift av Musikeralliansen i statsbudsjettet for 2026. Det handler ikke bare om musikerne – det handler om hele musikkfeltets bærekraft, om kvalitet, om kulturarbeidsplasser og om å ta vedtatte kulturpolitiske ambisjoner på alvor.

Det frie feltet

Både det frie kunstfeltet og de etablerte musikk- og scenekunstinstitusjonene står nå i en krevende situasjon. Mange institusjoner sliter med å dekke kostnadene, blant annet som følge av de såkalte ABE-kuttene (avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt) fra forrige regjering, og fordi inntektene ikke holder tritt med pris- og lønnsveksten.

Når budsjettene ikke justeres for faktiske kostnader, rammer det både arbeidsplasser og publikumstilbud. Det trengs mer enn prisjustering – det trengs en reell styrking. Heldigvis har noen av institusjonene denne gangen fått gode påplussinger, mens andre – som Arktisk Filharmoni – fikk et kutt på rundt 8 prosent.

Også Norsk kulturfond, som er avgjørende for det frie feltet, får i årets forslag en økning på kun 1,73 prosent – langt under pris- og lønnsvekst. Det skjer samtidig som søkertallet øker kraftig. Resultatet er at færre kunstnere får støtte, og at store deler av den uavhengige kulturproduksjonen i Norge trues.

Kulturfondet er ryggraden i et fritt og uavhengig kunst- og kulturliv.

Creo ber derfor regjeringens budsjettpartnere sørge for en substansiell økning i bevilgningene til fondet – og dermed også sikre kunstnerisk mangfold og tilgjengelighet i hele landet.

Kunstnernes rettigheter

Kunstnernes rett til egne verk og prestasjoner er under økende press – ikke minst i møte med den raske utviklingen innen kunstig intelligens. Vi ser nå at KI-teknologi brukes til å generere musikk, bilder og tekst uten at de opprinnelige skapernes rettigheter respekteres eller kompenseres.

Creo ber Stortinget og regjeringen ha et særlig fokus på å sikre kunstnernes opphavsrett og retten til rimelig vederlag. De kollektive rettighetsorganisasjonene TONO og Gramo spiller her en helt sentral rolle, og deres posisjon må styrkes, ikke svekkes.

Fond for utøvende kunstnere er også en viktig del av infrastrukturen som sørger for at kunstnere får rettferdig betaling for sitt arbeid. I møte med den teknologiske utviklingen må kunstnernes rettigheter ikke bli en salderingspost – de må være en grunnstein.

Frilansere må få trygghet

Kunst- og kulturfeltet er i dag preget av stor grad av frilansarbeid og selvstendig næringsvirksomhet. Mange kunstnere har ikke noe valg – de tvinges til å fakturere som enkeltpersonforetak for å få oppdrag. Dermed mister de rettigheter som trygdeytelser, sykepenger og pensjon, og står utenfor arbeidsmiljølovens vern.

Vi setter pris på at endringene i arbeidsmiljøloven i 2024 tydeliggjorde skillet mellom arbeidstaker og selvstendig næringsdrivende, slik at flere kunstnere nå kan bli klassifisert som arbeidstakere. Men loven har liten verdi dersom den ikke etterleves. Det må sikres reell oppfølging og kontroll.

Samtidig er det mange kunstnere som reelt sett er selvstendige næringsdrivende – og som derfor må få bedre sosiale ordninger. Regjeringen skriver i budsjettet at dagens ordninger er gode nok. Det er vi sterkt uenige i. Dette bryter med løftene i Hurdalsplattformen om å «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende».

Creo mener at sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende må økes til 100 prosent fra 17. sykedag. Det er et enkelt, målrettet og rettferdig tiltak som vil utgjøre en stor forskjell for mange.

Vi ber også om at det etableres pensjonsopptjening på statlige arbeidsstipend. Staten betaler arbeidsgiveravgift for stipender og gir trygderettigheter, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening. Det er en urettferdighet som enkelt kan rettes opp.

Eget NAV-kontor for kulturarbeidere

For mange kunstnere og kulturarbeidere oppleves NAV-systemet som en labyrint. Regelverket er ikke tilpasset kombinasjonsinntekter, syklusøkonomi og sesongbaserte arbeidsformer. Resultatet er at mange faller mellom ordninger de burde hatt rett på.

Creo, sammen med flere organisasjoner, har derfor foreslått å etablere et eget NAV-kontor med spesialkompetanse på selvstendig næringsdrivende og kultursektoren. Dette krever i hovedsak vilje og organisering – ikke økte midler – og vil bidra til bedre rådgivning, trygghet og rettssikkerhet for tusenvis av mennesker.

FAFO-rapporten Rettssikkerhet for personer med kombinasjonsinntekter viser tydelig behovet for et slikt tiltak. Det er på høy tid at myndighetene følger opp.

Et sterkere Arbeidstilsyn

Creo støtter regjeringens satsing på et styrket Arbeidstilsyn i kampen mot useriøse aktører, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Samtidig må vi påpeke at kultursektoren i liten grad har vært en del av denne innsatsen, til tross for at den har mange av de samme utfordringene: løse tilknytningsformer, uforutsigbare kontrakter og økende internasjonalisering.

Vi ber derfor om at en del av styrkingen av Arbeidstilsynet rettes inn mot kultursektoren – slik at også våre medlemmer får et arbeidsliv der lovverket følges og rettighetene ivaretas.

Kunstfaglige utdanninger under press

Et levende kulturliv forutsetter sterke kunstfaglige utdanningsinstitusjoner. Likevel ser vi nå en utvikling som truer nettopp disse miljøene.

Fra 2025 ble det innført vesentlige endringer i finansieringen av universiteter og høyskoler, hvor antallet finansieringskategorier ble redusert fra seks til tre. Konsekvensen er at nye studieplasser i kunstfag får langt lavere grunnfinansiering enn før.

Et eksempel: En studieplass ved Norges musikkhøgskole vil nå finansieres med ca. 93 000 kroner – mot 206 000 tidligere. Det er en dramatisk reduksjon som svekker muligheten til å utvikle nye fagområder, for eksempel innen musikkteknologi, sjangermangfold eller musikk og helse.

Dette har allerede fått konkrete konsekvenser: Akademiet for Scenekunst ved Høgskolen i Østfold er lagt ned, og kirkemusikerutdanningen ved NTNU er satt på pause.

Creo er dypt bekymret for utviklingen, og ber Stortinget ta et særlig hensyn til den avgjørende rollen de kunstfaglige institusjonene spiller for norsk kultur- og samfunnsliv. Midler må settes av for å gjenopprette studier som er blitt lagt ned som følge av denne finansieringsendringen.

Barn og unges møte med kunst

En av de viktigste investeringene vi kan gjøre for framtiden, er å sikre alle barn tilgang til kunst og kultur. Kulturskolen spiller her en nøkkelrolle, men er fortsatt for dyr og for lite tilgjengelig mange steder.

Regjeringen må derfor styrke kulturskolene, og samarbeide tett med Norsk kulturskoleråd for å sikre at alle barn som ønsker det, får mulighet til å delta.

Skolen må også ta sin rolle som kulturformidler på alvor. Det er positivt at regjeringen vil satse på en mer praktisk og variert skole, men det hjelper lite når mange lærere i musikk og kunst- og håndverkfag underviser uten fagutdanning.

Det må innføres kompetansekrav på linje med andre fag – minst 30 studiepoeng på trinn 1–7 og 60 på ungdomstrinnet. Det vil løfte kvaliteten, motivasjonen og statusen til de estetiske fagene – og sikre at barn får møte kunst og kulturformidling av høy kvalitet.

Forsvarets musikk

Forsvarets musikk (FMUS) er ikke bare militærmusikk – det er en levende del av Norges musikkhistorie og kulturarv. Korpsene bidrar til å bygge bro mellom Forsvaret og sivilsamfunnet, og er en viktig del av landets totale kulturelle infrastruktur.

Det er derfor gledelig at regjeringen foreslår en videreføring av styrkingen som kom i 2025, med en økning på ni prosent. Samtidig må vi sikre at FMUS får stabile rammer og en organisering som gir forutsigbarhet.

Et sterkt Forsvarets musikk er også et sterkt norsk kulturliv.

Kulturen må få plass

Kultur er ikke pynt. Det er ikke noe vi kan legge til når alt annet er betalt. Kultur er et grunnleggende uttrykk for hvem vi er – og en forutsetning for demokrati, fellesskap og menneskelig utvikling.

Derfor må kulturpolitikken løftes ut av symbolikken og inn i den reelle samfunnsplanleggingen.

Én prosent av statsbudsjettet til kultur er ikke et luksuskrav – det er en investering i framtida.

Når regjeringen legger fram et budsjett som reduserer kulturandelen, lar være å følge opp vedtatte tiltak, og ikke sikrer kunstnerne grunnleggende trygghet, sender det et tydelig signal om prioritering. Vi håper Stortinget vil sende et annet.

Det er på tide å vise at Norge mener alvor med å være en kulturnasjon – ikke bare i festtalene, men i handling og budsjett.