Mer Kardemomme by i kommentarfeltene, takk

Det har snart gått en uke siden generalsekretær i AUF, Halvor Endrerud, erklærte i et innlegg på Facebook at nok er nok. Gjennom våren har AUF gjennomgått mer enn 30.000 meldinger på sosiale medier rettet mot leder Gaute Skjervø. Mange av dem fra det mørkeste mørket man kan tenke seg. En av dem lød «Han burde gå med rustning. Voldsalarm stopper ikke kuler». Mer orker jeg ikke å gjengi.

Det er vanskelig å se for seg hvordan det må være at folk forherliger vold mot deg og din familie. Men Skjervø er ikke alene om å motta hets, hat og trusler som politiker. Politihøgskolens rapport fra tidligere i år viser at rundt 40 prosent av norske politikere har opplevd direkte eller indirekte trusler eller andre alvorlige hendelser.

 Saken burde være enkel for Listhaug: Vi skal aldri akseptere hets eller trusler på det nivået Gaute Skjervø har mottatt.

PST tok raskt rollen som politimester Bastian

Det som kom fram blant de 30.000 meldingene mot Skjervø, var likevel av en slik ekstrem karakter at det har preget samfunnsdebatten den siste uken.

Og det har til tider vært som å overvære en oppsetning av Kardemomme by. PST tok raskt rollen som politimester Bastian – den greie «kan vi ikke bare være snille med hverandre, så trenger ikke jeg å bruke makten jeg har»-myndighetspersonen. For kort tid etter at varslene ble sendt inn til PST, kom meldingen om at saken var henlagt. Nøyaktig hva som lå bak beslutningen til PST, er det vanskelig å skjønne. Men det er verdt å merke seg at det er en svært høy terskel for å dømme noen for hatytringer mot politikere, ettersom kritikk av maktpersoner vernes særlig av ytringsfriheten.

I en mer formanende posisjon fant vi derimot Ola Svenneby i rollen som Tante Sofie, som i denne konteksten for mange ble en helt i historien. I et Facebook-innlegg slo Svenneby ring om sin politiske motstander Skjervø. Han tegnet opp en tydelig strek og ba folk om å skjerpe seg. Innlegget ble raskt publisert som en VG-artikkel. Senere kom det pushvarsler fra flere store medier, etterfulgt av en debatt på NRKs Politisk kvarter mot FrPs Jon Helgheim.

Hvor har egentlig FrPs partileder Sylvi Listhaug vært?

Hos NRK spurte Svenneby hvorfor ikke FrP tok sterkere avstand fra hetsen mot Skjervø. Helgheim var så lite overbevisende at Dagens Næringsliv på lederplass senere karakteriserte den manglende støtten fra FrP som «patetisk». Og hvor har egentlig FrPs partileder Sylvi Listhaug vært? Fortjener ikke voldsforherligelse og hylling av 22. juli-terroristen en tydelig fordømmelse, særlig med tanke på at hun selv er hovedpersonen i grupper hvor flere av disse meldingene er delt?

Det er enkelt å reagere på hets når den rammer noen vi liker eller er enige med. Men langt mer effektivt er det når man gir beskjed til egne politiske støttespillere om at retorikken er for grov og hatet for heftig. Derfor hadde vi trengt at Listhaug hadde markert for sine støttespillere at selv om hun ønsker å vinne valg over AP, så skal det ikke skje til lyden av hets og trusler.

Hva kan vi gjøre for å roe gemyttene?

Det er klart; politikk er motsetninger, meningsbrytning, debatt og harde prioriteringer. Vi må tåle frustrasjon. Vi må tåle at sinte innbyggere til tider slenger ut av seg eder og galle mot maktpersoner når de kjenner vekten av vedtak på skuldrene – enten det er nedlagte skoler eller kutt i stønader. Denne saken burde likevel være enkel for Listhaug: Vi skal aldri akseptere hets eller trusler på det nivået Gaute Skjervø har mottatt. På samme måte som truslene mot hennes partifelle Simen Velle tidligere i vår var fullstendig uakseptable.

Hvordan vi som samfunn reagerer på den siste ukens eksempler på hets og trusler, har noe å si for hvor veien går videre. Så hva kan vi gjøre for å roe gemyttene?

Det enkleste men likevel så ubehagelige, er at vi alle bør ta rollen som Tante Sofie når vi ser hat og trusler på nett. Både når den kommer fra meningsmotstandere, men særlig når den kommer fra meningsfeller. For å låne deler av et sitat fra Torbjørn Egners forfatterkollega i Sverige: Vi må stå opp mot hets, hat og trusler «ellers er man ikke et helt menneske, men bare en liten lort».

Men det er naivt å tro at dette alene vil stoppe hatet og truslene. Vi må forstå hvor dette hatet kommer fra, og hva som forer det.

Jeg er redd Tobias vil melde om mørkere skyer i horisonten

Det er lite fristende å strekke ut en hånd til dem som skriker om vold. Men jeg mistenker at det er avmakt som ljomer bak mange av truslene. Og det burde vi evne å forstå, samtidig som vi drar opp grensene. Det kan politikere bare gjøre gjennom å lytte til folk, forstå hvorfor de er frustrerte og svare på problemene de står i, og bekymringene de har.

Om det bare er FrP som stilltiende aksepterer dagens retorikk, som gir dem forståelse, er jeg redd Tobias vil melde om mørkere skyer i horisonten. Særlig for politikere som vil kunne leve et liv uten hemmelig adresse. Men også for det norske demokratiet, som trenger at folk orker å påta seg tillitsverv.

Teksten er skrevet før det tragiske angrepet på en skole i Fagersta i Sverige fredag, der en ung mann med høyreekstreme holdninger drepte en 17-åring og skadet tre andre. Det er mye vi ikke vet om skoleangrepet i Fagersta, men mye tyder på at vi har fått atter et eksempel på at glorifseringen av vold på nett kan bidra til handlinger med dødelig utgang.