FOTO: Javad Parsa/NTB

Nå må vi ta grep om datasentrene

Statnett har trykket på pauseknappen. Inntil videre får ikke datasentre reservere ny nettkapasitet. Regjeringen bør bruke tiden godt. 

Det var samme mandag morgen som det ble avdekket mistanke om at sjefen for det globale databrikke-selskapet Nvidia var lokket inn i en honningfelle, at energiministeren og digitaliseringsministeren holdt en pressekonferanse.

Nvidia, som inntil nylig var verdens mest verdifulle selskap, leverer databrikker til bruk i kunstig intelligens. Graphical Processing Units (GPUer), der Nvidia er den dominerende aktøren, utgjør en stadig større del av regnekraften i moderne datasentre. Og som følge av veksten i kunstig intelligens, har etterspørselen etter digital infrastruktur, kraft og nett skutt i været.

Behovet for datasentre er globalt. Ved siden av å skape klondyke-stemning på børsene, inngår den digitale infrastrukturen i den geopolitiske konkurransen om teknologi, innovasjon og suverenitet.

Det er ikke rart at datasentrene kommer hit.

EU har ambisjoner om å tredoble unionens datasenterkapasitet innen 2035. Mye av trykket forventes å være rettet mot de nordiske landene. Norden har kortere nettkøer og lavere strømpriser enn andre europeiske land. Videre har vi en høy andel av fornybar energi i kraftsystemet, tilgang på areal og mindre behov for kjøling grunnet kaldt klima. Den politiske situasjonen og rammebetingelsene er relativt stabile. Da er det ikke rart datasentrene kommer hit.

En drøy halvtime før pressekonferansen annonserte Statnett at de ville innføre en midlertidig stans i kraft til datasentre.

Nå ville regjeringen også handle, lød det så fra energiminister Terje Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen.

Energiminister Terje Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen holder pressekonferanse om datasenter og kraft.
Nå vil energiminister Terje Aasland og digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen også handle. Det er aldri for sent å snu. Her fra pressekonferanse om datasenter og kraft. Foto: skjermdump/regjeringen.no

Arbeiderpartiet skal jobbe frem en konsesjonsordning for datasentre. Hva ordningen vil omfatte, er ennå ikke klart. Helt eksplisitt er sikkerhet og beredskapshensyn blitt trukket frem som formål ved den varslede konsesjonsordningen.

Det er verdt å nevne at Arbeiderpartiet over lang tid har avvist og stemt imot slike forslag på Stortinget. Men så er det heller aldri for sent å snu.

Regjeringen gjør uansett klokt i å utnytte tenkepausen som Statnett nå har gitt dem. Omfanget av datasenteretableringer som står i kø for å knyttes til det norske nettet, er nå så voldsomt at det går på bekostning av alt annet. Det forsinker og fortrenger elektrifisering og utslippskutt, som er helt nødvendig for å nå norske klimamål.

Nettsituasjonen er allerede kritisk flere steder i Norge.

Etter klimaloven skal Norge være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det betyr at vi skal ha kuttet utslipp med 90-95 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

En vesentlig del av Norges klimagassutslipp kommer fra bruk av fossil energi. Det gjelder i transportsektoren, i olje- og gassektoren og i fastlandsindustrien. Mange av disse utslippene skal kuttes ved elektrifisering, og det avhenger av tilgang på kraft og nett.

Nettsituasjonen er allerede kritisk flere steder i Norge fordi etterspørselen etter strøm har økt raskere enn utbyggingen av strømnettet. Lange tilknytningskøer bidrar til økte ventetider for nye industriprosjekter, og mange regioner opplever begrenset kapasitet i strømnettet.

I dag opptar datasenterindustrien mye plass i nettkøen. Sammenlagt utgjør reservert og køsatt kapasitet til datasentre mer enn 13 GW. Dette gjør datasentre til den største enkeltdriveren av etterspurt nettkapasitet i Norge. De ber om drøyt 60 prosent av nettkapasiteten. Da er det lite plass til alt annet.

Enkelte datasenterprosjekter kan være dobbeltregistrert eller vil ikke bli realisert, men det er et sidespor. Den internasjonale etterspørselen etter datasentre er uansett enorm.

Dersom nytt kraftforbruk fra datasentre ikke ledsages av ny fornybar produksjon, vil resultatet bli en strammere kraftbalanse og høyere strømpriser.

Datasentre er en av forbruksgruppene med raskest vekst i strømforbruket de siste årene. Fra 2022 til 2025 ble kraftforbruket til datasentre i Norge nærmest firedoblet, fra 0,82 TWh til 3,14 TWh .

Anslagene og prognosene for fremtidig kraftforbruk til norske datasentre spriker, blant annet som følge av usikkerhet rundt veksten i kunstig intelligens.

Dersom nytt kraftforbruk fra datasentre ikke ledsages av ny fornybar produksjon, vil resultatet bli en strammere kraftbalanse og høyere strømpriser. Da blir også elektrifisering, utslippskutt og industriutvikling dyrere.

Det haster å få på plass endringer som gir en bedre regulering av datasentrene.

Akkurat nå er det flere forslag som ligger til behandling på Stortinget, og det er uvisst hva som kan få flertall. Regjeringen har signalisert at den vil ta grep ved å åpne for en konsesjonsordning, men forslaget er fortsatt både umodent og svevende.

Det er flere argumenter for en mer sentralisert og tverrfaglig behandling av datasentre. Blant annet mangler mange kommuner kunnskap og forutsetninger for å regulere datasenteretableringer på en helhetlig og bærekraftig måte.

Dersom nytt kraftforbruk fra datasentre ikke ledsages av ny fornybar produksjon, vil resultatet bli en strammere kraftbalanse og høyere strømpriser. Foto: Sonneveld/Unsplash

Datasentre konkurrerer om samme begrensede nettkapasitet som alle andre, men har langt større forutsetninger for eksplosiv vekst og kan lokaliseres nærmest hvor som helst. Gitt en knapphet på nett og kraft, bør vi ha en formening om hvilke prosjekter som skal prioriteres først.

Norge har alle forutsetninger for å bygge den digitale infrastrukturen samfunnet trenger uten å svekke mulighetene for annen industri, klimakutt og god forvaltning av våre felles naturressurser.

Men da haster det å få på plass endringer som gir en bedre regulering av datasentrene, slik at det ikke går på bekostning av absolutt alt det andre vi skal drive med.