Norgespris kan bli både grønnere og mer rettferdig

Det er gode grunner til at Norgespris ble innført. Kraftprisene har blitt mer uforutsigbare, og strøm er ikke et vanlig forbruksgode som folk uten videre kan velge bort. Boligen må varmes opp, maten må tilberedes og hverdagen må fungere. En sosial energipolitikk kan derfor ikke begrense seg til å kun fortelle husholdningene at markedet må få virke.

Svaret på dette ble Norgespris, og ordningen har fått stor oppslutning i områdene der strømprisene har vært høyest.

Denne tryggheten bør bestå. Men hvordan støtten utdeles, mener jeg bør endres, både for å ivareta norsk natur, omstille Norge og fordele støtten bedre.

WWF foreslår derfor en forbruksuavhengig Norgespris.

Dagens Norgespris gir mest støtte til dem som bruker mest strøm. Når markedsprisen overstiger den faste prisen, vokser den statlige støtten for hver kilowattime som forbrukes. En husholdning med stor bolig, høyt strømforbruk og fritidsbolig kan dermed få langt mer støtte enn en familie som bor trangt, har lavere inntekt og allerede bruker lite strøm.

Dette er prinsipielt vanskelig å forsvare både fordelings- og miljøpolitisk. Når staten skjermer hver ekstra kilowattime fra markedsprisen, blir det mindre lønnsomt å etterisolere, installere varmepumpe, produsere solkraft eller flytte forbruk til timer der kraftsystemet er mindre belastet. Den som reduserer forbruket, sparer bare den lave, regulerte prisen. Samtidig øker presset for mer kraftproduksjon og nettutbygging, med de naturinngrepene dette kan føre med seg.

 

Fordel støtten på mennesker, ikke kilowattimer

WWF foreslår derfor en forbruksuavhengig Norgespris. Når spotprisen i et prisområde overstiger et politisk fastsatt nivå, kan staten beregne det samme totale støttebeløpet som i dagens ordning. Men i stedet for å subsidiere hver kilowattime, fordeles pengene som et grunnbeløp per husholdning, med et tillegg for ekstra husholdningsmedlemmer. Husholdningene betaler fortsatt spotprisen for strømmen de bruker, men støtten blir ikke redusert dersom de bruker mindre.

En bedre Norgespris må kombineres med en langt sterkere satsing på ulike energitiltak.

En familie som etterisolerer boligen, installerer varmepumpe eller legger solcellepaneler, beholder derfor hele utbetalingen og får samtidig en lavere strømregning. Det samme gjør husholdningen som senker forbruket eller flytter elbilladingen til et rimeligere tidspunkt. Og den som ikke har mulighet til å gjennomføre slike tiltak, får fortsatt støtte mot høye priser.

Modellen bør imidlertid avgrenses til primærboliger. Det er vanskelig å begrunne at staten skal subsidiere strømforbruket for fritidsboliger gjennom en omfattende velferdsordning. Regjeringens egne tall viser at 83 prosent av hyttene i Sørvest-Norge hadde bestilt Norgespris ved utgangen av september. Pengene bør heller brukes til å beskytte folks hjem og hjelpe husholdninger som i dag mangler økonomi til å redusere energibruken.

 

En grønn reform må også være sosial

En omlegging må utformes slik at ingen faller mellom ordningene. Husholdninger i dårlig isolerte boliger, kalde områder eller med særskilte energibehov kan ha et høyt nødvendig forbruk. De må møtes med målrettet investeringsstøtte, ikke bare generelle oppfordringer om å bruke mindre strøm. Dette er en viktig grunn til at vi også sterkt anbefaler at regjeringens foreslåtte kutt i Enovas programmer til blant annet slike formål, reverseres.

Støtten bør dessuten utbetales samtidig med strømregningen. En husholdning kan være sikret en god årsinntekt og likevel mangle penger til å betale en ekstraordinær høy regning før kompensasjonen kommer.

Forslaget til statsbudsjett gjør Norgespris til en aktuell sak allerede i høstens forhandlinger.

En bedre Norgespris må kombineres med en langt sterkere satsing på ulike energitiltak. Støtteordningene må nå leietakere, borettslag, lavinntektsfamilier og mennesker som ikke kan legge ut store beløp på forhånd.

Det offentlige bør også ta en større del av omstillingen. Skoler, sykehjem, kommunale boliger og andre offentlige bygg har et betydelig potensial for lavere energibruk og solkraftproduksjon på tak. Investeringer her gir lavere driftsutgifter, mindre kraftbehov og penger som kan brukes på velferd framfor strømregninger. Slike energitiltak vil også styrke beredskapen betraktelig i Norge.

 

Et mulig fellesprosjekt for sentrum–venstre

Forslaget til statsbudsjett gjør Norgespris til en aktuell sak allerede i høstens forhandlinger. Regjeringen foreslår en høyere fastpris, mens Rødt og Senterpartiet allerede har kritisert forslaget for å gjøre ordningen mindre gunstig. Vi mener altså at diskusjonen ikke bare bør handle om den faste prisen skal være 40 eller 45 øre. Det vi heller oppfordrer de fem partiene til å diskutere, er hvordan milliarder av fellesskapets penger kan gi størst mulig trygghet og mest mulig rettferdig omstilling.

Trygghet og grønne prissignaler er ikke motsetninger.

Her kan alle fem partier ende opp med felles seire: For det første vil en forbruksuavhengig modell sikre forutsigbarhet for husholdningene. For det andre vil pengene fordeles mer sosialt. For det tredje vil vanlige husholdninger skjermes for svingende priser. For det fjerde belønner ordningen energisparing og reduserer behovet for nye naturinngrep. Og for det femte vil en omlegging stimulere til en god boligstandard i hele landet.

Trygghet og grønne prissignaler er ikke motsetninger. En forbruksuavhengig Norgespris kan gi oss begge deler.