Stillheten fra mange av verdens ledere før stormingen av Capitol Hill var øredøvende. Blant dem som har tatt i Trump med silkehansker fram til i går, er vår egen statsminister Erna Solberg.
In the end, we will remember, not the words of our enemies, but the silence of our friends.
Martin Luther King
Onsdagens kuppforsøk var forberedt og initiert av Donald Trump, og burde ikke overraske noen. Dette har han jobbet for lenge.
Det er deprimerende lite sjokkerende at Trumps trofaste fans fulgte sin presidents ordre om å marsjere mot sitt eget lands parlament, for å hindre de folkevalgte i å godkjenne et legitimt valg. De er blitt fortalt, igjen og igjen, av sin egen president og et overveldende flertall i hans parti, at valget er «stjålet» fra dem. De har blitt oppfordret til å stå klare, og de har tidligere fått støtte av Trump for voldelige handlinger ved en rekke anledninger.
Statsminister Erna Solberg har ikke sagt det høyt. I fire år har hun og mange andre statsledere vært stille.
Ord teller, sa Jonas Gahr Støre onsdag, som han har sagt mange ganger tidligere når Donald Trump blir diskutert. Han tok sterk avstand fra Trump, noe han har gjort tydelig siden før presidenten ble valgt.
Samme dag kom også Norges regjering på banen. Erna Solberg holdt torsdag en egen pressekonferanse der hun omtalte det som skjedde i Washington som «ledelsessvikt» og «helt uakseptabelt».
Utenriksminister Ine Eriksen Søreide satt på politisk kvarter, og kunne fortelle alle som ville høre at både hun og regjeringen tok avstand fra Trump, og i grunnen hadde gjort det hele tiden. I rettferdighetens navn er det sikkert helt sant at både hun, Erna Solberg og de aller fleste i Høyre synes Trump er farlig. Men statsminister Erna Solberg har ikke sagt det høyt. I fire år har hun og mange andre statsledere vært stille. Hvis ord betyr noe, betyr også fravær av ord noe.
Det Erna Solberg derimot har sagt om Trump er blant annet: «Han var opptatt av å være hyggelig og vennlig. Jeg fikk ikke noe annet inntrykk av ham enn at det var en normal mann med sans for humor som jeg møtte.»
Han var opptatt av å være hyggelig og vennlig. Jeg fikk ikke noe annet inntrykk av ham enn at det var en normal mann med sans for humor som jeg møtte
Disse ordene falt etter statsministerens møte med Trump i det hvite hus for bare litt over to år siden. Mye tyder på at Trump også opplevde møtet som svært positivt, for rett etter kom han med uttalelsen i et møte om at han gjerne ville ha folk fra Norge til USA, i stedet for alle menneskene fra «shithole countries» i Afrika og Haiti.
Vårt samarbeid har vokst under denne perioden
Selv etter at det ble klart at Biden hadde vunnet valget i november, mens Trump var i full gang med å underminere det demokratiske valgresultatet, var Erna Solberg svært forsiktig i sin omtale av Trump, og sa ting som like gjerne kan tolkes positivt som negativt: «Vi har samarbeidet godt med de viktige kjerneområdene vi har hatt med Trump og hans administrasjon. Det er klart at Trump er en annerledes politiker. Han har dyrket overraskelsen og uforutsigbarheten. Men vi har opplevd at på de viktigste samarbeidsområdene vi har med USA, nemlig på sikkerhetsområdet, så har vårt samarbeid vokst under denne perioden.».
Hvis målet er sterk kritikk og å vise at du tar avstand fra noe farlig, ville de fleste av oss kanskje ikke valgt akkurat de ordene.
Solbergs uttalte holdning til Trump har helt fra starten vært relativt positiv. Før presidentvalget i 2016 uttalte statsministeren at hun trodde Donald Trump ville ta ansvar internasjonalt dersom han vant presidentvalget i USA.
«Vi skal ikke være overvettes bekymret, for jeg tror at rollen vil gjøre noe» sa Solberg til TV2 den gangen.
Dette er bare noen av mange eksempler.
Norges forhold til USA er komplisert og delikat
Norges forhold til USA er komplisert og delikat. De er, enten vi liker det eller ikke, vår viktigste allierte. Det preger hvordan USAs ledere og deres handlinger omtales av sentrale norske politikere. Og stats- og utenriksministere er ikke politiske kommentatorer, som løpende skal synse i vei om andre lands statsledere.
Men ikke alle har lagt seg på Solbergs linje, verken ute eller hjemme. Danmarks sosialdemokratiske statsminister Mette Fredriksen sa tydelig fra da Trump ville kjøpe Grønland, selv om hun leder et NATO-land, det kostet henne et statsbesøk og hun fikk krass kritikk fra presidenten.
Svenskenes statsminister, Stefan Löfven, har også sagt klart i fra: «Jeg synes det er så ille. Jeg lurer på når det kommer til å stoppe. Finnes det noen bunn i det der? Det ser ikke slik ut. Hans kvinnesyn er jo helt forferdelig. Det er fullstendig ufattelig at en slik person i det hele tatt er en kandidat (til å bli president, red.anm.). Jeg begriper det ikke», sa Löfven til Expressen i oktober 2016.
Mette Fredriksen sa tydelig fra da Trump ville kjøpe Grønland, selv om det kostet henne et statsbesøk
Den svenske regjeringen har vært tydelig kritiske mot Trump ved flere anledninger, og da Løfven møtte Trump i det hvite hus i 2017, forsvarte han blant annet svensk integrerings- og innvandringspolitikk, og kritiserte Trumps nye, høye tollsatser på stål og aluminium. Også tidligere utenriksminister for Moderaterna, Carl Bildt, har kritisert Trump i sterke ordelag ved en rekke anledninger.
Tysklands Angela Merkel har nærmest gjort sin kritikk av Trump til et varemerke.
Mange norske politikere på venstresiden, som Audun Lysbakken og Bjørnar Moxnes, har vært dypt og åpent kritiske hele veien. Men også Ap-leder Jonas Gahr Støre har hatt en helt annen holdning enn Solberg, og med sju år på baken som utenriksminister, kan han neppe anklages for å ha et naivt eller uforsiktig forhold til Norges utenrikspolitikk.
Allerede i 2016 skrev Støre i Aftenposten: «Valget av Donald Trump som ny president i USA, overrasker og uroer. Som presidentkandidat har Trump truet med å senke terskelen for å bruke atomvåpen, trekke USAs støtte til allierte som Sør-Korea og Japan, starte handelskrig med Kina, bygge en mur mot nabolandet Mexico og å si opp klimaavtalen fra Paris. Han har uttalt seg nedsettende om kvinner, muslimer, funksjonshemmede og flere til.»
Valget av Donald Trump som ny president i USA, overrasker og uroer
Støre var også tydelig i sin kritikk av Trumps håndtering av Black Lives Matter-bevegelsens demonstrasjoner etter drapet på George Floyd, og han har kritisert den dårlige håndteringen av korona-pandemien i USA: «På toppen av det, har vi en president som ikke klarer å være en samlende figur, og som ikke har empati», sa Støre til Nettavisen.
Ine Eriksen Søreide hevdet i politisk kvarter dagen etter stormingen av Kongressen at også Erna Solberg hadde vært tydelig i sin kritikk av Trumps håndtering av Black Lives Matter-demonstrasjonene, men det er vanskelig å finne støtte for en noen slik kritikk i virkeligheten.
Ordene statsministeren brukte var: «Det er trist å se. Både de voldelige opptøyene, men også responsen til det.»
På oppfølgingsspørsmål fra VG om hun «ikke synes Trumps respons har vært god?», svarer Solberg: «Jeg synes det er viktig å bygge en bro for å få ned de voldelige hendelsene. Vi skal ikke lure oss til å tro at det ikke er grupper som bidrar til å øke voldsbruken som igjen legitimerer at politiet slår ned. Men det er også demonstrasjoner som er fredelige, som må få lov til å fortsette. Det er behov for å helle kaldt vann på en veldig aggressiv tilstand som har økt den siste tiden.»
På direkte spørsmål om hun ville fordømme Trump, avstår hun fra det, med kommentaren: «Jeg har ikke et behov for å møte polariserende diskusjoner med polariserende svar. Det man må gjøre i USA og andre steder, er å sikre at man bygger bro og forsøker å dempe konflikten.»
For å sette det som skjedde i går litt i perspektiv: Det er over 200 år siden Capitol Hill sist ble inntatt. Den gangen satte britene det amerikanske parlamentet i flammer under USAs frigjøringskrig. I går stormet altså flere tusen Trump-supportere inn på Capitol Hill etter oppfordring fra Trump. Det var ikke noe nytt i det Trump sa, det var bare en fortsettelse av hans pågående prosjekt. Fire mennesker ble drept. Hvor mange som ble skadet, er det ingen som vet.
Det er ingen grunn til å bli imponert av dem som har sittet stille i båten fram til nå og latt Trump dure fram, og som i dag roper opp og er sjokkerte
Det er bra med alle som nå tar avstand fra det som skjedde i går og Donald Trump. Det var et forferdelig angrep på demokratiet, og det er ingen tvil om at Donald Trump sitter med ansvaret for det som skjedde.
Men det er ingen grunn til å bli imponert av dem som har sittet stille i båten fram til nå og latt Trump dure fram, og som i dag roper opp og er sjokkerte. Enten de er republikanere, statsledere i andre land eller norske politikere. For det som skjedde i går, var ikke en enestående hendelse. Det er en varslet katastrofe.
De som ikke har sagt tydelig fra på veien hit, må leve med nettopp det, og stå for de valgene de har gjort. Også Erna Solberg
Og selv om Biden kommer til å bli innsatt som USAs 46. president om knappe to uker, er ikke problemene over. Arven etter Trump er et demokrati på randen, der millioner av mennesker tror på ville konspirasjonsteorier i stedet for det som faktisk er sant. Det er et land der en dødelig pandemi løper fullstendig løpsk, og der en historisk og institusjonalisert rasisme har hatt bedre kår de siste fire årene enn på svært lenge. Det er et land der én av ti av sier at det ville være «stor» eller «veldig stor» grunn til å bruke vold av politiske årsaker. Skremmende mange av dem har våpen.
De som ikke har sagt tydelig fra på veien hit, må leve med nettopp det, og stå for de valgene de har gjort. Også Erna Solberg.
Kommentarer