Uten evnen til å også unne andre partier politiske gjennomslag, og forsvare deres behov for å komme godt ut av et samarbeid, vinner heller ikke Arbeiderpartiet.
Valgresultatet 8. september var ikke bare et enormt valgresultat for Arbeiderpartiet og et nytt rødgrønt flertall på Stortinget. Det ga også en rekordoppslutning til Fremskrittspartiet, den største oppslutningen deres i historien. FrP er nå det største partiet på borgerlig side, og for første gang må et rødgrønt flertall forholde seg til en helt annen motstander enn tidligere.
Det vi må få til
I debattspaltene og i nyhetssakene siden valgresultatet har det vært mye snakk om hvordan Arbeiderparti-regjeringen skal navigere på Stortinget for å sikre flertall sammen med fire forskjellige partier. Jeg vil også si noe om dette, men aller først dette:
Det viktigste det rødgrønne flertallet må oppnå gjennom de neste fire årene på Stortinget er å ikke sikre grobunn for et enda større FrP og et sterkt, borgerlig flertall. Da er det særlig på to områder man er avhengig av å lykkes.
Trygg styring
For det første: Trygg, økonomisk styring.
Det er ikke bare i Arbeiderpartiets interesse å sikre at vanlige folk får bedre råd.
At det er ansvarlige budsjetter på Stortinget som demper prisveksten og gir folk mer å rutte med, handler også om å ikke rekruttere velgere over til høyresiden. Lykkes ikke venstresiden med å sikre den økonomiske politikken er det FrP som står på motsatt side og er det klareste alternativet. Ikke bare er det en oppskrift på borgerlig flertall, men det vil også gi en høyreside som vil gå lenger i innvandringspolitikken, anti-klimapolitikken, i å øke ulikhetene og svekke rettighetene for arbeidsfolk. Derfor er dette i interessene til det rødgrønne flertallet.
Alle skal med
For det andre: Å sikre samarbeidet med alle de rødgrønne partiene, også med Senterpartiet. Jeg har full forståelse for at SV, MDG og Rødt naturlig ser til Arbeiderpartiet. Akkurat nå er det regjeringspartiet som skal forhandle om budsjett og sikre flertall for dette i Stortinget. De fire partiene på venstresiden må likevel erkjenne at også Senterpartiet må med. Det kan ikke bare være en oppgave for Arbeiderpartiet å sikre, men noe som alle partier må være med og ta ansvar for.
Hva kan MDG gjøre for å finne flere fellesskap med Senterpartiet?
Hvilke saker er det SV kan vise at det er mulig å finne sammen med Senterpartiet om?
Å bygge tillit
Jeg har vært lokalpolitiker i Oslo-politikken de siste 10 årene, de fleste av dem i samarbeid med Raymond Johansen som byrådsleder. Da han overtok styringen av byen etter 18 år med Høyrestyre i Oslo og gikk inn i et historisk samarbeid med MDG, lærte han meg noe av det viktigste jeg har tatt med meg videre i politikken:
Man må ville hverandre vel.
Raymond forsvarte MDG, også innad i Arbeiderpartiet, selv om han visste at det kunne koste oss å gjøre det. Likevel bygget det tillit og samarbeidsrelasjoner som har vart i mange år etter. For Arbeiderpartiet som nå skal navigere i et mer variert, politisk landskap enn på lenge, vil jeg derfor lansere et viktig politisk begrep å ta med seg inn: Politisk empati.
Andres gjennomslag
Uten evnen til å også unne andre partier politiske gjennomslag, og forsvare deres behov for å komme godt ut av et samarbeid, vinner heller ikke Arbeiderpartiet.
Vår viktigste jobb er å være et raust og empatisk samarbeidsparti.
Mitt inntrykk er at dette også er noe det snakkes mest om akkurat nå.
Valget 8. september ga oss mulighet til å fortsette å styre Norge trygt i en urolig tid. Lykkes vi ikke vil FrP stå klare for å polarisere det politiske klimaet ytterligere og dra politikken ut mot ytterste, høyre flanke. De fem partiene har derfor alt å vinne på å lykkes med samarbeidet de neste fire årene. Det er et godt utgangspunkt for å brette opp ermene og komme i gang med jobben.
Kommentarer