Problemene med overturisme

Overturisme har vært et av trendordene som har kommet inn i vokabularet vårt de siste årene. Men det er mer enn bare et trendord. Det er en realitet med store konsekvenser for mennesker og miljø.

I år har det særlig blitt satt søkelys på overturismens problemer og konsekvensene den har for lokalsamfunn og miljømessig bærekraft. Lokalbefolkningen på steder som Barcelona, Mallorca, Venezia og Aten har uttrykt sin dype misnøye med den økende tilstrømningen av turister til hjemstedene deres.

Burde ikke lokalbefolkningen tross alt være glad for at folk besøker stedene deres?

Min kone og jeg tilbrakte en uke i Barcelona i juli, på et tidspunkt da folk protesterte mot turismen. Vi så ikke demonstrantene og ble heller ikke sprayet med vannpistoler, men vi så bannere på husene med påskriften «Barcelona er ikke til salgs».

Det ble umiddelbart klart for oss at dette var en del av en bølge av protester rettet mot overturisme som hadde satt sitt preg på byen og andre turistdestinasjoner.

Overturisme er et uttrykk for at et økende antall besøkende setter et stort preg på byer, tettsteder, pittoreske landsbyer, nasjonalparker, landemerker og landskap. Overturisme er i bunn og grunn for mange turister på ett sted til enhver tid. Det er et misforhold mellom en økende etterspørsel fra turister på den ene siden og kapasiteten til vertssamfunnene på den andre.

Selv om det er vanskelig å si hva som utgjør «for mange turister», er det litt enklere å se på de økonomiske, sosiale og miljømessige effektene av turismen. Mens mange steder gjerne vil ha flere besøkende for å få inn inntekter, er andre overfylte. På mange steder er de negative effektene av overturisme synlige. Dette har ført til at noen store byer og steder, som Barcelona, Firenze, Venezia og Aten, har innført tiltak for å begrense antallet turister, for eksempel forbud, bøter, avgifter og tidsluker. I noen tilfeller har det til og med vært kampanjer som har motvirket turismen.

Effektene er særlig synlige i boligmarkedet.

Hva er de underliggende problemene som har fått folk til å protestere mot turismen?

Burde ikke lokalbefolkningen tross alt være glad for at folk besøker stedene deres?

Burde de ikke være fornøyde med at turismen skaper arbeidsplasser og gir inntekter til lokalsamfunnene deres?

Det stemmer at turisme er en svært lønnsom næring. Den skaper og opprettholder rundt 330 millioner arbeidsplasser på verdensbasis og utgjør 9 % av verdens BNP. Under koronapandemien var næringen en av de hardest rammede bransjene, med et fall i internasjonale turistankomster på 72 % i 2020. Nedgangen snudde imidlertid raskt etter nedstengningen (2022-2023).

Fra det tidspunktet økte antallet reisende raskt. Det er nå fastslått at internasjonal turisme er på god vei til å komme tilbake til nivået før pandemien. I 2023 var det anslagsvis 1,3 milliarder internasjonale ankomster, 88 % av nivået før pandemien. Det er ingen grunn til å være bekymret for bransjens fremtidsutsikter. Det er anslått at turistnæringen vil utgjøre nesten 12 % av verdensøkonomien innen 2033. Likevel er det andre ting som bekymrer dem som protesterer mot overturismen.

Turismen har sine negative sider. En av dem er de svært negative økonomiske konsekvensene den kan føre med seg. Høyere levekostnader er kjernen i mange av anti-turisme-protestene som fikk oppmerksomhet i media i sommer. Effektene er særlig synlige i boligmarkedet.

Selv om den enkelte turist ikke bør få skylden for de økonomiske problemene som overturismen har skapt, har de likevel blitt syndebukker og symboler på en uheldig utvikling.

Overturismen gjør det vanskeligere for lokalbefolkningen å leie eller kjøpe ny bolig. Utleiere har sett et stort profittpotensial i større turisttilstrømning. For å utnytte denne muligheten leier de ut leilighetene sine eller Airbnbs for en kort periode til turister med høyere kjøpekraft enn lokalbefolkningen, noe som driver opp prisene og presser lokalbefolkningen ut av boligmarkedet. Turistene kommer og går, men lokalbefolkningen må forholde seg til en hard økonomisk virkelighet med mye dyrere boliger.

Høyere boligpriser er ikke det eneste problemet. Flere turister betyr større etterspørsel. Dette gir barer, restauranter og attraksjoner et insentiv til å øke prisene, noe som gjør det vanskeligere for lokalbefolkningen å nyte sitt eget sted. Lokale butikker i nabolaget tvinges til å stenge, og gir plass til suvenirbutikker som skal tiltrekke seg turister.

Den økonomiske modellen som ligger til grunn for turismen, har ganske enkelt forsterket de økonomiske ulikhetene. Den har gitt en liten gruppe fordeler (som utleiere, restaurant- og bareiere, hotelleiere og eiere av suvenirbutikker), mens de med lav eller middels inntekt, som har slitt med å håndtere de økende levekostnadene, har fått dårligere vilkår.

Effektene av turismerelaterte klimaendringer og naturødeleggelser har vært tydelige mange steder.

Selv om den enkelte turist ikke bør få skylden for de økonomiske problemene som overturismen har skapt, har de likevel blitt syndebukker og symboler på en uheldig utvikling. Å angripe turister, enten fysisk eller verbalt, løser ingenting. Den nåværende økonomiske modellen må justeres slik at lokalbefolkningen slipper å bære byrden av turismen.

En annen ulempe med overturisme er effekten den har på klimaet og miljøet. Flere turister betyr mer utslipp. Det er anslått at turismen står for omtrent 8 % av de globale utslippene. Turismens karbonavtrykk består ikke bare av transport, men også av energiforbruk og varer som kjøpes av turister, for eksempel mat, suvenirer og overnatting. Overturisme kan føre til store belastninger på økosystemene i form av forurensning, ødeleggelse av habitater og tap av biologisk mangfold.

Særlig cruiseturismen har kommet i søkelyset på grunn av sine høye utslipp. Det er den mest karbonintensive reisemetoden, med et utslipp på 250 gram CO2-ekvivalenter per passasjerkilometer. Dette overgår selv innenriksflyvninger, som slipper ut omtrent 245 gram CO2-ekvivalenter per passasjerkilometer.

Effektene av turismerelaterte klimaendringer og naturødeleggelser har vært tydelige mange steder. Korallrevene ved Great Barrier Reef og Maya Bay i Thailand har blitt ødelagt av besøkende som snorkler, dykker og tar på korallene, i tillegg til turbåtene som ankrer opp i farvannet. Dette har hatt en ødeleggende innvirkning på økosystemene og det lokale livet i havet.

Hva skal til for å løse problemet med for mye turisme?

Norge har heller ikke sluppet unna utfordringene som følge av overturisme. Lofoten, Geiranger og Preikestolen, tre av de fremste turistdestinasjonene, har tiltrukket seg flere nasjonale og internasjonale besøkende i løpet av det siste tiåret. Presset på naturen har utløst debatter om hensiktsmessige tiltak for å styre turismen og bevare naturen, inkludert forslag om innføring av turistskatt.

Det forventes at turismen globalt) vil vokse og utgjøre nesten 12 % av verdensøkonomien innen 2033. Når turismen vokser, vil også transportrelaterte utslipp øke (det er tross alt vanskelig å erstatte fly eller cruiseskip drevet av fossilt drivstoff med grønne energikilder i nær fremtid). Omvendt vil klimaendringene på sin side påvirke turismen.

For mange turister kan også gjøre livet surt for lokalbefolkningen gjennom økt press på infrastrukturen, overforbruk av offentlig transport, ødeleggelse av historiske steder og dårlig oppførsel. Dette kan forvandle destinasjonsstedene på en slik måte at de blir ugjenkjennelige for lokalbefolkningen. I Barcelona så vi ofte skilt som oppfordret folk til å oppføre seg ordentlig og ta hensyn til lokalbefolkningen.

Overturisme er ikke bare dårlig nytt for lokalbefolkningen og miljøet, men også for turistene selv. Overfylte reisemål kan ødelegge opplevelsen for de besøkende. Å bli fanget i lange køer, ikke kunne besøke museer, kunstgallerier og andre attraksjoner uten å bestille på forhånd, økte kostnader for mat, drikke og hotell og ikke kunne nyte attraksjoner i relativ stilighet, høres ut som et mareritt.

Mange destinasjoner har kapasitet til å ta imot flere turister.

Budskapet som demonstrantene har gjort det klart for turistene mange steder i sommer, nemlig at de ikke er velkomne, bidrar til en negativ totalopplevelse.

Problemene knyttet til overturisme har ført til flere tiltak fra lokale myndigheter. Byskatter eller turistskatter har blitt stadig mer populære. Barcelona har besluttet å øke byskatten fra og med oktober 2024. Skattesatsen vil øke fra 3,25 euro til 4 euro per person per natt.

Lisboa har vedtatt å doble byskatten fra 2 euro til 4 euro per person per natt fra og med september 2024. Lokale myndigheter i Amsterdam kunngjorde tidligere i år planer om å redusere antallet cruiseskip som anløper byens hovedterminal, og flytte terminalen utenfor sentrum innen 2035.

I Venezia har byrådet innført nye regler som forbyr reiseledere å bruke megafoner og begrenser turistgrupper til 25 personer. Roma har ilagt forbud mot å sitte på berømte landemerker og innført andre tiltak for å begrense dårlig oppførsel som offentlig alkoholkonsum utendørs på kveldstid, bading eller dypping i offentlige fontener og småspising rundt offentlige fontener.

Hva skal til for å løse problemet med for mye turisme?

Jeg har kort vært inne på noen av de tiltakene som allerede er innført i noen av byene med store turistmengder. Jeg kan også legge til behovet for mindre markedsføring av de mest populære reisemålene. Generelt sett kan ikke problemet med overturisme løses uten en klar strategi der lokalbefolkningen blir konsultert om hva et sted ønsker eller trenger fra turismen.

Overturisme krever bedre styring og regulering av en næring som har vokst betydelig de siste tiårene. Det er vanskelig å løse problemet uten å ta hensyn til lokalbefolkningens og miljøets interesser på alvor. Det som trengs, er en bærekraftig turisme.

Det finnes flere tiltak som kan iverksettes for å stoppe og snu den nåværende utviklingen.

Verden mangler ikke vakre steder.

Å fremme flere reiser utenfor sesongen er et innbydende tiltak. Mindre folkemengder og redusert etterspørsel gir bedre mulighet til å nyte reisemålet, bevare natur- og kulturarven og få bedre kontakt med lokalbefolkningen. Det er selvfølgelig ikke en enkel løsning, siden de fleste har ferie i høysesongen (juni, juli eller august).

Likevel er det en viktig del av løsningen for å redusere overturismen. Ikke alle bør reise til de samme destinasjonene samtidig. Økte turistskatter og transportkostnader er en annen løsning som vil redusere etterspørselen og holde antallet turister på et bærekraftig nivå.

Å fremme alternative reisemål er et annet tiltak for å gjøre turismen mer bærekraftig. Mindre kjente attraksjoner må få mer oppmerksomhet.

Verden mangler ikke vakre steder.

Mange destinasjoner har kapasitet til å ta imot flere turister.

(Les flere tekster av forfatteren på hans hjemmeside.)