Regjeringen spinner en myte om eksport

Eksporten fra Norge er stor, og gir viktige inntekter til landet. Men næringsminister Iselin Nybø, skryter av eksportvekst og prøver å skape et inntrykk av at den er høy. I virkeligheten har regjeringen ingen grunn til å være fornøyd. Vi kjøper mer klær, biler og elektriske apparater fra utlandet enn vi klarer å selge av fisk, metall og olje. Det er bare innen matvarer og oljeprodukter vi selger for mer til utlandet enn det vi kjøper inn for.

Det norsk handelsoverskuddet er borte.

Derfor har Jonas Gahr Støre mer rett, når han sier at eksporten «faller som en stein». For det norske handelsoverskuddet er borte.

Jeg skjønner ikke at regjeringen engang ønsker å oppsøke denne debatten.

Hvorfor er eksport viktig? Industriland som lykkes økonomisk har det til felles at de produserer for å eksportere. En sterk vekst i innenlandsøkonomien, uten at store deler av produksjonen eksporteres, er en kunstig vekst som oppstår fordi vi i realiteten bare bytter penger med oss selv, og ikke som en naturlig følge av at varene våre blir mer ettertraktet for andre land. Om innenlandsøkonomien vokser mer enn eksporten, kan vi derfor prise oss ut av det internasjonale markedet og stå igjen med mindre å betale utlandet med når vi importerer.

Importerer vi mer enn vi eksporterer, så bruker vi penger vi ikke har.

Eksporten fra Norge vokser i antall kroner, isolert sett. Nybø har rett i det. Men det alene betyr lite. Vi må se eksport i sammenheng med import. For å forstå utviklingen i Norge, må vi også se på eksportens andel av økonomien sammenliknet med  andre land. Og vi må se hvordan eksportrettet industri på fastlandet har utviklet seg sammenlignet med prisdrivere i det hjemlige markedet, som eiendom og finans. Kort og godt fordi vi importerer varer fra utlandet, og må betale for disse ved å eksportere varer ut av landet. Importerer vi mer enn vi eksporterer, så bruker vi penger vi ikke har.

Så hvordan går det egentlig i Norge? Handelsbalansen stuper. The Global Economy rangerer Norge på 61. plass etter eksport som andel av BNP, med – minus 0,59 prosent. Midt på treet i verden. Dårligst i Norden. I 2013 var vi på 22. plass med 10,85 prosent. Eksporten har falt som en stein.

Nybø utelater at vi har  importert mye mer i samme periode.

Men i Dagbladet skriver Nybø at «i perioden fra 2013 og frem til i dag har fastlandseksporten økt fra 321 til 408 milliarder kroner». Her sikter Nybø til eksport av tradisjonelle varer, i løpende priser. Veksten i kroner er riktig. Men hun utelater at vi har  importert mye mer i samme periode. Importen har økt fra 506 milliarder til 747 milliarder kroner. Det gir, etter næringsministerens egen regnemetode, et handelsunderskudd i tradisjonelle varer som har vokst fra 184,7 milliarder kroner i 2013, til 338,6 milliarder kroner i 2020. En økning med 83 prosent i løpet av de samme åtte årene. Er dette noe å skryte av? Jeg ville latt være.

Vi har vanligvis lent oss på eksport av olje og gass for å sikre en positiv balanse med utlandet. Men selv medregnet salg av olje og gass, tjenester, tradisjonelle varer, skip, plattformer og fly, er vi gått fra et handelsoverskudd på 333 milliarder kroner i 2013, til 15 milliarder i minus i 2020.

Mye av dette kan tilskrives svikt i oljeprisene, som følge av priskriger mellom OPEC og Russland. Det er ikke regjeringens skyld i seg selv, men det betyr likevel at regjeringen har lent seg for ensidig på eksport av olje og gass. Samtidig som importen inn til landet vokser mer enn eksporten ut av landet. Som igjen passer dårlig med Nybøs framstilling av de siste årene.

De siste åtte årene har altså finans og eiendom vokst seg større enn eksportrettet industri.

Næringsministeren ser seg også tilfreds med at «industriens andel av den samlede verdiskapingen i Norge har ligget relativt stabilt på rett over syv prosent av BNP i samme periode». «Det er fakta» slår hun i tillegg fast. Som om noen bestrider det. Men hun er nok ganske alene om å se dette som noe positivt. For det første fordi det er en historisk lav andel av den norske verdiskapingen. I tillegg fordi det viser at det ikke er vekst i fastlandsindustrien sammenlignet med resten av økonomien.

Målt i faste priser, har veksten i fastlandsindustrien stoppet helt opp under Erna Solbergs regjeringstid. Veksten stanset i 2014, og i alle år fra 2015 til og med 2020 var bruttoproduktet lavere enn i 2013. Vi må helt tilbake til 2012 for å finne lavere tall for industrien enn dagens tall, også når vi ser bort fra Covid-året 2020.

Til sammenligning ser vi tegn til stor vekst i det som pumper opp prisene i det hjemlige markedet vårt. Finans og eiendom har vokst fra 208 milliarder kroner i 2013 til 254 milliarder i 2020. Mens industrien er redusert fra 218 milliarder i 2013 til 209 milliarder i 2020.

I en verden som etterspør mindre olje og gass, vil over halvparten av norske eksportvarer miste verdi.

De siste åtte årene har altså finans og eiendom vokst seg større enn eksportrettet industri. Det burde virkelig bekymre næringsministeren.

Under Erna Solbergs regjeringer er spekulasjon blitt større enn produksjon. Importen er blitt større enn eksporten. Eiendom og finans er større enn industrien. Og i en verden som etterspør mindre olje og gass, vil over halvparten av norske eksportvarer miste verdi.

Det er bekymringsverdig at næringsministeren er fornøyd med situasjonen.