Rød-grønn – slik jeg ser det

Tittelen boka til Åslaug Haga fra 2012 er nettopp Rød-grønn – slik jeg ser det.  15 år etter Syse-regjering gikk av var Senterpartiet, Ap og Sv klare for å danne en flertallsregjering sammen. Og første gang i historien at Senterpartiet sitter regjering med den norske venstresida. Dette er nå 20 år siden og mye er forandret. Så hvordan skal et rød-grønt samarbeid se ut i 2025 og fremover?

For det første er ikke rød-grønt hva det en gang var. Tidligere var det Sp, Ap og Sv, nå må også MDG og Rødt med. Det vil for Senterpartiets del helt åpenbart skape utfordringer. Senterpartiets mål har aldri som politisk parti vært å gi ytre venstre makt og innflytelse i norsk politikk.

Reaktiv og proaktiv

Politikk kan være reaktivt og det kan være proaktivt. Det kan svare på velgernes problemer, eller påvirke stemning i et samfunn. Et rødgrønt samarbeid fremover må evne å være begge deler. Det må svare på innbyggernes utfordringer, samtidig som det lager en stemning i samfunnet som sier at rødgrønt har løsningene, både for dagens, men også morgendagens utfordringer.

Det viktigste for vår side av politikken er at vi evner å stikke fingeren i jorda og løse de utfordringene folk står overfor i en stortingsperiode og ikke kun det man gikk til valg på.

Verden endrer seg, og i denne stortingsperioden har den endret seg raskt.

Mot parallelsamfunn

I ei tid med lite kriminalitet, vil det å opprette nedlagte politistasjoner for gode polititjenester på bygda være rasjonelt å gjennomføre. Men når kriminalitetsbildet endrer seg, må også politikken det. Strengere innvandringspolitikk og mer politi er det som må til fremover. Hvis ikke taper vi kampen.

Innvandringen må skjerpes. Når håndgranater går av i Norge er det galskap som må fikses. Senterungdommen har tatt til orde for å øke botiden i mottakerkommunene fra 5 til 7 eller 10 år for å sørge for å unngå parallelsamfunn i Norge. Gjengene må knuses og det må vi ta ansvar for fremover.

Frp i distrikta

I tillegg er det viktig å se hvor det er Fremskrittspartiet vokser. FrP vokser i distriktene. Jeg tror det er flere årsaker til det. Selvfølgelig handler det om kritikk av systemene, sløsing, og avstand fra makta. Men det handler også om at folk som jobber i konvensjonelle yrker slik som i smelteverksindustrien og med fiskeoppdrett føler seg blir påført skam av rød-grønn side. Smelteverksindustrien er «klimafiendtlig», lakseoppdrett ødelegger for lakseelvene. Man stemmer ikke på partier som stempler hardtarbeidende nordmenn som klimaverstinger og naturhatere. Derfor må vi begynne å heie på de som står opp om mårran og gjør et ærlig stykke arbeid, og ikke si at deres arbeidsplasser er årsakene til alt som er vondt i verden.

Det er ikke norsk smelteverksindustri som er problemet når Kina starter et kullkraftverk i uka.

Ny næringspolitikk

Samtidig er vi i en tid der den norske og europeiske økonomien ikke går særlig godt. Vi har lav produktivitetsvekst, høye skatter og strenge reguleringer. Dette er ikke bærekraftig for et samfunn over tid. Det blir viktig også for Senterpartiet å restarte sitt forhold til næringslivet. Det er tross alt i mange kystkommuner vi har mistet velgerne våre.

Det er og en politisk brytningstid i Europa. Tradisjonelle partier står for fall og i Norge er de politiske blokkene nærmest oppløst. Det vil helt åpenbart åpne for vikarierende flertall i stortinget, og vi kommer til å se mange forskjellige samarbeid fremover.

Senterpartiet er hesthandlerpartiet, og nå skal det handles hest fremover.

Så hvordan rød-grønn samling kommer til å se ut fremvoer vil tiden vise, men dette er rød-grønn slik jeg ser det.