Russlands nye ansikt

Lisa Libaniva (hovedbildet) roper ut der andre tier. Demokratiaktivisten i den partipolitiske, uavhengige bevegelsen Vesna i St. Petersburg, gir Vladimir Putin klar beskjed:

– Ungdommer i Russland har det som skal til for å skape endringer. Vi er ikke like redde som foreldregenerasjonen. Oppdragelsen i det sovjetiske systemet lærte dem å tie for å unngå problemer. Vi unge har derimot kreftene til å kjempe mot korrupsjon, urett, løgner og Putin-monopolet, sier hun.

Et varslet skred

Søndag 18. mars gjenvelges Putin for seks nye år som president etter å ha sittet med makten i 18 år. Det blir trolig et valgskred med minst 60 prosent av stemmene i Putins favør. Men seierens holdbarhet kan bli kort.

En undersøkelse fra Levada Sentre, viser at 42 prosent av befolkningen ønsker endring. Dersom denne trenden fortsetter, vil også kravet om endring bli sterkere i Russland.

Russlands statsapparat har nesten ubegrenset tilgang til media.

Misnøyen etter forrige presidentvalg førte til demonstrasjoner med påfølgende arrestasjoner og innstramming av rettigheter. Det siste parlamentariske valget hadde historisk lav valgdeltakelse. Det er derfor knyttet stor spenning til om oppslutningen også blir lav under presidentvalget på søndag.

Russlands statsapparat har nesten ubegrenset tilgang til media, som aktivt brukes for å fremme 65-åringen som det eneste alternativet for befolkningen på 143 millioner. Det er altså et rått parti for de titalls registrerte presidentkandidatene.

Den populære anti-korrupsjonsjegeren Alexej Navalnyj ble nektet presidentkandidatur. Mannen som i over ett år har gjennomført historiens mest effektive kampanje i Russland, ble en for reell konkurrent. Navalnyj mobiliserte hele 80 byer i demonstrasjoner mot korrupsjon, og etablerte representantkontorer i et titalls regioner. Han rekrutterte totalt 200 000 koordinatorer over hele Russland.

Ung aktivist

En av de rekrutterte Navalnyj-tilhengerne, var Viktor Vorobev. Han er en annen sentral representant for Russlands nye ansikt. Den unge aktivisten er nå tilknyttet Yabloko, et av Russlands eldste partier. For den liberale ungdomspolitikeren handler det mer om å overleve, enn å vinne.

– “Millensialsenes” rolle i Russlands er ikke å bekjempe, men å overleve dagens konservative maktelite og sørge for en overgang til en lysere og friere framtid, mener Viktor Vorobev.

Han understreker at presidentvalget er interessant selv om resultatet allerede er gitt. Dersom Putin ikke oppnår mer enn 50 prosent av stemmene, blir det en ny runde mellom de to ledende kandidatene etter første valgomgang.

– Det er viktig at vi kjemper for en andre valgrunde der folket blir tvunget til å enten stemme for eller mot Putin – uten noen andre reelle alternativer, sier Viktor Vorobev.

Kandidatene som stiller til valg har en marginal oppslutning, og sjansen for at det blir to valgomganger, er derfor svært liten. Kjendisen Ksenija Sobtsjak er den av kandidatene som har fått mest oppmerksomhet. Liberale Sobtsjak har erklært at hun vil ta over Navalnyjs kampsaker, men Navalnyj selv har imidlertid tatt avstand fra den unge, kjente stand-up artisten.

Hun har også hatt nære forbindelser til Putin, fordi hennes far var Putins politiske mentor på 90-tallet.

Jeg tror den økonomiske nedturen kommer til å fortsette de neste seks årene.

Den markedsorienterte millionæren Pavel Grudinin er paradoksalt nok kommunistpartiets representant. Men både Sobtsjak og Grudinin tilhører til den såkalte systemopposisjonen, som ikke anerkjennes som en reell politisk opposisjon.

Ungdomsopprør

Den 21-år gamle statsviteren fra Moskva, Denis Panfilov, tror Russlands nye, unge ansikt stadig vil bli mer dominerende i russisk politikk og samfunnsliv. Han karakteriserer det som et ungdomsopprør, som nå vil tilta i styrke.

Panfilov påpeker at svært mange ungdommer har deltatt i massedemonstrasjoner mot korrupsjon og sosial urettferdighet. Den nye generasjonen har også engasjert seg i tiltak for å styre samfunnet vekk fra en autoritær og antidemokratisk retning.

– Dagens demonstranter blir morgendagens politikere og sivilsamfunn. Vi begynner å lære hvordan vi skal drive fram endringer. Flere og flere i den unge generasjonen går inn i politikken med ønske om å utvikle en sunn stat, mener han.

For Panfilov og andre unge, kritiske røster, står Putin for det motsatte – nemlig en usunn, brutal og korrupt stat. I 1999 ble den ukjente, lojale FSB-lederen nominert til en høytstående maktposisjon, som skulle sørge for en smertefri maktfordeling i Boris Jeltsins maktelite. Fram til 2018 har Putin aldri deltatt i noen form for politisk debatt, politisk kampanje, eller vært medlem av noe parti.

Ny politisk kultur

Seniorrådgiver Inna Sangadzhieva i Helsingforskomiteen er fra den russiske republikken Kalmykia. Hun mener Vesten ofte glemmer at Russland er mer enn bare Putin. Den nye generasjonen tar i økende grad avstand fra maktmonopol og statlig propaganda:

– Vi ser et voksende sivilt samfunn der folk demonstrerer, og trosser trusler og risiko for å bli arrestert. De organiserer og utvikler nye nettverk og krever sin ytringsrett. En ny politisk kultur vokser fram med forståelse for enkeltmenneskets rettigheter.

Putins problem er mangelen på fremtidsvisjoner og ønsket om et “status quo”.

Sangadzhieva tror Putin er redd for disse endringene, og henviser til Navalnyjs popularitet samt den økende graden av stadig flere kritiske røster. Dette er reelle trusler for det nåværende russiske regimet.

– Putins problem er mangelen på fremtidsvisjoner og ønsket om et “status quo”. Generasjonen som ikke vet hva Sovjetunionen var, kan ikke lenger holdes på plass. Frykten avtar og det gamle maktsystemet er i ferd med å svekkes.

Framtiden

Den selvbevisste, og ofte uredde, post-sovjetgenerasjonen ser med pessimisme på muligheter for kortsiktige endringer. Men de er nøkternt optimistiske på lengre sikt. Putin kommer til å fortsette som tidligere etter presidentvalget, og regjeringens kandidater vinner de regionale valgene 9. september.

– Jeg tror den økonomiske nedturen kommer til å fortsette de neste seks årene. Det kan enten føre til en stor krise for maktsystemet eller gjøre Russland til en helt totalitær stat, sier Denis Panfilov.

Men vi mister ikke troen på at Russland en dag vil oppleve demokrati og frihet.

Lisa Liubavina tror valget kan føre til flere protester og brutale reaksjoner fra myndighetene.
– Men vi mister ikke troen på at Russland en dag vil oppleve demokrati og frihet. Vi skal ikke vente på at et stadig skjørere system skal bryte sammen. I stedet må vi bidra til små endringer ved å bygge opp igjen de demokratiske institusjonene og sivilsamfunnet.

(Artikkelforfatteren er tilknyttet Helsingforskomiteen)