Hvorfor er det så vanskelig å gi tilbake til samfunnet som har gitt dere alt?

Noen av de som har aller mest penger i dette landet, rømmer nå til Sveits for å slippe å bidra til felleskapet. Mange hadde et kort opphold i Bø kommune i Vesterålen, slik at de skulle betale mindre skatt. Hvorfor er det så vanskelig å gi tilbake til samfunnet som har gitt dere alt?

Over tid har vi som samfunn lagt til rette for at noen får berike seg av felleskapets verdier.

Ingen i dette landet har blitt rike av seg selv. Vi har alle nytt godt av samfunnet fra dag en. Vi fødes på et gratis sykehus, får gratis utdanning, og universitetsutdannelse med lån med en god rente, og gratis stipend. Skulle en bli syk, får en også lønn, og hjelp av det offentlige. Vi har stabile regjeringer, ikke krig, og korrupsjonen er minimal. Det er alt dette som danner grunnlaget for at de med aller mest penger har blitt søkkrike. Det norske samfunnet, det norske velferdssystemet, den norske modellen.

Noen av de som i det siste har valgt å forlate landet, er de som eier landets største barnehagekjede, Læringsverkstedet, ekteparet Sundby. De har tjent over to milliarder på skattefinansierte barnehager. Nå har også de flyttet til Sveits. Blir de boende i utlandet i mer enn fem år og selger aksjene i selskapet sitt, slipper de unna en skatteregning på 980 millioner kroner til Norge. Du leste rett – 980 millioner kroner.

Det er til å bli provosert av. Derfor burde vi hatt en fraflytningsskatt, slik at det ikke er så lukrativt å forlate landet på denne måten. En fraflytningsskatt betyr at en må gjøre opp skatteregningen for urealisert kapitalgevinst når en flytter utenlands.

Kanskje de har glemt det som hele det norske samfunnet er tufta på – yt etter evne og få etter behov.

Over tid har vi som samfunn lagt til rette for at noen får berike seg av felleskapets verdier. Skiftende regjeringer har i årevis tillat dette. Derfor er det nå gledelig at flere og flere politiske partier slutter opp om å ikke bidra til profitt i millionklassen på velferdstjenester.

Egentlig burde det være en selvfølge at skattepenger til velferd skal gå til velferd, ikke forsvinne ut til privat profitt. Det som er trist er at disse pengene burde gått tilbake til ungene i barnehagen, de ansatte og samfunnet ellers.

Vi står midt i en streik hvor de ansatte i barnehagene krever lik pensjon som øvrige ansatte i samme sektor. Barnehagene til Læringsverkstedet tilhører PBL-området, som altså er i streik. Eier av Læringsverkstedet sine barnehager, Hans Jacob Sundby, sitter i styret i PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Streiken er inne i sin 7. uke og det er ingen kontakt mellom partene.

Sundby har nå reist til Sveits. Når ekteparet står frem i media og uttaler at «dette er ikke sånn Sveits-greie», har det mistet all troverdighet for lengst. For det går fint å drive næringsvirksomhet internasjonalt fra Ullensaker, hvor de tidligere var bosatt. Dette handler om at de ikke vil bidra til felleskapet.

Det som provoserer aller mest, er deres likegyldige holdning til hva det som har gjort dem så rike. Felleskapet. Du og jeg, sammen. Fordi vi bidrar over skatteseddelen i felleskap. Barnehagene de solgte i 2020, er i hovedsak finansiert av offentlige subsidierte husbanklån, og de har fått offentlige tilskudd for å dekke rentekostnader, og slitasje på bygg. Etter at gjelden var nedbetalt, var fortjenesten på salget rundt to milliarder.

Rike folk blir rike av andres arbeid eller naturresurser og at felleskapet i Norge har lagt til rette for deres rikdom.

Holdingselskapet (HRJ Holding AS) deres har en egenkapital på nesten 2,45 milliarder. Penger som er overskudd på barnehagedrift. De eier Dibber AS, som igjen eier Læringsverkstedet Gruppen AS. Altså eier ekteparet de barnehagene som nå streiker for bedre pensjonsrettigheter. Hvorfor er det da så himla vanskelig å sørge for en anstendig pensjon til egne ansatte?

PBL vil nemlig ikke gi ansatte i PBL barnehagene en AFP-ordning som gir et livsvarig tillegg på toppen av tjenestepensjonsordningen, selv om dette er avtalt i protokoller både i 2019, 2020 og 2021. De kommer langt dårligere ut enn andre ansatte i samme sektor når det gjelder pensjon. Eier av Læringsverkstedet, som også er styremedlem i PBL, hadde kunnet stoppet denne streiken for lengst om han ville. Han er en av de største aktørene innenfor PBL-området.

Hvorfor er det de som har mest som synes det er vanskeligst å bidra tilbake? Kanskje de har glemt det som hele det norske samfunnet er tufta på – yt etter evne og få etter behov. Rike folk blir rike av andres arbeid eller naturresurser og at felleskapet i Norge har lagt til rette for deres rikdom. Slik er det også for de som eier Læringsverkstedet sine barnehager.