Bernie Sanders, I-Vt., right, and Rep. Alexandria Ocasio-Cortez
FOTO: AP Photo/File, Andrew Harnik

Samhold er bra men frihet er viktigere, Biden

Det pågår nå en kamp mellom fløyene i det Demokratiske parti. Hvem sørget egentlig for Bidens suverene seier over Trump? Hvem som vinner blir avgjørende for politikken framover.

Det er mange faktorer som har påvirket valget, i ene og andre retningen.  Men det er ingen underdrivelse at der det denne gangen gjaldt mest, så var det mobilisering blant afro-amerikanere i nøkkelkretser som leverte.

Der det denne gangen gjaldt mest, så var det mobilisering blant afro-amerikanere som leverte

At Georgia snudde fra rødt til blått er, på godt amerikansk, «no small feat». Det var langt fra noen selvfølge, og den som kanskje har spilt den aller største rollen i snuoperasjonen det var Stacey Abrams – en aktivist og politiker som så vidt tapte guvernørvalget i delstaten mot republikanerne for to år siden. Siden da har hun jobbet intenst for å øke valgdeltakelsen og jobbe mot systematisk velgerundertrykkelse i Georgia.

Abrams var også blant navnene på listen for å bli visepresidentkandidat, og hun er ikke utenkelig til Biden sin stab, hvis sistnevnte virkelig tenker på alliansen han har gått til valg på. Alliansen bestod av liberale demokratiske sosialister, misfornøyde moderate republikanere og alt som er imellom. I valgkampen har det stått fram en tydelig yngre og mer mangfoldig velgergruppe som har nye og tydelige prioriteringer.

Når republikaneren John Kasich sier at demokratene har sentrumshøyre å takke for valgresultatet, er det et forsøk på å kuppe både narrativ og seier

Black Lives Matter protestene skapte ikke anarki som det ble predikert, og hovedbildet handler om helt andre ting enn vold: forskningen viser at i det store og hele så foregikk disse demonstrasjonene fredelig, og at det er disse demonstrasjonene i nøkkelbyer (og stater) som Milwaukee (Wisconsin), Detroit (Michigan), Philadelphia (Pennsylvania) og Atlanta (Georgia) som ble kanalisert til valglokalene.

Når republikaneren John Kasich, som støttet Biden under valgkampen, nå sier at demokratene har sentrumshøyre å takke for valgresultatet, og at demokratenes tap i senatet og kongressen skyldes ytre-venstre, er det et direkte forsøk på å kuppe både narrativ og seier.

Fra å uttrykke sinne, mistillit til politiet og i forlengelse myndigheter, klarte aktivister i den demokratiske leiren å få disse stemmene til å telle. Mange av disse var hjemmesittere eller utsatt for velgerundertrykkelse, men ble gjennom aktivismen kjent med sine rettigheter og dukket opp i stort antall for å stemme i årets valg. Det at demokratene klarte å hente disse statene hjem, er selve fundamentet for Joe Bidens seier. Ironisk nok ble mannen som levde av å kaste ut svarte leietakere fra sine leiligheter, selv kastet ut av det hvite hus av black lives matter-bevegelsen.

Ikke bare dem, også døde menn skulle bidra til demokratenes seier. John McCain som Trump kalte en «loser», som den sittende presidenten løy om også i forbindelse med begravelsen i fjor (dit han ikke var invitert av familien) bidro til å snusin delstat Arizona til fordel for demokratene. Mens borgerrettighetskjempen John Lewis som døde i år, og som Trump mintes ved å klage over at han ikke kom til hans innsettelse, var viktig for å snu nettopp Georgia og hjembyen Atlanta.

Derfor er det på tide at demokratene spør seg hvorfor de etablerte kandidatene sleit

Når republikaneren John Kasich, som støttet Biden under valgkampen, nå sier at demokratene har sentrumshøyre å takke for valgresultatene, og at demokratenes tap i senatet og kongressen skyldes ytre-venstre, så er det direkte et forsøk på å kuppe både narrativ og seier. På venstresiden i USA er det stor bekymring knyttet til det mange ser som Bidens omfavnelse av Kasich. Det er ikke sant det Kasich sier, tvert imot så klarte ikke hans hjemstat Ohio, å levere i det hele tatt. Mens de progressive leverte i de kritiske distriktene i de kritiske delstatene.

De fleste mandat til kongressen som var i såkalt «swing», og hvor kandidaten støttet allmenn rett til helsevesen (medicare for all) ble gjenvunnet. New Green Deal var en sak som engasjerte, og ble ikke en negativ faktor blant velgerne for kandidatene som støttet dette.

Det var ingen kandidater som brukte slagord som sosialisme eller defund the police – tvert imot var energien på grasrotaktivisme. Dersom det demokratiske lederskapet ikke klarer å reflektere dette i sin nye administrasjon, så vil partiet ved neste korsvei merke det på brutalt vis.

Målet var ikke bare å fjerne Trump – målet er å gjenbygge det politiske systemet slik at folk får tillit til det. Det betyr å fjerne diskriminerende elementer i systemet og gjennomføre valgreformer som gjør valg mer rettferdige og mer tilgjengelige for alle. Det betyr at pengemakten må bli mer synlig, og mindre enn i dag. Joe Biden har lovet å opprette en Commission on Federal Ethics, som nettopp skal se på disse tingene. Skal han lykkes må må han ha med de som har frontet disse reformene.

Det er verdt å stille spørsmål om hvorfor delstater som Florida fikk gjennom en høyere minstelønn, og delstater som Montana, Sør Dakota, Arizona og New Jersey valgte å legaliserte bruken av marihuana i årets valg. Mens de i Colorado stemte fram 12 uker med foreldrepermisjon og Arizona økte skatter for de rike, for å finansiere utdanning. I det hele ble mange progressive slag vunnet i årets valg.

Fikser ikke vi i livene til disse folka rundt oss nevneverdig, så venter det mange flere Trump i rekken på å komme til makten

Derfor er det på tide at demokratene spør seg hvorfor de etablerte kandidatene sleit, og til og med tapte enkelte mandater til Republikanerne, til tross for at vi ser et Amerika som stemmer mer progressivt i konkrete saker. Her bør pekefingeren rettes innover og mot eget valgkampmaskineriet. Da Obama vant valget, jobbet han med et maskineri utenom demokratenes partiapparat (DCCC). Han visste at det var et ineffektivt system, og det ga resultater. Det samme skjedde nå.

Demokratene og Biden har ikke råd til å ha altfor stor avstand mellom valgkampmaskineriet og Presidentskapet – selv utenom valgår. I tillegg kommer fløyenes kamp om plasser og saker – hvis administrasjonen ikke reflekterer dette, er alliansen død. Det vil i så fall skje i startgropa, der løpet handler om å skape en fremtid hvor man unngår flere Trump.

Som grasrotaktivisten og demokraten Alexandria Ocasio-Cortez sa før valget: Fikser ikke vi i livene til disse folka rundt oss nevneverdig, så venter det mange flere Trump i rekken på å komme til makten.

Biden skal ikke bare være i det Ovale kontor fordi han ikke er Trump

Joe Biden skal ikke bare være i det Ovale kontor fordi han ikke er Trump, han er ikke der bare for å reversere Trump sin politikk. Hans oppgave nå er å fokusere på strukturelle saker innenfor rettsvesen og politi, på arbeidsledighet, likhet og antirasisme, helsevesen og strukturelle reformer på en rekke områder.

Og dette er kun på innenriksfronten. Nå er søkelyset på transisjonsperioden, og det virker som det vil være lange uker fram til Joe Biden igjen entrer Det hvite hus. Trump har i hvert fall ikke tenkt å sørge for en smidig overgang. Så kan en spørre seg om han noensinne hadde tenkt det.

Trump er fortsatt ikke forstått av mange der ute. Han framstår og er åpenbart inkompetent på mye innen styring, internasjonal diplomati, og det å navigere byråkratiet også videre, men det vil gjelde enhver som ikke arbeider hardt for å levere på disse områdene.

Trump ønsket aldri å være god på dette. Han har hele veien fokusert på å bygge eget grunnplan, berike seg selv og komme unna med å bryte loven. For å lykkes har han vært villig til å ødelegge landets institusjoner, og det fortsetter han med helt til han må forlate presidentstolen.

Samhold er vel og bra, men endring og reell frihet er enda viktigere

Det er som forsker på autoritære tendenser Sarah Kendzior så elegant sier: USA sitt politiske establishment har problemer med å se at Trump genuint ikke har interesse av å tjene landet, derfor har man hele tiden insistert på at årsaken til problemene er at han ikke er kvalifisert. Slik avfeiing har skapt Trump, og slik avfeiing har gjort det lett for Republikanerne å normalisere ham. Det har også medført at han har skapt, og holdt på, en lojal tilhengersaker.

Midt i Trumps kaos må Joe Biden påse at han i iveren etter å «samle en delt nasjon» ikke tvinger de tradisjonelt svakere stilte til nok en gang å kompromisse på egen bekostning. Det er avgjørende for at partene skal finne fred. Samhold er vel og bra, men endring og reell frihet er enda viktigere. Reform av politivesen og rettsvesen er ikke noe som kan forhandles bort – og kamp mot strukturell diskriminering må ikke ofres for å omfavne tidligere Trump-apologeter.