Skivebom, Stenseng og Vestre!

I full panikk kastet jeg meg rundt i går for å dobbeltsjekke at det ikke var første april. For jeg skulle så sårt ønske at Stenseng og Vestres uttalelser til Aftenposten 23. april 2026 var en dårlig landet aprilspøk!

Det var ikke en dårlig landet spøk. Det var alvorlig ment og forslagene rammer oss alle, spesielt de svakeste i samfunnet. La meg starte med å gjøre en ting klinkende klart: Det er for faen ikke for lett å bli sykemeldt!

I ytterste konsekvens kan dette føre til utbrenthet og unødvendig langtidsfravær fordi kroppen til slutt sier stopp.

Statistikken er nyttig og tar temperaturen på arbeidslivet, men å ukritisk binde seg til denne statistikken, er å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. For den må ses i sammenheng med andre faktorer. For eksempel har vi en langt høyere deltakelse i arbeidslivet enn flere andre land vi sammenligner oss med. Vil vi pynte på statistikken, kan vi jo bare ta grupper ut av arbeidslivet, så ser det straks bedre ut.

Vi har valgt å ha et inkluderende arbeidsliv, som vi mener burde romme alle. Det har også sine utfordringer, fordi ingen kan være 100 prosent til enhver tid.

 

Fingrene av fatet! Også dere, Arbeiderpartiet

Helseminister Vestre sier følgende «I dag utelukker arbeidsministeren og jeg ingen tiltak ut over at vi kommer ikke til å rokke ved sykelønnen. Det betyr at alt annet er åpent for diskusjon». Samtidig presenteres jo forslag som rokker ved sykelønnen.

Dessverre for regjeringen går det ikke an å si at man ikke rokker ved sykelønna, mens man i realiteten gjør det. Å si at gradert sykemelding kanskje skal være den nye normalen, er å rokke ved selve ordningen, og kan i verste fall øke antall langtidssykemeldinger.

Stenseng selv uttaler: “Livet vårt er jo kjipt innimellom. Det er ikke terningkast seks, men det betyr ikke at vi ikke skal jobbe”. Det er vi ikke uenige i, men det er skuffende at regjeringen skal løpe etter Høyre i kampen mot et høyt sykefravær i stedet for å gå etter systemutfordringene vi står overfor, som et arbeidsliv som ikke evner å tilrettelegge for at vi som mennesker ikke alltid er terningkast seks.

Ingen blir magisk friskere av å tvinges på jobb. Dette er forslag og endringer som virkelig kan gjøre vondt verre og sikre at flere faller ut av arbeidslivet. Kutt i sykelønna vil presse syke folk til å møte på jobb, hvor de vil være mindre produktive enn normalt, de vil bruke lengre tid på å bli friske igjen og de vil smitte kollegaene.

I årets lønnsoppgjør er trygghet ved sykdom en viktig kamp.

I ytterste konsekvens kan dette føre til utbrenthet og unødvendig langtidsfravær fordi kroppen til slutt sier stopp. Selv uten disse argumentene er sykelønnsordningen en viktig del av samfunnet vårt. Dårligere sykelønnsordning vil føre til at folk faller helt ut av arbeidslivet, istedenfor å klare å bidra det de kan. Vi har ikke en for syk befolkning, vi har et arbeidsliv som ikke tilrettelegger godt nok.

Dagens sykelønnsordning er en trygghet. Dersom vi blir syke, kan vi fokusere på å bli friske igjen og fortsette vårt bidrag. Vi trenger ikke å bekymre oss for om vi klarer å betale husleia, strømregninga eller kan kjøpe mat neste måned om jeg er syk i dag.

I årets lønnsoppgjør er trygghet ved sykdom en viktig kamp. At arbeidsgivere skal forskuttere sykelønn er viktig for arbeidstakernes trygghet for økonomi. Dette utspillet fra regjeringen frykter jeg at bidrar til at arbeidsgivere vil bestride sykemeldinger, som allerede skjer i et for stort omfang.

 

Hva skjedde egentlig med sosial investering?

Sykefraværet er et resultat av noe helt annet enn at det er for lett å bli sykemeldt. Arbeidsgivers tilrettelegging både før og under sykdom er alt for dårlig. Det er lite fokus på forebygging. Det, sammen med en sprengt fastlegetjeneste, medfører flere sykemeldte. Men det er ikke fordi det er for lett å bli sykemeldt, det er fordi det er for lett for arbeidsgiver å slurve med tilrettelegging.

For oss vil det alltid være uaktuelt med kutt i sykelønna.

Pensjonsalderen er økt. Skal vi virkelig se arbeidstakere som står lengre i arbeidslivet, må vi også bygge et arbeidsliv som gjør det mulig. Det gjør vi ikke ved å straffe de som sliter, men ved å forebygge og forhindre at så mange får problemer og blir syke. I tillegg til at vi trenger en fastlegetjeneste som har tid til pasientene og sikrer god oppfølgning.

For oss vil det alltid være uaktuelt med kutt i sykelønna. Vi har utfordringer, og de løser vi ved tilrettelegging og forebygging, ikke ved å straffe de som trenger det mest.

Fagbevegelsen vil alltid være garantisten for et inkluderende arbeidsliv.