Små forskjeller og høy tillit gir bedre beredskap

(Artikkelforfatternes navn står nederst)

Hvor klar er du, hvis det norske samfunnet blir truffet av en stor krise?

Heldigvis er det få av oss som tenker på orkan, kvikkleireskred eller krig i hverdagen.

Selv om ingen kriser er like, har alle kriser en sosial dimensjon.

Men det har vært et annet alvor de siste årene, som gjør at vi politisk er nødt til å tenke mer på hvordan vi kan stå klare for å møte kriser sammen. Som fellesskap. Politikken må innrette seg etter at vi kan rammes av kriser.

Det handler blant annet om sikkerhetssituasjonen internasjonalt og at klimaendringene gjør det mer uforutsigbart med naturkatastrofer.

Regjeringen har varslet at det vil komme nye tiltak for å styrke beredskapen. Det er bra. Både terrorangrepet 22. juli 2011 og korona-pandemien har vist oss at ikke alt i norsk beredskap har fungert godt nok.

Selv om ingen kriser er like, har alle kriser en sosial dimensjon. Uavhengig av om krisen skyldes virus, krig eller klimaendringer vil den alltid gi sosiale konsekvenser, ramme sosialt skjevt og forsterke sosiale problemer.

En annen side ved tilliten, er folks tillit til myndigheter og institusjoner.

Skal økt satsning på beredskap lykkes, må den også bygge på det norske samfunnets viktigste styrker, nemlig at vi er et samfunn med høy tillit, små forskjeller og inkluderende fellesskap.  Vi må sørge for at vi rigger et samfunn som både forebygger kriser og som er i stand til å møte ulike kriser og konsekvensene av disse.

Dette er viktig for beredskapen av flere grunner.

Ikke minst må vi sikre barn og unge gode oppvekstmuligheter, og reduserer risiko for at barn og unge faller utenfor storsamfunnet. En god fellesskole med plass for alle, gjør også at vi står stødigere i møte med desinformasjon og falske nyheter.

Ekstremismekommisjonen peker på at når færre står utenfor, er det mindre sannsynlig med voldelig ekstremisme.

Og forskningen er helt tydelig på at små forskjeller og en sterk velferdsstat som stiller opp for alle som trenger det, henger tett sammen med tillitsnivået i et samfunn.

Dette er så viktig for beredskapen, fordi tilliten vi har til hverandre gjør at vi stiller opp for hverandre i frivilligheten og når krisa rammer. Tilliten er limet mellom oss. Og den gjør at flere følger myndighetsråd under en krise her, enn i mange andre land. Pandemien viste oss hvor stor styrke det var for Norge.

Etter krisene det norske samfunnet har stått i de siste årene, er det tydelig at det også trengs spissede tiltak for å ta vare på tillitssamfunnet i møte med kriser.

Vi må ikke ta tillitssamfunnet for gitt.

Vi må blant annet bli bedre på å møte desinformasjon og falske nyheter. Norske lærere gjør en svært viktig rolle i å gi unge kunnskap om kildekritikk. Og vi har et mangfold nasjonale og lokale medier i Norge. Men når PST skriver i sin trusselvurdering at vi blant annet må forvente at autoritære stater vil gjennomføre påvirkningskampanjer rettet mot sosiale medier i Norge, trengs flere tiltak.

Blant annet anbefaler totalberedskapskommisjonen at det det burde opprettes et eget myndighetsorgan som jobber med å forstå og motvirke påvirkningskampanjer og desinformasjon utenfra. Det handler om å ta vare på den norske tilliten.

Særlig viser undersøkelser at de som sitter nederst ved bordet har lavere tillit.

En annen side ved tilliten, er folks tillit til myndigheter og institusjoner. Korona-pandemien bør være et alvorlig varsko. Erfaringene viser oss at det var store utfordringer med å opprettholde en normal virkemåte for blant annet Nav, barnevern, kriminalomsorgen, skolesystemet og kommunal eldreomsorg.

Lite er dårligere for tilliten til myndigheter under en krise, enn om velferden og kriminalitetshåndteringen ikke fungerer som den skal.

Særlig viser undersøkelser at de som sitter nederst ved bordet har lavere tillit. Selv om vi er et tillitsland, kan vi risikere lommer av mistillit, også hos oss. Sårbare grupper av eldre, barn og unge og personer med funksjonsnedsettelser trenger at beredskapen fungerer, også for dem.

Vi må ikke ta tillitssamfunnet for gitt.

 

Are Tomasgard, LO-sekretær

Ingunn Reistad Jacobsen, seksjonsleder for samferdsel og teknisk i Fagforbundet

Marianne Solberg, forbundsleder i FO (Fellesorganisasjonen)

Mette Johnsen Walker, forbundsleder i Skolenes landsforbund

Asle Aase, forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund

Jan Davidsen, leder i Pensjonistforbundet