Stråmennene

Aslak Storsletten er i et innlegg i Agenda Magasin kritisk til for mange næringspolitiske virkemidler, og dessuten til «den typen næringspolitikk som (jeg) og langt flere med (meg), både til høyre og venstre i det politiske landskapet, mener er en god idé». Storsletten er både belest og kunnskapsrik så jeg skal ikke anklage ham for å ha slurvet med fakta. Men jeg synes fortsatt at han protesterer mot politikk som ingen har foreslått.

Jeg synes fortsatt at han protesterer mot politikk som ingen har foreslått

Storsletten er bekymret for rent seeking, altså at noen tjener seg rike på statens regning, og mener jeg ikke svarer på den bekymringen. Da skal jeg gjøre det. Det er mange som tjener seg rike på offentlige reguleringer, tilskudd og eiendom. Alle som tjener penger på grunnlag av offentlige ressurser (for eksempel olje og fisk), på offentlige reguleringer (for eksempel konsesjoner til vindkraft og tomteregulering) eller får skattefordeler (boligspekulanter og nullskatteytere) kan anklages for tilkarringsvirksomhet. Dette burde vi gjøre noe med, for eksempel gjennom grunnrenteskatt på oppdrettslaks, en bedre utformet samfunnskontrakt for vindkraftutbygging, og færre skattefordeler på kapital som er bundet opp i eiendom.

Skip lever lenge, og for at nye skip som bygges allerede nå, skal innrettes mot et utslippsfritt samfunn, trengs forutsigbarhet og krav fra myndighetene

Her er et eksempel på næringspolitikk jeg i tillegg mener er en god idé: Norsk skipsfart har stort potensial for å vokse også forbi en fossil økonomi. Skip lever lenge, og for at nye skip som bygges allerede nå, skal innrettes mot et utslippsfritt samfunn, trengs forutsigbarhet og krav fra myndighetene. Da blir det mindre risikabelt å velge nye teknologier, fordi alle andre også må gjøre det. Da vil også teknologiutviklingen kunne skyte fart og privat kapital finne veien, fordi det oppstår et større marked. Jeg kjenner ingen norske politikere som mener at de skal bestemme hvilken bedrift som skal bygge disse skipene, for eksempel de 100 utslippsfrie skipene som fire politikere fra Ap; Sp, SV og MDG tok til orde for i juni i år.

Jeg kjenner ingen norske politikere som mener at de skal bestemme hvilken bedrift som skal bygge disse skipene

Det er store muligheter for vekst, men også behov for strengere krav til utslipp og miljøbelastning i havbruksnæringen. Her har de samme fire politikerne tatt til orde å utforme nye tillatelser for havbruk til havs med ambisiøse miljø- og klimakrav, innføre flere klimakrav og miljøindikatorer i trafikklyssystemet, og etablere et innovasjonsprogram for mer foredling av oppdrettsfisk i Norge. Det siste kan med fordel sees i sammenheng med eksisterende programmer rettet mot havbruket, som for eksempel Marint Verdiskapingsprogram.

Det er lett å lage skremmebilder av at nå skal politikere på venstresiden eie alle bedriftene og proppe dem fulle av penger. Men det er ikke mer sant av den grunn.  Jeg har registrert at den samme gamle sangen også lyder fra Aftenpostens redaksjon. For eksempel fra Kjetil Alstadheim, som Storsletten takknemlig siterer. Alstadheim skriver at «Ap går til valg med en større tro enn på lenge på at staten vet bedre enn markedet hva slags bedrifter som har livets rett». Det har jeg ikke sett at Arbeiderpartiet gjør, selv om det selvfølgelig er et fiffig poeng.

Faktisk er det jo ganske vanlig i norsk økonomi å legge rammer for markedet slik at miljøhensyn og andre hensyn får plass

Faktisk er det jo ganske vanlig i norsk økonomi å legge rammer for markedet slik at miljøhensyn og andre hensyn får plass. Når vi stiller krav om kvinnelig representasjon i virksomhetenes styrer, er det ikke fordi staten vet best hvilke bedrifter som har livets rett. Det er fordi markedet ikke løste den utfordringen selv. Da vi innførte forbud mot fakling på norsk sokkel var det heller ikke fordi noen tenkte at staten visste mer om olje enn oljeselskapene, det var fordi det var nyttig med like regler for alle slik at konkurransen skulle handle om noe annet. Da vi i Norge innførte store fordeler for elbiler var det ikke fordi norske politikere tenkte at de var flinkere enn bilprodusentene til å lage biler. Det var fordi elbiler, som mange andre nye teknologier, bare er lønnsomme og attraktive når teknologien har nådd en viss modenhet og skala, slik at batteriene varer lengre enn til Drammen og bilene også kan lades på Vinstra.

Har Elon Musk, Equinor og norske aksjeselskap i ettertid hatt nytte av denne politikken? Utvilsomt. Men det har samfunnet også.

Ifølge Storsletten er det nå flere som «mener at det offentlige kan bygge nye næringer, som på sikt vil føre til lønnsomme arbeidsplasser og verdiskaping, gjennom aktivt statlig engasjement og store statlige subsidier i startfasen. Den fremste inspirasjonskilden er ofte statens rolle i oppbyggingen av oljevirksomheten, noe også Aasland trekker frem. Men den norske staten subsidierte ikke frem oljeindustrien. Man laget derimot et effektivt og kløktig system som sikrer landet størst mulig inntekter fra den åpenbart lønnsomme naturressursen.»  Det er mulig det er her misforståelsen ligger. Storsletten tror at jeg vil subsidiere mest mulig og bygge opp et statlig næringsliv. Det er rart, ettersom jeg ikke kan huske å ha tatt til orde for det noe sted.

Har Elon Musk, Equinor og norske aksjeselskap i ettertid hatt nytte av denne politikken? Utvilsomt. Men det har samfunnet også.

Det jeg tror ville vært fornuftig, er nettopp, som da oljen var en ny næring, å «lage effektivt og kløktig system som sikrer landet størst mulig inntekter fra den åpenbart lønnsomme naturressursen».

Storsletten er bekymret for at virkemiddeljungelen skal vokse seg enda større. Jeg er enig i at det er nødvendig å se nærmere på om mandatene vi har gitt statlige risikokapitalfond har vært gode nok. Det er ikke særlig mye vits å stille statlig kapital til rådighet dersom den har både samme risikoprofil og lønnsomhetskrav som private midler. Jeg tror, som jeg skrev i mitt forrige innlegg, at det er stort rom for å innrette det ganske store og mangslungne norske virkemiddelapparatet mye spissere mot å utløse bærekraftig teknologi innen transport, havbruk, skipsfart og hydrogen, blant annet. Jeg er helt enig med Storsletten i at her er det mye som kan ryddes opp i. Jeg er også litt skuffet over at den sittende regjeringen ennå ikke har levert på dette.