Å tro at vi er tjent med individuell lønnsfastsettelse, er selvbedrag.
Meklingen i hovedtariffoppgjøret i staten er nå inne i sine siste timer. Både Akademikerne Stat og LO Stat har fortalt om store avstander, og at det er en krevende mekling som er i gang. Hva skyldes denne store avstanden?
Den største forskjellen mellom oss i LO Stat og Akademikerne Stat handler om synet på fordeling.
Staten har gått tydelig ut og ønsket likelydende tariffavtaler med de ulike hovedsammenslutningene (LO, YS, UNIO og Akademikerne). Det hadde vi også frem til 2016, da Akademikerne brøt ut og fikk sin egen hovedtariffavtale som UNIO senere gikk over til.
Lønnssystemet er alt
Den største forskjellen mellom oss i LO Stat og Akademikerne Stat handler om synet på fordeling. For det er nettopp det vi mener oppgaven til lønnssystemet i tariffavtalen skal være. Vi ønsker et lønnssystem som har fordelingsmekanismer som en lønnstabell og et lønnsregulativ, som sikrer at alle får lønnsvekst gjennom sentrale oppgjør.
Det er denne fordelingsmekanismen Akademikerne er motstandere av, og som de mangler i sin tariffavtale. De ønsker ikke sentrale oppgjør, men at hele potten skal fordeles lokalt i den enkelte virksomhet.
Dette betyr at Akademikernes eventuelle streik mot sentrale oppgjør og fordelingsmekanismer vil være en streik for å miste streikeretten.
Mens vår modell sikrer alle ansatte i staten lønnsvekst, uavhengig av hvilken stilling du er ansatt i eller hvor i staten du jobber, gir Akademikerne sin modell ingen slik garanti. Fra deres side er det faktisk ønskelig med et større lønnsprik, basert på utdannelse og hvor «attraktiv» du er på arbeidsmarkedet.
Tidligere i vinter viste Akademikerne sitt sanne ansikt med uttalelser som «vi ønsker ikke de lavtlønnede sitt sugerør inn i vår lønnsmasse». Med dette sier de klart og tydelig at de ikke ønsker at alle skal sikres en lønnsvekst, kun noen få på bekostning av andre. Deres politikk er tydelig definert som at de ønsker en desentralisert og markedsbasert lønnsdannelse.
Trusler om streik
Akademikerne Stat har varslet at de er villige til å streike for å få beholde sin avtale og ha all lønnsfordeling lokalt. Streik er et virkemiddel vi har i de sentrale forhandlingene om hovedtariffavtalen. Altså er streik et virkemiddel som ikke kan benyttes i de lokale forhandlingene.
Når man da ønsker å forhandle alt lokalt, sier man dermed fra seg streikeretten på fordelingen av lønnsramma. Dette betyr at Akademikernes eventuelle streik mot sentrale oppgjør og fordelingsmekanismer vil være en streik for å miste streikeretten.
Jeg vet hvilken side jeg står på: lønna skal fordeles og ikke forbeholdes noen få.
Men streikeviljen er til stede på begge sider: Akademikerne vil streike mot de fordelingsmekanismene vi er klare for å sloss for med streik.
For din, min og vår alles del er vi tjent med en hovedtariffavtale med kollektive elementer som sikrer alle en lønnsvekst. Å tro at vi er tjent med individuell lønnsfastsettelse, er selvbedrag.
Mens vi på vår avtale vil ha fordelingsmekanismene som sikrer at både professoren og renholderen får lønnsvekst, står Akademikerne for en modell hvor noen få skal belønnes på bekostning av null lønnsvekst til mange av oss andre.
Jeg vet hvilken side jeg står på: lønna skal fordeles og ikke forbeholdes noen få.
Kommentarer