Hvem tror du betaler for din gratis hjemlevering?

Stian Bromark skriver i Dagsavisen og i Agenda Magasin 26. april om Amazons menneskefiendtlige arbeidskultur og er bekymret for at den skal spres til Norge. Men slik menneskefiendtlig arbeidskultur er allerede i Norge. Kanskje ikke på lagrene, men for sjåførene. De fleste budbilsjåfører i stor-Oslo, og sannsynligvis i resten av landet, er nemlig ikke ansatt, men løsarbeidere (selvstendig næringsdrivende).

Det er behagelig å få mat og andre varer levert på døra gratis eller tilnærmet gratis, men flere burde tenke over at hvis noe er for godt til å være sant, er det som regel det.

5. mai får Bromark også svar fra Kim Emil Halvorsen og Karl Alveng Munthe-Kaas, henholdsvis hovedtillitsvalgt i Handel og Kontor og daglig leder og gründer i Oda (tidligere Kolonial.no), der de beroliger med at de skal bekjempe slike elendige arbeidsforhold i Norge, men de nevner ikke alle løsarbeiderne i bransjen. Hvorfor ikke? Ettersom jeg har forstått er Oda/Kolonial et hederlig unntak og benytter ansatte sjåfører. Dette burde selskapet bruke i markedsføringen for å distansere seg fra alle matkasse-leverandørene som benytter løsarbeidere til å kjøre ut varene.

Svaret på hvem som betaler din gratis hjemlevering vil nok overraske mange som nå sitter på hjemmekontor og fortsatt hever sin faste lønn som før korona. Det er behagelig å få mat og andre varer levert på døra gratis eller tilnærmet gratis, men flere burde tenke over at hvis noe er for godt til å være sant, er det som regel det.

Når budene er organisert på denne måten, spiller det ingen rolle for de som står bak hvor store utgifter det er til leveringen, for utgiftene må sjåførene betale.

Du tror kanskje at det er firmaet du bestiller fra som tar kostnaden? I noen tilfeller er det riktig, men ofte er det sjåførene som bringer varene hjem til deg som bærer hovedkostnaden. Årsaken til dette er at budbilsjåfører ofte er organisert som løsarbeidere (selvstendig næringsdrivende). Dette er veldig behagelig for budbilselskaper fordi da slipper firmaene å ta ansvar for sine sjåfører. Da kan alle utgifter – som bompenger, diesel, forsikringer, regnskap, telefon og ikke minst utgifter i forbindelse med bil – bare dyttes over på sjåførene. Som selvstendig næringsdrivende får sjåførene heller ikke feriepenger og sykepenger. Selvstendig næringsdrivende betaler også høyere trygdeavgift enn ansatte og får ikke minstefradrag. De er også pålagt å selv betale inn moms og skatt.

Når sjåførene er organisert på denne måten, gjør det ikke noe for budbilfirmaet at prisene per levering er lav bare volumet er høyt nok. For sjåførene derimot blir det annerledes hvis utgiftene per levering er like stor som betalingen for oppdraget. I mange tilfeller er prisen så lav at budene taper penger bare de passerer en bomring. Budfirmaet bak derimot sitter igjen med en fortjeneste på kanskje 40 prosent av oppdragets verdi. Når budene er organisert på denne måten, spiller det ingen rolle for de som står bak hvor store utgifter det er til leveringen, for utgiftene må sjåførene betale.

Nå i disse koronatider der netthandelen har økt kraftig, blir det ekstra fristende for bransjen å satse på produkter der fortjenesten på hvert enkelt produkt ikke er så høy, men der fortjenesten for firmaet bak blir stor på grunn av høyt volum.

Prisene på oppdragene er også hemmelige så ikke budene skal forstå at de noen ganger blir sendt langt vekk for småpenger.

Nå lurer du kanskje på hvorfor i all verden noen går med på slike arbeidsforhold? Svaret er at med fri flyt av arbeidskraft er det tilnærmet ubegrenset tilgang på ukvalifiserte folk med utenlandsk bakgrunn. Disse arbeiderne er også lett å hanskes med fordi de ofte har liten utdannelse, behersker norsk dårlig og har begrenset innsikt i hva de kan pålegges.

Kontraktene de blir presentert for er på titalls sider som de fleste bare skriver under uten å sette seg skikkelig inn i. Kontraktene kan kanskje se proffe ut ved første øyekast, men ved nærmere ettersyn ser man fort at en advokat neppe kunne funnet på alle de merkelige detaljene som budene må godta. De som har skrevet kontraktene har blitt diktert av sjefene i transportselskapet.

Hva fører så din gratis hjemlevering til? Jo sjåførene kjører noen måneder for så å finne ut at de ikke tjener i nærheten av hva de ble forespeilet på informasjonsmøtet de var på da de søkte jobb. Nå blir budene bare fortalt at de ikke er godt nok kjent i byen og med rutiner, og at dette vil forbedre seg etter hvert. Prisene på oppdragene er også hemmelige så ikke budene skal forstå at de noen ganger blir sendt langt vekk for småpenger. Hvis budene etter hvert finner ut at enkelte oppdrag er så dårlig betalt at de ikke tjener penger på turen, er det oppsigelsesgrunn dersom oppdraget ikke blir utført.

Etter lovnader om bedre inntjening etter hvert, holder mange likevel ut en stund til. Fordi inntjeningen bare dekker utgiftene til driften og ikke noe lønn og leve av, blir ofte skatt og momsinnbetalingene utsatt. Til slutt har gjelda til staten blitt så høy at sjåførene går konkurs. Jeg har hørt sjåfører si at Staten i slike tilfeller kan tilby budene å utsette moms og skatteinnbetalinger til de blir pensjonister og så få lavere alderspensjon.

De fleste seriøse selskaper som driver med hjemlevering og har ansatte sjåfører, går med underskudd.

Nå er sannsynligvis budbilen oppbrukt, men den er neppe betalt. Mange transportselskaper forlanger at sjåførene kjøper store dyre biler for å få oppdrag, så derfor ender også budene opp med en betydelig bilgjeld i tillegg til gjelda til Staten – bare fordi du skal få dine varer gratis levert hjem.

Nå skal alt være miljøvennlig og den biten må selvfølgelig også sjåførene bidra til. Budselskapet setter standarden for biler og løsarbeiderne må godta. Ellers er det ut, for det står alltids en person klar som ikke har mulighet for å få seg en annen jobb. El-varebiler har vanligvis svært lav rekkevidde, så da må sjåførene bruke en stor del av dagen på lading, som igjen fører til enda lavere inntjening.

Men dette spiller heller ingen rolle for budfirmaet, for de får jo sine 40 prosent og kan bare få tak i flere sjåfører for at alt skal se fint ut. Sannsynligvis eier de færreste bud sin egen bolig med billader. Hvis budene må lade på gata og med hurtigladere, blir dette svært kostbart og de må kanskje starte dagen med bare 80 prosent oppladet batteri.

Budene må også kjøre på kryss og tvers av byen fordi to personer i samme gate ikke vil ha varene levert på samme tidspunkt.

De fleste seriøse selskaper som driver med hjemlevering og har ansatte sjåfører, går med underskudd. De som benytter løsarbeidere går også egentlig med underskudd, men der blir underskuddet overført til sjåførene. Hvis sjåførene skulle fått lønn, hadde sannsynligvis alle som driver med hjemlevering gått med tap.

Hva slags samfunn ønsker vi oss? Hvor viktig er det å få kebaben levert hjem? Kanskje vi som er spreke nok til det kan hente kebaben selv eller hente pakka på Post i butikk eller på et såkalt pick up point? Forskjellen for sjåførene er enorm hvis de kan levere mange pakker på ett sted som kundene kan hente selv. Hvis sjåførene kan levere på et kjent sted, slipper de å bruke tid på å finne fram, lete etter parkeringsplass og kan levere innenfor et stort tidsvindu.

Da kan sjåførene ha normal arbeidstid og slipper å jobbe på kveldstid. Det må også være svært miljøfiendtlig med store varebiler som må kjøre rundt i boligområder. Budene må også kjøre på kryss og tvers av byen fordi to personer i samme gate ikke vil ha varene levert på samme tidspunkt.

Hvis det er veldig viktig for folk å få varene levert helt hjem på døra, bør de også bære de ekstra kostnadene dette innebærer. For å oppnå dette må budene sannsynligvis være ansatt, så også de kan få en anstendig lønn og nyte godt av det sosiale sikkerhetsnettet som de flest i Norge har.

(Budsjåføren ønsker å være anonym av hensyn til sitt arbeidsforhold, men Agenda Magasin kjenner skribentens identitet.)