Trumps tollkrig: Selvmål i kampen mot Brasil?

Den 31. juli sendte USAs president Donald Trump ut et presidentdekret der det sto at Brasil ville bli straffet med 50 prosent toll. Høyere enn Russland, høyere enn Iran, høyere enn Kina, det høyeste av alle verdens land. The Economist har kalt det den voldsomste inngripen i et latinamerikansk land siden den kalde krigen.

Etter planen skal de nye tollsatsene innføres 6. august. Hvorfor i all verden fikk Brasil de høyeste satsene? Svarene forteller oss mye om Trumps verdensbilde og strategiske mål.

Trump har begrunnet sin handelskrig med at verden har urettmessige handelsoverskudd med USA. I tilfellet Brasil er alle enige om at det er feil. USA har hatt store overskudd i sin handel med Brasil de siste åtte årene. Ergo er den reelle begrunnelsen politisk, og kanskje også personlig.

Noen trussel mot USA utgjør landet definitivt ikke.

I presidentdekretet påsto Trump at Brasils regjering representerer en «ekstraordinær trussel» mot USAs «nasjonale sikkerhet, utenrikspolitikk og økonomi». Det er sprøyt. Brasil er et stort og folkerikt land, absolutt, og økonomien er blant verdens ti største, men noen trussel mot USA utgjør landet definitivt ikke.

De reelle årsakene er nok bedre beskrevet i et brev Trump sendte sin presidentkollega Lula da Silva i Brasil tidligere i juli. De kan oppsummeres i en populær brasiliansk forkortning: BBB.

Brasilianere flest tenker med en gang på realityshowet Big Brother Brasil, som fortsatt er landets mest populære. De mest politisk interesserte forbinder BBB med Boi, Bíblia og Bala (Biff, Bibel og Bly), etter de mest innflytelsesrike lobbyene i Kongressen: agrobusiness, de konservative evangeliske kirkene og våpenindustrien.

I dagens handelskrig står BBB for Bolsonaro, Big Tech og BRICS.

Lenger unna redelighet i internasjonal handel er det vanskelig å komme.

Bolsonaro er Brasils tidligere president Jair Bolsonaro. Han er notorisk kjent for sine hatefulle omtaler av kvinner, homofile, svarte og urfolk, samt for sin katastrofale håndtering av Corona-pandemien. Han stilte til gjenvalg i 2022 og tapte hårfint for dagens president Lula da Silva. Bolsonaro nektet å anerkjenne valgresultatet. Tilhengerne hans blokkerte veier, angrep energiforsyning, planla bombeangrep ved flyplassen i hovedstaden og ba militæret gripe inn for å hindre Lula i å ta over. Samtidig, under overflaten, planla Bolsonaro og hans nærmeste allierte å tilsidesette valget og ta livet av Lula, visepresident Alckmin og høyesterettsdommer Moraes, slik at Bolsonaro kunne fortsette som president. I januar 2023 invaderte tusenvis av Bolsonaro-tilhengere presidentpalasset, Kongressen og Høyesterett med krav om at militæret måtte avsette Lula og gjeninnsette Bolsonaro. Heldigvis lyktes ikke planene, og Bolsonaro er nå tiltalt for forsøk på statskupp.

Det er denne rettsprosessen i Brasils høyesterett Donald Trump ønsker å stoppe. Han bruker altså USAs økonomiske og handelspolitiske muskler for å forsøke å interferere i en helt legitim rettssak mot en gammel venn og alliert. Lenger unna redelighet i internasjonal handel er det vanskelig å komme.

Big Tech er USAs største teknologiselskaper. Både i Trumps brev til Lula og i presidentdekretet som fastslo 50 prosent straffetoll, påstår Trump at Brasil angriper ytringsfriheten, driver med sensur og truer teknologiselskaper fra USA. Det er feil. Saken dreier seg om at brasilianske myndigheter i forkant av presidentvalget i 2022 styrket innsatsen mot hatkriminalitet og antidemokratiske ytringer på nettet. Landets lover gir myndighetene fullmakt til å be teknologiselskaper om å fjerne innlegg og stenge kontoer som systematisk sprer løgner om landets valgsystem. De krever også at eierne av sosiale medier som opererer i Brasil har en juridisk representant i landet. Da Brasils høyesterett ba sosiale medier som Facebook, WhatsApp og X om å etterleve disse bestemmelsene, nektet X å gjøre det. Som en konsekvens ble X tatt ned fra nettet i Brasil i en måneds tid i fjor. Nå oppfyller X kravene, og er tilbake i normal drift. Samtidig, på samme måte som i Norge og EU, forsøker brasilianske myndigheter å hindre at alle annonseinntekter fra nettet havner i California eller i ulike skatteparadiser.

Målet er å hindre reguleringer slik at tech-milliardærenes private formuer skal vokse enda raskere. Det er payback time.

Det er dette som får Donald Trump til å se rødt. Vi husker alle hvem som satt på fremste rad i Trumps innsettelseseremoni, foran regjeringsmedlemmene, etter å ha betalt millioner for å være der. Det var verdens rikeste menn, eierne og lederne av USAs og verdens største teknologiselskaper: Mark Zuckerberg (Meta), Jeff Bezos (Amazon), Elon Musk (X) og Sundar Pichai (Google). Også Sam Altman (Open AI) og Tim Cook (Apple) var til stede. Nå kjemper Trump, i egenskap av å være USAs president, deres kamp i andre land. Målet er å hindre reguleringer slik at tech-milliardærenes private formuer skal vokse enda raskere. Det er payback time.

BRICS er gruppa Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Fem regionale stormakter som har et felles mål om å etablere en verdensorden som ikke er totalt dominert av én supermakt – USA. I fjor ble gruppa utvidet med flere andre land i det globale Sør, blant annet Egypt, Iran og Indonesia.

Det kan virke som om Brasil – så langt – har måttet ta den verste støyten for Trumps sinne.

Det siste toppmøtet ble nylig holdt i Brasil som leder BRICS-arbeidet i år. I slutterklæringen derfra kom det kritikk av den pågående handelskrigen, riktignok uten å nevne USA ved navn. Det falt tydeligvis Trump hardt for brystet. «Ethvert land som stiller seg bak BRICS’ antiamerikanske politikk vil få 10% TILLEGGSTOLL» skrev han på et sosialt medium. I 2024, før han tok over som president, truet han BRICS-land med 100 prosent toll. Så langt er det ingen av BRICS-landene som har fått like høy sats som Brasil. Det kan virke som om Brasil – så langt – har måttet ta den verste støyten for Trumps sinne.

Målsetningen med Trumps skyhøye tollsatser mot Brasil er altså å stoppe høyesterettssaken mot Jair Bolsonaro, sikre overskuddet til USAs største teknologiselskaper og skremme land fra å opponere mot USAs hegemoni i verden. Så langt ser det ikke ut til å virke. Tvert imot, kanskje virker alle truslene mot sin hensikt.

I Brasil er et stort flertall av befolkningen mot de nye tollsatsene. Oppslutningen om Jair Bolsonaro har sunket, og mange av hans støttespillere er blant dem som vil rammes hardest av tollen. Ett eksempel er agrobusiness, den mektigste B’en i den politiske BBB. Kjøtt og kaffe vil rammes av 50 ekstra toll, og dermed vil eksporten til USA desimeres og inntektene til produsentene falle. I tillegg vil det føre til større tilbud og prisfall i Brasil, noe som vil komme sittende president Lula da Silva til gode.

Sjelden har det vært så åpenbart som nå at verdens mektigste mann og verdens mektigst land kun handler i egeninteresse.

Samtidig er det ingen tegn til at teknologiselskapene fra USA får mer sympati med Trumps utspill. Det er heller motsatt. Både Brasils befolking, lovgivere og rettsvesen er kritiske til denne innblandingen, og viljen til bedre reguleringer og større inntekter til Brasil vokser heller enn minker.

Globalt er Trumps tollkrig er en viktig grunn til at USA faller i anseelse. Sjelden har det vært så åpenbart som nå at verdens mektigste mann og verdens mektigst land kun handler i egeninteresse. Så ønsket om en reformert verdensorden, en mulitipolar orden som BRICS snakker om, ser ut til å styrke seg verden over.

Trumps handelskrig mot Brasil kan derfor, mot alle odds, ende i Brasils favør. Hvis det skjer, vil det være et godt resultat for Norge og resten av verden også.