Uførereformen må gjennomføres

I 2018 er det 334 200 mottakere av uføretrygd i Norge, totalt beregnet til 86 milliarder kroner. Siden starten av 2000-tallet har det vært en økning i antall uføretrygdede mellom 18 og 39 år. Samtidig har uføreandelen blant de i 40-årene stått stille, mens den har gått klart ned for de over 50 år, spesielt blant de over 60 år.

Flere av de som blir uføretrygdet blir 100 prosent uføretrygdet. Bare hvert femte uførevedtak er et vedtak om gradert uføretrygd, der man kombinerer trygd med å bruke restarbeidsevnen. Og vi har ikke blitt flinkere med årene, snarere tvert i mot.

Vi vet fra forskningen at mange som er 100 prosent uføretrygdet har betydelig gjenværende arbeidsevne.

For det første har uførevedtakene de siste årene blitt mer omfattende. Den gjennomsnittlige uføregraden er nå over 90 prosent. For det andre er det nesten ingen unge som kombinerer uføretrygd og jobb, de aller fleste unge går rett på 100 prosent uføretrygd. Det er med andre ord eldre arbeidstakere, på gamle vedtak, som sørger for at gradert uføretrygd fortsatt har et visst volum.

Flere eldre, færre i jobb

Det er grunn til å stille spørsmål ved denne utviklingen fordi vi også er omfattet av en annen: Om 15 år vil vi for første gang i Norges historie ha flere innbyggere over 65 år enn under 19 år. Gjennomsnittlig levealder for både kvinner og menn vil være nærmere 90 enn 80 år. Vi skal glede oss over at vi lever lenger. Ikke minst fordi utviklingen er «menneskeskapt» gjennom velferdsordninger, medisinske fremskritt og forskning. Men vi må også innse at dette stiller andre krav til både arbeidslinjen og trygdesystemet enn tidligere.

Arbeid har helsegevinst

Vi vet fra forskningen at mange som er 100 prosent uføretrygdet har betydelig gjenværende arbeidsevne. Likevel får de i stadig mindre grad brukt restarbeidsevnen sin. Slik kan vi ikke fortsette. Ikke bare fordi utgiftsveksten må begrenses de neste årene, men like mye fordi det er kunnskapsløst. Det er nå godt dokumentert at arbeid har en positiv helsegevinst, også for de som ofte havner i uførestatistikken – slik som personer med rygg- og skjelettplager og psykiske lidelser. Myten om at sykdom og skader ikke er forenelig med arbeid er for lengst knust.

Det ser vi ikke minst på erfaringene etter at graderte sykmeldinger ble hovedregelen på begynnelsen av 2000-tallet. Sammenliknet med full sykmelding gir graderte sykmeldinger ifølge forskning høyere sjanse for at man kommer tilbake i jobb, for at fraværet er kort og for at man ikke får tilbakefall.  Disse erfaringene mener jeg har en viss overføringsverdi også i diskusjonen om uføretrygd.

Uførereformen

Uførereformen, som ble forberedt av Bondevik II-regjeringen, videreutviklet og vedtatt under Stoltenberg II-regjeringen og trådte i kraft under Solberg-regjeringen, har mål om at flere skal kunne kombinere trygd med arbeidsinntekt. Snart fire år etter innføringen av reformen er vi på full fart i motsatt retning. Ikke fordi reformen er feil tenkt og utformet. Ifølge Riksrevisjonens årlige revisjon og kontroll, som ble publisert i oktober, er det på grunn av manglende oppfølging fra Solberg-regjeringens side.

I dag er 100 prosent uføretrygd hovedregelen og gradert uføretrygd unntaket.

«I sin styring og oppfølging (…) har Arbeids- og sosialdepartementet hatt lite oppmerksomhet på at målene i uførereformen nås, og departementet har i liten grad konkretisert eller videreformidlet målene for uførereformen i styringsdialogen med Arbeids- og velferdsdirektoratet», skriver Riksrevisjonen. Dermed har heller ikke direktoratet «stilt noen krav eller gitt styringssignaler» til NAV, og de har heller «ikke etterspurt rapportering om måloppnåelse eller informasjon om hvordan det arbeides for å nå målene med uførereformen».

Mye tyder på at uførereformen har blitt igjen på arbeidsministerens kontor.

Aktivitet må lønne seg

I Oslo kommune merker vi konsekvensene. Selv om vi har den laveste andelen uføretrygdede i landet, og har ligget stabilt i antall de siste årene, vil byrådet at det skal være lettere å kombinere trygd med arbeid. Det forutsetter at regjeringen sikrer at det gir høyere økonomisk uttelling og at det legges til rette for at næringslivet kan ansette uføre med restarbeidsevne. Mange kommer i dag dårligere ut ved å jobbe litt i kombinasjon med uføretrygd sammenliknet med å være 100 prosent uføretrygd.

Utgangspunktet bør alltid være å vurdere gradert uføretrygd først.

Jobbmulighetene er dessuten begrenset. Når det å jobbe ikke er det mest attraktive alternativet, blir det vanskelig å få flere på gradert uføretrygd. Muligheten til å lage kombinasjonsløp må bli bedre.

Noen blant oss har så store medfødte eller påførte helseproblemer at de trenger fellesskapets hjelp. Den støtten skal de få. Men det er en verdi i seg selv at alle med arbeidsevne får bruke arbeidsevnen sin, selv om den ikke er 100 prosent. Det er også viktig for folks tillit til det offentlige at velferd og ytelser dimensjoneres i tråd med behov og ikke gammel vane. I dag er 100 prosent uføretrygd hovedregelen og gradert uføretrygd unntaket. Det burde vært motsatt.

Utgangspunktet bør alltid være å vurdere gradert uføretrygd først. Uførereformen må gjennomføres.

(Først trykket i Dagens Næringslivs papiravis 3/1 2019.)