Uten mål, heller ingen handling 

Rådgiver Hilde Nagell i tankesmien Agenda er bekymret for at Amazonas brenner og at verdens grønne lunger står i fare for å kollapse. Enig. Men så kommer feilslutningen: “Når verden brenner blir det for smått at Miljøpartiet De Grønne reagerer på at regjeringen skroter sitt hjemlige klimamål.”

Det var visst bare retorikk.

Frem til 2025 hadde regjeringen et mål som slo fast at Norge skulle kutte 55 prosent av utslippene i Norge. Denne type mål er nå skrotet, og grunnen er at regjeringen vil gi seg selv muligheten til å gjennomføre færre klimatiltak i Norge frem mot 2035. Hvis de ikke klarer å kutte i Norge, kan de heller kjøpe klimakvoter fra afrikanske land og EU.

Dette er som å sette et mål om å spise litt sunnere, men først stappe skapene fulle av sjokolade og chips, bare sånn i tilfelle søtsuget dukker opp. Alle som har prøvd, vet at det er en dårlig strategi. Et nasjonalt mål betyr at du fjerner søtsakene og forplikter deg ordentlig. Men sannheten er at regjeringen ikke lenger ønsker å binde seg til en ambisiøs klimapolitikk i Norge.

Verden trenger ikke flere styrtrike oljeeksportører som vanner ut egne klimaambisjoner og overlater jobben til andre.

MDG valgte derfor å bryte samtalene om klima i Stortinget. Etter det har samtalene mellom Ap og Stortinget kollapset fullstendig. Ap har nå ikke flertall på Stortinget for sitt klimamål. Det er ganske pinlig å se på, og en sterk kontrast til da Støre i begynnelsen av regjeringsperioden påsto at klima skulle være “rammen rundt regjeringens politikk”.

Det var visst bare retorikk.

Vi vil alle se raske og kraftige klimakutt. Men det er absolutt ingen motsetning mellom å gjøre store klimatiltak og ha et klimamål for egne hjemlige kutt. Uten et eget mål for utslipp i Norge blir det vanskelig å måle om regjeringen gjør nok eller om det trengs flere tiltak.

Det er alvorlig, nettopp fordi Amazonas brenner. Verden trenger ikke flere styrtrike oljeeksportører som vanner ut egne klimaambisjoner og overlater jobben til andre. Verden trenger flere som følger land som Sverige, Storbritannia og Danmark, som alle har egne nasjonale mål og har klart å kutte utslippene sine vesentlig.

Norge har så langt ikke vært i nærheten av å nå egne mål, og grunnen er, ifølge Carlo Aall, seniorforsker ved Vestlandsforskning, at “olje- og gassnæringen sinker norske utslippskutt”.

Til slutt må også den usympatiske naboen gjøre noe med sine utslipp.

Det er regjeringens plan om å “utvikle, ikke avvikle” oljenæringen som er den egentlige grunnen til at Ap ikke vil ha et tydelig nasjonalt mål om utslippskutt. Derfor vil Ap heller ha vage framskrivinger. slik at oljenæringen kan betale andre for sine kutt. For selv om elektrifisering med kraft fra land har kuttet en del utslipp, så forstår Ap at dette er upopulært.

Det gir dyrere strøm for nordmenn flest, det gjør at nye grønne næringer ikke får strøm, og at fastlandsindustrien ikke får kuttet sine utslipp. Da er det fint med litt fleksibilitet, tenker Ap, for da kan vi få andre til å gjøre jobben, mens vi tjener penger på å bidra til enda mer livsfarlig global oppvarming.

Det er trist at Agenda ikke klarer å komme opp med noe bedre enn å forsvare Ap og oljenæringens behov for å unngå sterke kuttforpliktelser. For det er ikke “for smått” å stille opp på dugnaden selv. Naboen som alltid vil betale seg ut, er jo ikke særlig sympatisk, men enda verre er det at hen utsetter å gjøre noe med problemet.

Det krever bare bittelitt vilje og mot.

Til slutt må også den usympatiske naboen gjøre noe med sine utslipp, uansett hvor mye penger hen har. Også oljelandet Norge må kutte utslippene før eller siden. Det blir dyrere og dyrere jo lenger vi venter.

Vi har tjent oss styrtrike på eksport av produktet som fører til klimaendringene og brannene i Amazonas. Vi har et forbruk som skaper enorme utslipp og som går langt utover jordas tåleevne. Dette vet vi. Og ansvaret er ikke mitt og ditt, men Norges politiske ledelse. Nå trenger vi modige og tydelige ledere.

Både Miljødirektoratet og MDG har laget planer som viser at det nye klimamålet til regjeringen fint kan gjennomføres i Norge. Det krever bare bittelitt vilje og mot.

Derfor er det vesentlig å at MDG kommer over sperregrensen i årets valg. Bare slik kan vi dytte Arbeiderpartiet i riktig retning for å kutte utslipp og for å sikre Norge en trygg omstilling fra olje til fornybart.