Uverdige forhold på asylmottak: Må klare seg med 68 kroner dagen

Det finnes ei grense for hvor lite det er mulig å klare seg for i Norge hvis du skal ha et verdig liv. Over grensa har du mulighet til å spise deg mett på næringsrik mat, ha råd til briller hvis ungene dine trenger det, og få kjøpt klær når årstidene skifter så du slipper å fryse.

Under grensa er hverdagen fylt av usikkerhet og bekymring for om du har råd til klærne dere trenger, om barnet ditt må gå sulten på skolen og hva du skal gjøre hvis det plutselig skjer noe som koster ekstra.

Målet vårt må være at ingen i Norge skal leve under verdighetsgrensa, for det er ikke et godt sted å være.

Verdighetsgrensa handler ikke om luksusgoder, men et minimum for å klare å ta vare på helsa di, familien din og framtida di. Vi må reagere når mennesker i samfunnet vårt er tvunget til å leve under denne grensa.

Det gjør beboere på asylmottak. Der mottar de som får mat på mottaket, inntil 447 kroner i måneden mens de som dekker all mat selv får inntil 2044 kroner i måneden. Dette skal dekke alle utgifter du har i livet ditt.

68 kroner dagen for å dekke mat og alle andre utgifter er ikke et verdig liv. Det er et liv under minimum. Et liv der du må velge mellom pålegg og middag, og der du kan se langt etter å unne deg en hudkrem eller en ny hårbørste hvis du samtidig trenger barberhøvel eller bind og tamponger.

 

44 prosent en sultne på asylmottak

OsloMet gjennomførte i 2017 en studie om matsikkerhet i åtte asylmottak i Sør-Øst-Norge. De fant at 44 prosent opplevde å være sultne i asylmottak. Ni av ti opplevde at de ikke hadde tilgang til nok, trygg og næringsrik mat.

Alle vi i Norge skal vite at vi har nok penger til å kunne ta bussen noen ganger i måneden uten at vi må ta det fra matbudsjettet. Det handler om livskvalitet, at i vårt samfunn skal du leve og ikke bare overleve så vidt. Vi er et av verdens rikeste land, det må synes i hvor grensa vår går for verdighet.

Vi trenger en egen sosialminister som kan ta tak i at stadig flere mennesker lever uverdig liv i landet vårt helt unødvendig.

Målet vårt må være at ingen i Norge skal leve under verdighetsgrensa, for det er ikke et godt sted å være.

Enten det er snakk om matpenger til asylsøkere, sosialhjelp eller andre ytelser, så må vi alle spørre oss om vi kunne greid å leve for det samme. Om politikerne våre kunne levd for det samme. Er svaret nei, så skal ingen andre leve sånn heller.

Vi i FO mener dette er én av mange grunner til at vi er nødt til å revitalisere sosialpolitikken i Norge. Vi trenger en egen sosialminister som kan ta tak i at stadig flere mennesker lever uverdig liv i landet vårt helt unødvendig.

 

Mangelfull sosialpolitikk har konsekvenser

Argumenter om at det skal lønne seg å være i jobb eller at Norge ikke skal være et attraktivt land for asylsøkere, kan aldri få bli til politikk under verdighetsgrensa. Det holder ikke å tviholde på arbeidslinja hvis mennesker går til grunne i mellomtiden. Livene til dem det gjelder er for viktig til å bli brukt som eksempel på at andre ikke bør havne samme sted.

Det handler om livskvalitet, at i vårt samfunn skal du leve og ikke bare overleve så vidt.

Ingen ønsker å bli asylsøker. Men når noen en gang er det og bor i vårt land, er det vårt ansvar å vise hva slags land vi skal være. Vi er moralsk forpliktet til å hjelpe mennesker som flykter fra krig og nød. Vi kan ikke være et land der noen er sultne og skal prøve å finne noe å spise for 68 kroner som også skal brukes på alt annet de trenger.

Da er grensa for verdighet nådd.