Vi kan ikke føde oss ut av en klimakatastrofe

Å droppe eller bremse arbeidet for klima- og miljø for å styrke beredskapen, eller å sette klimasaken opp mot det å få opp fødselstallene, slik noen av ungdomslederne på borgerlig side har ytret den siste tiden, gir ikke helt mening.

Lederen i Unge Høyre ser ikke hvordan klimakrisen også vil påvirke forsvarsevnen og beredskapen vår, og KrFU-lederen setter klimatiltak opp mot synkende fødselstall, heller enn å se disse i en naturlig sammenheng.

Vi lever i en verden preget av konflikt og kaos.

Jeg skal spare meg for å kritisere borgerlig sides noen ganger manglende ambisjoner for skaperverket, men heller si det slik: Den type uttalelser vi har sett den siste tiden minner om en manglende helhetstenkning. For heller enn en å angripe klimasaken og snakke den ned, burde man klare å ha to – eller flere tanker – i hodet samtidig.

Når det kommer til fødselstallene mener vi at sviktende framtidstro grunnet i folks privatøkonomi er et viktig element, men også den pressende boligsituasjonen og utfordringer innen kvinnehelse er også viktige forklaringer for synkende fødselstall.

Dyrtid påvirker oss unge voksne hardt. Jeg er enig i at det er et gode at folk ønsker seg barn, at det er grunn til bekymring når folk ikke gjør det, og at det vil få konsekvenser. Men jeg skjønner godt at unge i dag tenker seg om en ekstra gang før de velger å få barn.

Vi lever i en verden preget av konflikt og kaos. Vi har en økonomisk situasjon som kan være utfordrende nok når man er alene og bare har ansvar for seg selv. Med ansvar for flere – blir det hele bare enda mer håpløst. Det er høye priser og stram privatøkonomi, og boligmarkedet er beintøft.

 

Vanskelig å komme inn

Unge i dag har knapt mulighet til å få kjøpt seg bolig, og leiemarkedet blir stadig villere. Ifølge LOs fagarbeiderindeks har en fagarbeider uten barn kun råd til 6 prosent av boligene som ligger ute på markedet i 2024. To voksne med to barn har råd til 19 prosent av dem, mot 39 prosent i 2015.

Det er klart man vil bo i en bolig hvor man vet at man ikke plutselig kan få avbrutt leiekontrakten.

Spådommene er at prisene skal fortsette å øke med rundt 25 prosent i hele landet de neste tre årene, noe som vil gjøre boligdrømmen enda fjernere.

Når man er ung, kanskje ikke får en heltidsstilling, må shoppe vakter, og skvises ut på et rådyrt leiemarked, er det rasjonelt å kanskje tenke på å utsette det å få barn. Selvfølgelig vil man foretrekke å ha en tryggere bosituasjon, hvor man vet at man fremdeles har et godt og trygt sted å bo om et halvt år – eller enda lenger frem i tid.

Det er klart man vil bo i en bolig hvor man vet at man ikke plutselig kan få avbrutt leiekontrakten, eller havner i en situasjon hvor man ikke får tak i en egnet leilighet til familien som man har råd til å holde på over tid.

 

Vi kan ikke lengre ignorere og utsette satsningen på kvinnehelse

Viktige sider av kvinners helse har i lang tid er blitt ignorert innen forskningen. Mange kvinner har blitt satt på hormonell behandling istedenfor å få nødvendige utredninger og andre former for behandling. Det sies at det er store mørketall for ulike former for kvinnehelserelaterte diagnoser som kan være hindre for graviditet, som for eksempel endometriose.

Det er tullete å påstå at unge i dag ikke lenger bryr seg om klima.

Når man må velge mellom et smertehelvete eller mulig fruktbarhet, blir det en høyere terskel for å gå av prevensjonen som fungerer smertelindrende og holder symptomene delvis i sjakk. Det er klart at kvinner i denne situasjonen dermed kvier seg for å sette i gang med prosessen med å få barn.

Har man gått mange år uten god nok utredning eller behandling i det hele tatt, gjør det også terskelen høyere og situasjonen enda vanskeligere. Få vet hva kvinnehelse egentlig innebærer, og det tar altfor lang tid for kvinner å bli tatt på alvor når de forteller om sine plager.

 

Klimakrisen og fremtidens store utfordringer

Klimakrisen er ikke noe som er langt der fremme, den er her og nå. Våre medlemmer i Fagforbundet er blant de som må ut i frontlinjen når katastrofene inntreffer, noe som skjer stadig oftere. Jeg er stolt av at mange i min generasjon tar klimakrisen på alvor, og at mange av oss krever handling.

Naturkatastrofene slår til i lokalsamfunnene våre allerede med jevne mellomrom.

Det er tullete å påstå at unge i dag ikke lenger bryr seg om klima, selv det er riktig at dette tallet har falt de siste 5 årene.

I Ung2024 ser man at ødeleggelse av natur og miljø og klimaendringer fremdeles er blant de øverste sakene når en spør de unge hva de er bekymra for. Å nedprioritere klimasatsningen og bagatellisere klimakrisen, vil være en katastrofe for den generasjonen alle så gjerne ønsker at føder flere barn. Derfor blir det ekstra absurd å sette disse to fenomenene opp mot hverandre. Man må kunne diskutere effekten av ulike klimatiltak uten å bagatellisere klimakrisen og sette den opp mot andre samfunnsutfordringer som barnetall.

Naturkatastrofene slår til i lokalsamfunnene våre allerede med jevne mellomrom, og med konsekvensene av global oppvarming nært på oss, i tillegg til krig og konflikt i verden, er det ikke alle unge som føler seg trygge nok på å få barn. Politikken er ikke i tråd med den skremmende utviklingen, og alle de store utfordringene vi kommer til å møte i fremtiden.

 

Gi oss bedre forutsetninger

I tillegg til en bedring av barnefamiliers privatøkonomi og vilkår, trenger vi en seriøs satsning på kvinnehelse, og at vi har trygge og stabile rammer rundt livene våre. Det vil være med på å gi unge framtidstro, og dermed kanskje også ønske om å få barn, eller til å ønske seg flere barn. Men det nytter ikke med all verdens gode tiltak dersom vi styrer verden inn i en spådd katastrofe, som det vi vet at klimaendringene vil være for oss.

Vi ber om at man tar de utfordringene vi står i, både i dag og i fremtiden – på alvor.

Vi må slutte å kjefte på unge for at vi ikke får nok barn, og heller se på systemene rundt oss og alle de elementene i samfunnet som er med på holde fødselstallene på et lavt nivå. Når vi reagerer på at Erna Solberg, Dag Inge Ulstein og nå også Hadle Rasmus Bjuland ber oss om å få flere barn uten å legge godt nok til rette for nettopp dette i hele strukturen, er det ikke snakk om en latterliggjøring, men et stort ønske om at man heller snakker med oss – istedenfor å snakke til oss.

Vi ber om at man tar de utfordringene vi står i, både i dag og i fremtiden – på alvor.

For å sette det litt på spissen: det nytter ikke å ha en stor befolkning og føde mange barn til en verden som er gått til grunne. Vi må kunne ha to (eller flere) tanker i hodet samtidig og legge samfunnet til rette for barnefamilier, samtidig som vi sørger for en grønnere og mer bærekraftig fremtid.