Musk, Breivik og det nye mennesket

– Elon Musk twitrer ustanselig om at liberale eliter i vestlige land står bak en ulovlig, ukontrollert masseinnvandring. Ifølge Musk gjør de det for å ødelegge den rene, hvite europeiske sivilisasjonen. Dette er svært likt ideene i Anders Behring Breiviks manifest. Det er det verdt å dvele ved, sier den amerikanske skribenten og forfatteren Ben Tarnoff.

Nylig var han i Norge for å presentere boka Muskismen, som nå har kommet på norsk. Den har han skrevet i samarbeid med den kanadiske historieprofessoren Quinn Slobodian.

– Musk er den rikeste mannen på jorden, med titalls millioner følgere på sosiale medier. Normaliseringen av slike høyreekstremistiske synspunkter er skremmende. Det er derfor forbløffende at det norske oljefondet fortsatt har eierandeler i Musks selskaper, én prosent av Tesla og 0,5 prosent av SpaceX.

 

Musk bygger muskismen

Tarnoff snakker rolig og veloverveid. Jeg treffer ham for en prat i Cappelen Damms nye lokaler sentralt i Oslo. Jeg husker godt at gründeren Elon Musk lenge var populær blant den progressive venstresiden for sin satsing på el-biler. Nå fremstår han som en ideolog for høyresiden. Hva har formet ham, spør jeg.

– I boka vår ser vi ikke så mye på Musks indre sjelsliv. Vi syntes det var mer interessant å starte med spørsmålet om hva slags verden det var som gjorde det mulig for Musk å bli så vellykket. Vi har plassert hans gjerning innenfor et bredere sett av historiske krefter som sammen har åpnet muligheter for Musk, forteller Tarnoff og fortsetter:

– Akkurat som Henry Ford benyttet seg av kapitalismen i mellomkrigstiden for å skape fordismen, bygget på masseproduksjon og masseforbruk, bygger nå Musk nå muskismen. Muskismen fordeler ikke goder til alle, men i tett kompaniskap med staten lover den en ny teknologibasert suverenitet.

 

Fra sør-afrikansk apartheid til Silicon Valley

I boka beskrives Musks oppvekst i et isolert, rasesegregert Sør-Afrika, der den unge gutten leste masse science-fiction, lærte seg dataprogrammering og fikk med seg en slags bunkersmentalitet, der staten legger til rette for lokal produksjon.

Musk dro etter hvert til USA og begynte sin entreprenør-løpebane i 1995. I Silicon Valley startet han et dot com-selskap med broren sin og solgte det for en pen sum. Etter hvert ble han involvert i et annet selskap som til slutt smeltet sammen til det som senere ble kjent som PayPal. Og dette var Musks første møte med Peter Thiel og andre radikale tek-optimister og gründere.

Tarnoff forteller om veien videre:

– Musk brukte salgsgevinsten og dro til Sør-California i 2002 for å starte rakettselskapet SpaceX. Siden investerte han i Tesla og tok over selskapet i 2008. Så, i løpet av 2010-tallet, etter hvert som han ble mer og mer opptatt av digitale teknologier, var han med på å grunnlegge både OpenAI med Sam Altman og flere andre. Så kom Neuralink, som har som mål å skape integrerte kontaktflater mellom menneskehjernen, dataprogram og internett.

Musk har vært en ganske viktig og innflytelsesrik forretningsfigur i flere tiår.

I løpet av disse årene økte Musks fascinasjon for sosiale medier. Han kjøper Twitter i 2022 og omdannet det til X året etter. Han har også ganske nylig stiftet et selskap kalt X.AI, som skal utvikle kunstig intelligens.

– Jeg synes det er nyttig å fortelle om denne kronologien, utdyper Tarnoff.

– Det hjelper oss å forstå at selv om Musks offentlige profil har vokst enormt de siste årene, har han faktisk vært en ganske viktig og innflytelsesrik forretningsfigur i flere tiår.

 

Fra demokrater til republikanere

Men hvorfor bestemte Musk seg for å støtte Donald Trump, lurer jeg på. Tek-oligarkene har jo hele tiden hatt et godt forhold til demokratene?

– Vel, her er det flere motiver Jeg tror den enkleste måten å si det på er at de mente at deres egne interesser ville bli bedre ivaretatt av en Trump-administrasjon enn av en Kamala Harris-administrasjon. Mange av dem var ganske opprørt over tiltak som ble gjort under Biden, for eksempel hans progressive innenrikspolitiske agenda, hans støtte til fagforeninger, hans forslag om formuesskatt og hans aggressive antitrust- og reguleringsinnsats.

Det finnes en rekke veldig klare materielle grunner til at Musk ville støtte Trump.

Tarnoff hevder også at de store tek-lederne følte at Biden ikke lyttet til dem, at han ikke ville møte dem, og at han ikke tok dem på alvor. Donald Trump, derimot, var veldig villig til å bruke timer på å høre på bekymringene deres.

Og dette skjedde i en periode der kunstig intelligens (KI) var blitt det alle investorer satset på. En mer regulatorisk tilnærming til KI kunne hemme veksten i sektoren, mente de. Musk delte disse bekymringene. I tillegg var Musk kjent som en notorisk motstander av fagforeninger. Han har alltid motarbeidet organisering hos Tesla og hadde mer å tape enn de fleste, dersom demokratene vant med sine ideer om arbeiderrettigheter.

 

Musk snakker om «the woke mind virus»

– Biden inviterte ulike produsenter av elektriske kjøretøy til Det hvite hus, men Tesla ble ekskludert, angivelig som et resultat av Musks motstand mot fagforeningsarbeid. Så det finnes en rekke veldig klare materielle grunner til at Musk ville støtte Trump.

I boka argumenterer forfatterne for at dette er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forklaring på hvorfor Musk vendte seg mot høyre.

– Hvis du ser på språket Musk brukte under denne vendingen, som vanligvis dateres til rundt 2022, var det et ganske blomstrende språk. Han sier ikke «jeg synes Biden er dårlig for business», men det han stort sett snakker om, er det han kaller «the woke mind virus». Dette er et uttrykk som mer enn noe annet er knyttet til Musks vending mot høyre.

 

Wokeness og dårlige mennesker

Wokeness er en vag kategori, forklarer Tarnoff. For Musk betegner det en hel rekke likestillingskrav, for eksmepel Black lives matter, som har blitt reist av sosiale bevegelser de siste årene. Denne politiske ideologien har blitt spredt gjennom sosiale medier. Og slik Musk ser det, har den begynt å «smitte» folks sinn på samme måte som et datavirus smitter en datamaskin. Det er grunnen til at folk er ute i gatene for å protestere eller prøve å organisere fagforeninger i selskapet hans, ifølge Musk.

 

Tarnoff fortsetter:

– Musk mener at folk har blitt forurenset av en mental sykdom. Derfor må denne sykdommen ryddes ut av systemet. Og en av måtene dette kan gjøres på, er gjennom transformasjonen av Twitter til X. Han har endret nettstedet fra å være gunstig for venstresidens meninger, slik han ser det, til å bli en aktiv agent for høyresidens meninger.

Nettet påvirker hvordan vi tenker. I dette bildet bidrar valget av Donald Trump som president; det vil gjøre det politiske systemet mindre woke, forklarer Tarnoff.

– Og her fikk Musk en operativ rolle i en periode, i Departement of Government Efficiency (DOGE), der Trump ga Musk frie tøyler til å «rense» statlige datasystem og register for folk som var for woke.

 

Musks innblanding i Europa

Den nye høyreorienterte og mer aktivistiske Musk blander seg nå også inn i europeisk politikk. Det virker som om Musk har blitt nærmest besatt av ideen om at Europa er invadert av ikke-hvite horder. Stemmer ikke det, spør jeg.

– Jo, det er riktig. Og Musk lærer av europeisk ytre høyre gjennom interaksjonene på sosiale medier. Begrepet remigrasjon, altså at folk må dra tilbake «dit de opprinnelig kom fra», er ikke et begrep som var vanlig i USA. Men gjennom Musks innsats har begrepet nå blitt populært på den amerikanske høyresiden, og innenfor Trump-administrasjonen. De har nå faktisk et eget kontor for remigrasjon. Dette er språk som Musk lærte av meningsfeller i Europa. Og han forsterker det, og pakker det inn i en amerikansk kontekst.

Men Tarnoff understreker at Musks inngripen i Europa ikke alltid gir resultater. Når en amerikansk milliardær opptrer på link under møtene til ytre høyre-partiet Alternative für Deutschland  i Tyskland, eller under ekstremisten Tommy Robinsons demonstrasjonsmarsj i Storbritannia, føler mange etnonasjonalister seg faktisk litt fremmedgjort. Musk er for rar, fjern og i en egen boble.

Musk er overbevist om at KI vil vise seg å være det største sivilisatoriske fenomenet historien noensinne har sett.

Musk er ivrig etter å gjøre om både SpaceX og Tesla til KI-selskaper. SpaceX planlegger å plassere datasentre i verdensrommet, slik at de kan høste kraft direkte fra sola. Tesla satser på utviklingen av den humanoide roboten Optimus; målet er å lage en «allbruksrobot».

Den vil kunne utføre ikke bare manuelt arbeid av ulike slag i fabrikker og i hjemmet, men Musk hevder at den også vil fungere som lærer for barn. Tarnoff sier at han ikke tror Musk vil klare alt han har satt seg fore, men det er ingen tvil om at Musk er overbevist om at KI vil vise seg å være det største sivilisatoriske fenomenet historien noensinne har sett. Og der han mener han selv har en historisk rolle å spille.

Og fordi denne nye KI-teknologien også har et stort apokalyptisk potensial, er Musk svært oppsatt på å få til en fusjon mellom menneske og maskin. Bare da vil mennesket kunne leve videre, i en ny form.

 

Skal vi handle med Musk?

Elon Musk er utvilsomt en dyktig gründer og visjonær tenker. Men han har et fascistoid og svært hierarkisk samfunnssyn, og som Tarnoff peker på, ligner dette på terroristen Breivik. Personlig skulle jeg ønske at folk boikottet alt som heter Tesla.

Tarnoff går ikke like langt, men avslutter likevel med en oppfordring til Norge og andre demokratier om å tenke seg godt om:

– Ved å kjøpe systemer utviklet av Peter Thiel og Palantir eller av Elon Musk, beriker du ikke bare disse mennene og ideologiene de representerer. Du introduserer også alvorlige sårbarheter i vår kapasitet til å handle som stat. Dette er noe alle bør bekymre seg for, uansett politisk ståsted. Du trenger ikke være venstreorientert for å være opptatt av det.