– Det er artig å sitte som fiskeriminister og se pengene tikke inn

Hvem eller hva var det som gjorde deg interessert i politikk?
– Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiet på 80-tallet etter å ha opplevd byråkrati og rigide regelverk da jeg skulle bygge hus. “Dette må det da være mulig å gjøre enklere for folk,” tenkte jeg. Den lærdommen har fulgt meg hele veien. Hver gang jeg vurderer saker, stopper jeg litt opp og tenker: Blir dette enklere eller vanskeligere for folk flest?

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?
– Det må bli Jens Stoltenberg. Jeg er uenig i politikken hans, men han er rett og slett en redelig politiker.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?
– Beslutningsvegring! Det at politikere ikke tør å si hva de egentlig vil eller tenker om en konkret sak. Når man bruker uttrykk som “vurdere”, “se på”, “sette ned utvalg” og så videre. Det siste irriterer meg særlig når ting er utredet fra før, og politikere likevel ber om nye vurderinger framfor å si hva de mener. Dette gjør at vi ikke kommer oss videre, og blir stående i stampe mens folk og næringsliv blir den skadelidende part.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?
– En bok om Nelson Mandela, men etter at jeg ble fiskeriminister har jeg også ofte anbefalt “Fisken og folket”.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?
– Nyere historie om Fremskrittspartiet: “Takk og pris at de kom til makten”.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?
– Trond Giske. Man vet aldri hvor man har ham, og han slipper unna med alle sine omtrentligheter.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp?
– Den jobben kunne jeg faktisk ikke tenkt meg, her gjør Siv en utmerket jobb. Det er mye artigere å få sitte som fiskeriminister og se på at pengene tikker inn slik at min gode kollega og samferdselsminister Ketil kan bruke dem. Men hvis jeg ble tvunget, ville jeg gitt infrastruktur et enda større løft.

Og hva ville du prioritert ned?
– Subsidier til næringsliv og friske, godt etablerte mennesker ville blitt nedprioritert.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?
– Jeg kunne levd fint med bare radioen. Jeg er mer opptatt av å prate med folk.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?
– Jeg ser egentlig veldig lite på tv, og når jeg gjør det, er det Discovery eller National Geographic det går mest i. Men hvis jeg må velge én serie, blir det “Two and a Half Men”.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?
– Det å jobbe ute i hagen sammen med familien på Senja er en fantastisk avkobling.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?
– Da ville jeg reist til de delene av verden hvor de ikke er like heldige som oss. Hjulpet litt til i disse lokalsamfunnene hvor de har så lite. Det tror jeg flere i Norge hadde hatt godt av. Altså det å komme seg ut for å bidra, men samtidig se og kjenne på hvor utrolig heldige og privilegerte vi er.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?
– Ingen sak er vanskelig å mene noe om. Det vanskelige er hvorvidt man tar de riktige beslutningene. Men verdispørsmål er alltid vanskelig – her vil man være nødt til å såre mennesker.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?
– Jeg liker ikke ordet opprør, men Arbeiderpartiets nettverk sammen med LOs ledelse og andre posisjoneringer Arbeiderpartiet har, vil det alltid være verdt å kjempe mot.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?
– Det er bare å stå på! Ikke la frykten for å si noe feil eller trå feil få styre. Det viktigste av alt er at man har trua på det man holder på med. “Suksess kommer ikke av å aldri falle, men etter alle ganger man reiser seg etter å ha falt.”

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?
– Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.