– Polarisering og kjefting på alle kanter

Hvem eller hva var det som gjorde deg samfunnsengasjert?

– Mine formative år var rundt 1980: Revolusjonen i Nicaragua bidro til å gjøre meg til SV-er, noe jeg forble i drøyt ti år. Jeg tror Lech Walesa og den frie fagbevegelsen Solidaritet dyttet meg til å prøve å organisere avisbudene i Stavanger Aftenblad i LO, samt til å begynne å skjønne realitetene bak den østeuropeiske kommunismen. At Monthy Pythons film “Life of Brian” ble forbudt i Norge, startet engasjementet for ytringsfrihet. Det er hva jeg innbiller meg nå, men her kan det ligge etterrasjonalisering.

Nevn en politiker du er uenig med, men som du likevel beundrer og lytter til?

– Hvis du tenker på nålevende, har jeg sans for republikaneren John McCain. Talen ved tapet for Barack Obama ved presidentvalget i 2008 er verdt å høre når som helst. McCain er også en sterk motpol mot Vladimir Putin og Donald Trump. Nå er han dessverre dødssyk.

Hva irriterer deg mest med norsk samfunnsdebatt i dag?

– Den preges av polarisering og kjefting på alle kanter. Det passer meg så dårlig at jeg stort sett holder meg unna i påvente av bedre tider.

Hvilken bok har du oftest anbefalt?

– Jeg har ofte anbefalt “Taushetens tyranni” av Flemming Rose, redaktøren som publiserte Muhammed-karikaturene i Jyllands-Posten. Hvis man vil ha noe mer lettlest om samme tema, altså ytringsfrihet: “You can’t read this book” av den britiske journalisten Nick Cohen.

Hvilken bok som ikke er skrevet ennå skulle du likt å lese?

– En fremtidig bok som forklarer hvordan liberale krefter til slutt likevel slo tilbake den reaksjonære nasjonalismen i land som Russland, Polen og Ungarn.

Hvem er den beste retorikeren i norsk politikk – og hvorfor?

– Norsk politikk har drevne dagsordensettere som Trond Giske og Sylvi Listhaug, samt veltalende foredragsholdere som Torbjørn Røe Isaksen, Sveinung Rotevatn og Hadia Tajik. Men retorikk er kunsten å overbevise andre enn dem som er overbevist fra før, og da kommer jeg ikke på noen. Kanskje har Kristin Clemet et snev av denne kvaliteten.

Hvis du var finansminister for en dag, hvilken post på statsbudsjettet ville du prioritert opp? Og hvilken ville du prioritert ned?

– Det kastes jo penger etter det meste i Norge, men kanskje det trengs mer til ungdomspsykiatri? Jeg ville ha bevilget mindre til håndhevelse av dumme lover, som røykeloven og sexkjøpsloven.

Hvilke medier klarer du deg ikke uten?

– Personlig klarer jeg meg helt fint med NRK Tekst-TV og fotballsidene på BBC.com, men i jobbsammenheng leser jeg andre medier også. Det tyske magasinet Der Spiegel er en favoritt.

Hvilken tv-serie er den beste, og hvorfor?

– Jeg ble oppslukt av Breaking Bad, mest på grunn av advokat Saul Goodmans godhjertede kynisme. Dermed er også avleggeren Better Call Saul en favoritt.

Hva er ditt beste triks for å koble av fra hverdagsstresset?

– Det går stort sett bra. Anekdoten er for lang for dette intervjuet, men jeg har legeerklæring for at jeg evner å tenke på ingenting. Kniper det, kan jeg ty til farmasi eller sex.

Hva hadde du brukt tiden til om du ble arbeidsledig i ett år?

– Som arbeidsledig må man vel fylle ut skjemaer og lete etter jobber? Men ett års fri ville jeg ha brukt til å lese noen av bøkene jeg til nå bare har begynt på eller bladd i.

Hvilken sak er den vanskeligste å gjøre seg opp en mening om?

– Slik har jeg det med de fleste saker. Enten vet jeg for mye om dem, eller for lite. Dessuten kan jeg ha sans for argumentene både for og mot. Ett eksempel kan være alt som har med innvandring og integrering å gjøre.

Finnes det en elite som det er verdt å gjøre opprør mot? I så fall – hvilken og hvorfor?

– Syklister er kanskje ingen elite i vanlig forstand, men mange av dem opprører meg med sin skjødesløse og arrogante oppførsel i trafikken.

Gi et råd til unge folk som vil sette spor i samfunnet. Hva bør de gjøre og hva bør de droppe?

– Det viktigste er å orientere seg bredt og utvikle evnen til å tenke selvstendig. Ikke sluk alt rått fordi det står i en bok eller et partiprogram. Vær kritisk til alle med makt, men ikke mistro deres motiver uten å være sikker på at du har grunn til det.

Dersom menneskene koloniserer Mars og lager et nytt samfunn. Hva bør være den første setningen i den nye grunnloven der?

– Vi prøver igjen.