Tror på en amerikansk velferdsrevolusjon

– Det er nytt for de fleste amerikanere at en økonomi som gir folket de fordelene de vil ha, allerede eksisterer og har eksistert i 60 år, eller lengre. Og det er bare tvers over Atlanterhavet fra oss.

Den amerikanske aktivisten, forfatteren og pensjonerte sosiologi-professoren George Lakey er så fascinert av den norske velferdsmodellen at han måtte skrive bok om den.

Jeg skjønte etter hvert at de nordiske landene ikke fokuserer på programmer for fattige, som er det vi i Statene kaller «velferd». Dere fokuserer på programmer for alle.

– Jeg ville ikke bare skrive om hvordan det fungerer, men også om hvordan man oppnådde dette. Om den historiske prosessen som muliggjorde denne nye modellen som har fungert bedre enn noen annen økonomisk modell i hele menneskets historie.

Velferd ikke bare forbeholdt fattige

Med «Viking Economics: How the Scandinavians Got It Right-and How We Can, Too», som kom ut i fjor, og er blitt brukt av Bernie Sanders, forsøker Lakey blant annet å imøtekomme utfordringene som ligger i selve ordet «velferd». Ordet klinger dårlig i ørene på amerikanere, ettersom de legger en annen betydning i det enn man gjør i Skandinavia.

Jeg kaller ikke Norge en «welfare state», men en «universal services state»

– Jeg skjønte etter hvert at de nordiske landene ikke fokuserer på programmer for fattige, som er det vi kaller «velferd». Dere fokuserer på programmer for alle. Det er vanskelig å forstå at «velferd» er synonymt med like ordninger for alle, uavhengig av økonomisk situasjon.

Derfor har Lakey funnet på sin egen oversettelse, som gir bedre forståelse i hjemlandet.

– Jeg kaller ikke Norge en «welfare state», men en «universal services state». Det beskriver en stat der tjenestene er tilgjengelige for alle, uansett hvor mye penger de tjener.

Men vi har prøvd det for 80 år siden, under Roosevelt, og det fungerte så bra

– Du har snakket mye om dette til folk før. Hvordan har du forsøkt å overbevise de som er skeptiske?

– Hvis de er skeptiske fordi Norge er et lite land, forteller jeg dem at Kina er interessert i å lære om velferdsstaten og den skandinaviske modellen, og Kina er mye større enn USA. Jeg argumenterer med at ofte kan vitenskapsmenn teste ut noe i en langt mindre skala i et laboratorium, for å se om det virker.

– Hvordan skal det amerikanske folket få tillit til denne velferdsmodellen, når så mange amerikanere feiltolker disse tjenestene som sosialisme?

– Jeg forteller da at trygdesystemet først møtte motgang her hjemme, fordi det var «socialist», sier han med karikert mørk Michael Moore-stemme. 

– Men vi prøvde det for 80 år siden, under Roosevelt, og det fungerte så bra.

New Deal og frykten for sosialisme

– Var ikke også skattene da veldig høye?

– Jo. Men det var de også under Ronald Reagan, faktisk enda høyere.

Den ene prosenten kontrollerer både demokratene og republikanerne.

– Hvorfor er det så mye stigmatisering hvis folk flest synes det er ok med velferdsordninger?

– På grunn av  den økonomiske eliten. Majoriteten vil ha velferdsordninger, som helsetjenester og gratis høyere utdanning. Men en studie fra Princeton University viser at hver gang majoriteten vil ha én ting, og den ene prosenten sier «nei», får altså denne ene prosenten sin vilje. Den ene prosenten kontrollerer både demokratene og republikanerne.

Ingen utopi

Dette forklarer hvorfor majoriteten i USA overhodet ikke liker eliten.

— Majoriteten vet om denne én prosent-regelen. Men de vet ikke hvordan de skal gjøre som dere i Skandinavia gjorde: Dytte den økonomiske eliten vekk. Det er en viktig grunn til at jeg skrev denne boka, nemlig for å vise hvordan nordmenn gjorde dette. Jeg tror ikke folk skjønner hva det tok å skape den typen samfunn som vi ser i land som Danmark, Sverige, Norge og Island i dag. Det at den nordiske modellen er kjempet frem, at den ikke bare kom av seg selv, er underkommunisert. Jeg må fortelle mitt amerikanske og britiske publikum at det nordiske folk ikke lever i en utopi. Men for oss i Statene, ser landene ut som en utopi, sier Lakey, og føyer til:

– I Norge fremmer dere individuell frihet, og jobber samtidig for mindre ulikhet. Dere har klare definisjoner på fattigdom, mens vi i Statene har bare gitt opp å definere det.

Tror på amerikansk revolusjon

– Grunnen til at høyresiden og den ene prosenten i senere tid også sier de er for velferdsstaten, er fordi de ikke vil være isolerte, sier Lakey.

– «Vi liker velferdsstaten, også! Fantastisk, det er vår idé». Og så har de sine egne løsninger på det, med velferdsordninger drevet av private aktører: «Vårt vann vil selges til private aktører», «skoler kan bli solgt til private aktører.» Og så videre. Den ene prosenten kan si alle disse tingene, men agendaen er egentlig å få mer makt.

Likevel er Lakey optimist:

– Om visjonen din viser en fremtid som er bedre enn den vi har nå: kjemp for den. Folk må ut i gatene. Å drive ikke-voldelige protester, det er en makt som kan være så kraftig, at den til og med driver vekk diktaturer, sier han.

I sitt tidligere yrke som professor forsket Lakey på ulike ikke-voldelige revolusjoner. I en database på nettet, kalt «global non-violent action database», kan man lete opp diktatorer som har blitt styrtet gjennom denne måten å protestere på.

For Lakey tror oppriktig på at USA kan gjøre det samme som Norge gjorde en gang i tida, og dytte den ene prosenten ut:

– Makten i folket er en makt som er sterkere enn den til de politiske partiene.