– Kanskje det er på tide å gjenopplive idealer som frihet, likhet og brorskap, sier Ian Buruma, som her intervjues om Gaza, Trump og autoritære krefter.
Project Syndicate: I oktober i fjor påpekte du betydningen av skam – spesielt ønsket om å «overvinne ydmykelsen etter århundrer med forfølgelse» – i utformingen av israelsk utenrikspolitikk, før du advarte om at den påfølgende ydmykelsen av palestinerne bare vil føre til mer vold.
Hvordan bør dette perspektivet påvirke hvordan andre land – inkludert arabiske stater som Saudi-Arabia, samt USA – tilnærmer seg den israelsk-palestinske konflikten?
Ian Buruma: En måte man ikke bør tilnærme seg denne konflikten på, er ved å deportere hele den palestinske befolkningen i Gaza, slik USAs president Donald Trump har foreslått. Et slikt tiltak vil ikke bare være ulovlig og umenneskelig, men vil også ytterligere ydmyke et folk som har vært ydmyket i lang tid, og dermed gjøre situasjonen i Midtøsten enda verre.
Den eneste rette løsningen på den israelsk-palestinske konflikten – den eneste som ikke vil føre til fortsatt vold og ustabilitet gjennom vedvarende ydmykelse – er fremdeles en tostatsløsning. Dette betyr at man bør støtte og oppmuntre palestinernes forsøk på å styre seg selv i Gaza og på Vestbredden. Dessverre gjør Israel, med støtte fra USA, det stikk motsatte, og utsiktene til en tostatsløsning svekkes for hver dag som går.
Den kraftige tilbakegangen i organisert religionsutøvelse i mange europeiske land har bidratt til populismens fremvekst.
PS: I desember rådet du amerikanske liberalere innen media og høyere utdanning til å svare på Donald Trumps «autoritære ambisjoner» ved å «forplikte seg til å søke sannheten». Siden Trump tiltrådte som president på nytt, har Trumps motstandere fått bekreftet sin verste frykt: Han har gått til fullt angrep på amerikanske institusjoner.
Hvis de har rett i at Trump-administrasjonen vil ignorere rettskjennelser som legger begrensninger på presidentens handlinger, hvordan kan man forhindre ham fra å «gjøre uopprettelig skade på det amerikanske demokratiet»?
IB: Det kan man ikke. Hvis Trump bestemmer seg for å se bort fra Høyesteretts avgjørelser, vil USA bli kastet ut i en konstitusjonell krise. Republikanerne, som for øyeblikket har flertall i Kongressen, har ikke vist noen vilje til å tvinge ham til å følge loven. Det eneste håpet er at Demokratene får flertall i Representantenes hus i mellomvalget i 2026 – forutsatt at disse valgene forblir frie og rettferdige – slik at de kan sette en stopper for hans autokratiske ambisjoner eller bremse utviklingen vi er vitne til.
Men selv om det skulle skje, har allerede det amerikanske demokratiet blitt påført enorm skade. Trump har ikke bare ødelagt normene for hvordan et velfungerende land bør styres, ved å bruke sin politiske stilling til å gagne sin egen familie og sine venner økonomisk. Ved å forsøke å fryse utbetalinger som allerede er godkjent av Kongressen, ved å kreve personlig lojalitet fra uavhengige offentlige instanser (som en eneveldig monark ville ha gjort) og ved åpent å støtte autoritære ledere i utlandet fremfor demokratiske allierte, har han også vist sin forakt for demokratiet og rettsstaten.
Den «regelbaserte internasjonale orden» er viktig, men den engasjerer ikke folk.
PS: Du har ved flere anledninger forsøkt å belyse troens rolle i politikken ved blant annet å skrive om «messiansk politikk» i India og USA, russiske «politiske martyrer» og USAs «borger-religion». I hvilken grad kan vi si at en slik dynamikk gjør seg gjeldende i den økende støtten til autoritære partier, også i Europas mer sekulære samfunn? Og hvordan kan dette gi innsikt til de som deltar i den demokratiske motstanden?
IB: Evangelisk kristne og reaksjonære katolikker utgjør en mektig del av den høyrepopulistiske bevegelsen i USA. Mange religiøse mennesker ser ut til å tro at Trump vil gjøre USA «storslagent igjen» ved å stoppe forfallet i en sekulær stat som de ser på som dekadent og umoralsk. I Europa er det mindre tegn til religiøs fanatisme, men en lignende mekanisme kan virke inn på det som skjer. Den kraftige tilbakegangen i organisert religionsutøvelse i mange europeiske land har bidratt til populismens fremvekst.
Det voldsomme sinnet som er rettet mot den utdannede urbane eliten, næres av følelsen av å ha blitt forlatt og av å mangle en autoritet som man kan følge, stole på og akte. Dette har skapt en lengsel etter sterke autoritære ledere som kan «redde landet vårt» eller til og med redde «vår jødisk-kristne sivilisasjon».
Liberale og sentrumsorienterte partier taper denne kulturkrigen ved å være for teknokratiske og altfor opptatt av saksgang og prosedyrer. Hvis de skal klare å snu utviklingen og svekke de autoritære kreftene, må de begynne å appellere til folk gjennom idealer som folk kan samles rundt. Den «regelbaserte internasjonale orden» er viktig, men den engasjerer ikke folk. Kanskje det er på tide å gjenopplive idealer som frihet, likhet og brorskap (liberté, égalité, fraternité).
Hvordan kan anstendige mennesker forbli anstendige i et uanstendig samfunn?
Forresten …
PS: Hvordan bør de rådende vestlige utdanningsmodellene, spesielt innen høyere utdanning, reformeres for å legge bedre til rette for «fornuft og fri tenkning»? Dette var noe filosofen Baruch Spinoza (1632-1677), som du skriver om i din nyeste bok Spinoza: Freedom’s Messiah, representerte og forsvarte.
IB: En viktig prioritet bør være å forsvare de humanistiske fagene.
Da han var rektor ved Harvard, bemerket Larry Summers en gang at det ikke lenger var så viktig å lære andre språk, fordi alle viktige tekster kan oversettes til engelsk. Dette kan kanskje være tilstrekkelig for utdanningen av økonomer og profesjonelle investorer, men høyere utdanning handler ikke bare om å lære opp folk til lukrative jobber.
Kunnskap er en verdi i seg selv. Vi må utdanne mennesker og lære dem opp til å tenke ut fra mange forskjellige perspektiver, ha en god historisk forståelse og god kjennskap til ulike kulturer. Uten dette vil både kultur og politikk lide.
Hvordan kan anstendige mennesker forbli anstendige i et uanstendig samfunn?
PS: Spinozas ideer har blitt tolket på svært forskjellige måter, både i hans levetid og etter hans død. Hva mener du er de største misforståelsene om ham?
IB: I likhet med enhver tenker som ser fornuft som et kritisk verktøy for å få ny og bedre kunnskap, blir Spinoza noen ganger feilaktig fremstilt som en rasjonalist uten rom for intuisjon eller følelser. I virkeligheten anerkjente Spinoza at følelser er viktige, til og med livsviktige. Det han advarte mot, var å la følelsene kontrollere oss. Det kan i praksis gjøre oss til slaver av våre følelser og hindre oss i å søke sannheten – og vi trenger sannheten for å leve frie og gode liv.
Spinoza har også blitt både hardt kritisert og hyllet som ateist, men han avviste selv denne merkelappen. Han trodde på Gud. Men Spinozas Gud var ikke «skaperen» av naturen – han var naturen.
PS: Du har skrevet om en rekke ulike temaer, fra «Churchill-komplekset» til kollaboratører under andre verdenskrig. Hva handler din neste bok om?
IB: Min neste bok – som jeg nettopp har fullført – handler om livet i Berlin under andre verdenskrig. Et av temaene jeg utforsker, er et spørsmål som lenge har fascinert meg:
Hvordan kan anstendige mennesker forbli anstendige i et uanstendig samfunn?
Spørsmålet kunne knapt ha vært mer aktuelt.
PS Bokanbefalinger
Av John Milton
Jeg fikk ikke min utdanning på engelsk, så jeg leser denne for første gang nå, og den skuffer ikke. Som alle store kunstnere gir Milton djevelen de beste replikkene. Det er tross alt Satan som forfører Eva og får henne til å spise fra kunnskapens tre – noe Spinoza kanskje ville ha bifalt.
Av Yukio Mishima
Jeg leste nylig Yukio Mishimas første store roman på nytt. Confessions of a Mask handler om hans oppvekst og hans kompliserte identitet som homofil. Jeg er ikke en stor tilhenger av Mishima generelt, men jeg elsker denne boken.
Av Colson Whitehead
Jeg likte denne romanen, som handler om småkriminalitet, noen større forbrytelser og moralsk korrumpering av gode mennesker. Siden jeg bor i Harlem, har boken en spesiell resonans for meg.
Oversatt av Marius Gustavson
Copyright: Project Syndicate, 2025.
www.project-syndicate.org
Kommentarer