Vi trenger en korona-skatt

Økonomiene i verdens land har fått seg en skikkelig trøkk. Globalt BNP falt med 4,5 prosent i fjor, ifølge beregninger fra OECD. Det er sånn som skjer når det aller meste av økonomisk aktivitet nærmest over natten tar slutt, slik det gjorde våren 2020.

For å unngå massekonkurser, skyhøy ledighet og at folk ikke skal klare å betale regningene sine, har offentlige myndigheter stilt opp. Krisepakker i milliardklassen er blitt rullet ut. Også i Norge. «Det skal være økonomiske tiltak på plass, så lenge det også er smitteverntiltak», sa finansminister Jan Tore Sanner til Stortinget denne uken. Regjeringen har til nå brukt rundt 200 milliarder kroner på korona-relaterte tiltak.

Det har blitt brukt veldig mye offentlige penger, og veldig lite private penger

Også renten er blitt satt ned. Det er vanlig å sette denne ned i økonomiske nedgangstider, fordi det skal gi folk insentiver til å investere. Det bidrar også til å lette på renteutgiftene til banken (og gir mer til overs). Flere sentralbanker, også den norske, har satt renten til null prosent.

Mye av dette er tradisjonell og god krisepolitikk – og noe myndighetene er nødt til å gjøre.

Det har derfor blitt brukt veldig mye offentlige penger, og veldig lite private penger. Det får konsekvenser.

En er at ganske mange egentlig har fått mer penger mellom hendene gjennom denne krisen. Tall fra DNB viser at deres kunder hadde mer penger på konto gjennom 2020 enn i 2019 (alle inntektsgrupper). De fleste har tross alt ikke mistet jobben, de har fått ferieplaner avlyst, går ikke lenger ut og fått lavere rente. Tall fra julehandelen viser at nordmenn shoppet som aldri før. 11 prosent mer i fysiske butikker og 55 prosent med på nett. Til sammen 124 milliarder kroner brukte vi i desember. Under Black Week i november økte handelen med nesten 10 prosent sammenlignet med i 2019.

Samtidig kan vi lese om rekordetterspørsel etter luksushytter, rekordsalg av elbiler, og at det aldri har vært så mange nordmenn som sparer i fond som nå. Dette til tross for et lønnsoppgjør for 2020 på bare 1,7 prosent.

Den lave renten gjør at det ikke er lurt å ha penger i banken. Det setter fyr på forbruket.

Men forbruket er jo også begrenset under korona. Ifølge DNB Markets falt det generelle forbruket vårt med åtte prosent i 2020. Det er begrenset hvor ofte selv nordmenn kan pusse opp på et år.

Oslo Børs har steget med over 50 prosent siden mars. Midt i en pandemi.

Derfor har mange tydd til aksjemarkedet på jakt etter avkastning. Oslo Børs har sett en økning i nye privatpersoner på 15,5 prosent (juli). Aldri har flere nordmenn spart penger i fond.

Oslo Børs har steget med over 50 prosent siden 12. mars. Midt i en pandemi.

Samtidig som myndighetene verden over fører krisepolitikk, går altså børsene så det griner. Etter et solid fall i mars, har flere av de største børsene satt nye rekorder. En av grunnene til det er at så mange nye aksjeeiere har funnet veien dit – høy etterspørsel gir høyere pris. En annen grunn er at aksjemarkedene ser lyst på fremtiden. Myndighetene har skutt inn milliarder på milliarder for å redde bedrifter. Og de har kommunisert tydelig at det skal de fortsette med til krisen er over.

Aksjemarkedene (det vil si alle som eier aksjer) blir beroliget av slikt. Da staten varslet mulig hjelp til Norwegian denne uken, steg flyselskapets aksjekurs med hele 15 prosent.

Det er altså ingen grunn til bekymring for de som eier. Staten har på mange måter fjernet risikoen forbundet med å være på børs.

De som har hatt penger på børs, er blitt rikere gjennom korona. Det samme har de som har beholdt jobben og eier bolig.

Vil vi komme ut av korona-krisen med større økonomiske forskjeller enn vi hadde før?

Bekymringen nå er derfor om vi vil komme ut av korona-krisen med større økonomiske forskjeller enn vi hadde før. Ikke bare at de rikeste har blitt rikere, men at det store flertallet av oss har dratt fra et lite mindretall – de som virkelig har slitt under koronapandemien.

Vi har vært gode på dugnad for å hindre smitten å spre seg. Staten har brukt masse penger på at vi også skal klare oss økonomisk. Det har også gått ganske bra. Norges BNP falt med tre prosent i 2020. Det er relativt lavt og mye mindre enn vi kunne frykte. Dessuten har som sagt mange av oss fått det mer romslig økonomisk.

Forholdene ligger til rette for en ekstraskatt. Vi vet at krisen har slått ut skjevt, vi vet at det har blitt brukt mye penger, og vi vet hva det har blitt brukt til. Derfor bør det innføres en koronaskatt for å unngå en økonomi med enda større forskjeller etter krisen, enn før, og for å bidra til å betale koronaregningen. De som har tålt det best bør også betale mest.

Slike skatter har vært gjennomført tidligere. I flere land ble ulike former for engangs eller midlertidig skatter innført etter første og andre verdenskrig for å gjenoppbygge krigsherjede land. I Norge femdoblet av Arbeiderpartiet formuesskatten i 1950. Etter finanskrisen ble det innført midlertidige formuesskatter i Irland og på Island og Kypros. Det ble til og med foreslått av Donald Trump for å betale ned den høye statsgjelden USA hadde under Reagans presidentperiode.

Skatten vil trolig også kunne ha høy legitimitet fordi den vil knyttes så tett mot koronakrisen

Slik skatt nevnes også i forbindelse med koronapandemien, som et ekstraordinært, men nødvendig svar på en ekstrem situasjon.

Formuesskatten i Norge er under hardt press. Men en slik engangsskatt vil ha en rekke fordeler. For eksempel vil én skatt, her og nå, ikke gjøre det mulig å tilpasse seg vekk fra skatten på verken kort eller lang sikt. At den også må komme ganske kjapt på plass, gir lobbygrupper og interesseorganisasjoner mindre tid til å organisere motstand mot skatten. Skatten vil trolig også kunne ha høy legitimitet fordi den vil knyttes så tett mot koronakrisen.

Nå må det brukes penger, men det er også lurt å se på tiden etter korona. En koronaskatt vil bidra til å tilbakebetale til vårt felles oljefond og redusere en potensielt eksploderende ulikhet etter korona.

Skal vi samle oss for å betale regningen, og la dugnaden fortsette litt til?