Konsulenter og kapitalismens krise

De siste årene har McKinsey & Company blitt et navn mange drar kjensel på — men av helt gale grunner. McKinsey er en av de «tre store» konsulentselskapene. Oppdragene McKinsey utfører for andre store selskaper og statsmakter har i stadig større grad blitt en kilde til skandaler og intriger rundt om i verden.

For å ta et eksempel: I USA gikk McKinsey med på å betale nesten 600 millioner dollar i erstatning for rollen selskapet har spilt i den dødelige opioid-epidemien. Dette skjedde etter anklager om at McKinsey hadde gitt Purdue Pharma råd om hvordan de skulle «turbo-booste» salget av OxyContin.

Store konsulentselskaper har tjent massivt på å råde offentlige myndigheter til å satse på privatisering, tjenesteutsetting og digitalisering

I Australia har McKinsey blitt kritisert for konsulentarbeidet som ble utført for den forrige regjeringen i forbindelse med dens nasjonale utslippsstrategi. Kritikken går ut på at strategien var et åpenbart forsøk på å beskytte landets fossilindustri.

I Puerto Rico har McKinseys datterselskap, hedgefondet MIO Partners, kunnet tjene på den samme gjeldssaneringsordningen som McKinseys konsulenter hjalp myndighetene med å utforme, ifølge undersøkende journalistikk foretatt av New York Times.

Dette er bare noen få eksempler. (Andre eksempler finner du her og her.) Men som vi viser i vår nye bok The Big Con: How the Consulting Industry Weakens Our Businesses, Infantilizes Our Governments, and Warps our Economies, er slike skandaler bare toppen av isfjellet. Selv om det alltid finnes noen «dårlige epler» i hvert selskap, er det egentlige problemet den underliggende forretningsmodellen i konsulentbransjen.

I 2021 var verdien på det globale markedet for konsulenttjenester beregnet til å ligge et sted mellom 700 og 900 milliarder dollar. Men til tross for næringens voksende rolle i det økonomiske og politiske liv, blir aktivitetene til konsulentbransjen nesten aldri sett for det de er: symptomer på mer dyptgripende strukturelle problemer med dagens kapitalisme.

I dag gir konsulentbransjen løfter om å reversere de samme problemene den selv bidro til å skape.

Konsulentbransjen er ikke ene og alene ansvarlig for finansialiseringen av økonomien, kortsiktigheten som preger næringslivet (spesielt de store selskapene) eller raseringen av offentlig sektor. Men bransjen tjener opplagt på denne utviklingen. Gjennom den moderne kapitalismens historie, har «den store svindelen» (som vi kaller næringen) ridd bølge etter bølge der konsulentbransjen har tjent på dysfunksjon i næringslivet og offentlig sektor.

Store konsulentselskaper har fremmet og tjent massivt på å råde offentlige myndigheter til å satse på privatisering, tjenesteutsetting og digitalisering — samt på å gi råd om hvordan reformere styringen av offentlig sektor og stramme inn i offentlige budsjetter.

Store konsulentselskaper bidro også til å befeste nye styringsmodeller i næringslivet — fra bruk av driftsregnskap og komplekse bedriftsstrukturer i tiårene etter andre verdenskrig til en overdreven prioritering av interessene til aksjonærer ved allokeringen av ressurser.

I dag gir konsulentbransjen løfter om å reversere de samme problemene den selv bidro til å skape. Dermed ser vi en boom i inngåelsen av nye avtaler der bransjen gir råd om ESG (miljømessige, sosiale og forretningsetiske forhold). Ikke overraskende er dette nye forretningsområdet preget av en rekke interessekonflikter. For eksempel har McKinsey tidligere gitt råd til minst 43 av de 100 største forurenserne.

For å bygge en mer velfungerende økonomi, må vi investere i statens kapasitet og ekspertise

Rollen konsulentselskaper spilte under koronapandemien var spesielt avslørende. Under de to første årene av pandemien, brukte mange lands myndigheter enorme summer på avtaler med konsulentbyråer. Men resultatene var i beste fall tvilsomme og i verste fall skadelige.

I Frankrike var konsulentbyråer tungt involvert i landets vaksinasjonsprogram. Men dette programmet var langt fra å være et eksempel på effektivitet og ble i stedet ansett for å være en katastrofe. I starten av januar 2021 var kun 5000 doser gitt. Til sammenligning var tallene 316 000 i Tyskland og 139 000 i Spania. (Alle de tre landene startet vaksineprogrammet omtrent samtidig.)

Noen ganger engasjerer myndighetene konsulenter for å fylle hull i sin egen kompetanse og kapasitet. Dessverre har slike engasjementer — der konsulentbyråer blir gitt omfattende og lukrative avtaler — blitt standardløsningen, selv på områder som åpenbart bør falle inn under statens ansvarsområde.

I 2020 klaget et medlem av det britiske overhuset på at statsansatte regelmessig blir fratatt «muligheten til å jobbe med noen av de mest utfordrende, meningsfulle og spennende sakene» og at den «uakseptable» bruken av private konsulenter «infantiliserer» embetsverket.

Ved omfattende tjenesteutsetting kan ikke offentlige etater utvikle ferdighetene og kunnskapen de trenger internt for å håndtere nye utfordringer. Dette bør bekymre oss alle.

For eksempel har epidemiologer advart om at den neste globale pandemien er et spørsmål om «når», ikke «om» det skjer. Vi har et akutt behov for å investere i offentlige myndigheters og folkehelseinstitusjoners evne til å oppdage nye utbrudd og få kontroll over dem før de kan spre seg.

Vi bør tross alt ikke stole på at de store konsulentselskapene har ekspertisen vi tror de har når de blir leid inn. Som New York Times avdekket: Konsulentene som sto bak Frankrikes kaotiske vaksinasjonsprogram hadde en tendens til å overføre måter å gjøre ting på fra andre næringer, «men som ikke alltid var så effektive innen folkehelse». (New York Times siterte en forsker fra Centre national de la recherche scientifique.)

Når offentlige myndigheter og private bedrifter blir stadig mer avhengige av store konsulentselskaper med forretningsmodeller som hemmer innovasjon og statens evne til å utføre oppgaver, er det et stort problem. Det undergraver også det demokratiske ansvaret og gjør det vanskeligere å vurdere effektene av politiske og økonomiske handlinger i offentlig og privat sektor.

I en tid preget av klimakrise, har disse konsekvensene blitt eksistensielle. Vi betaler alle prisen når det sløses med offentlige midler og andre ressurser, når det er lite transparens og når dårlige beslutninger i offentlig og privat sektor ikke får noen konsekvenser for de som tar dem.

Dersom vi skal klare å transformere økonomien i allmennhetens interesse, må vi endre på hvordan vi tenker og snakker om staten og dens rolle i økonomien.

For å gjøre vondt verre: Velmenende, unge, intelligente og fagkyndige arbeidstakere har i stadig større grad blitt lokket bort fra stillinger i offentlig sektor gjennom utsikter til meningsfullt (og bedre betalt) arbeid i konsulentbransjen. (Men heldigvis er det indikasjoner på at mange unge konsulenter har blitt stadig mer skuffet over denne bransjen.)

For å bekjempe avhengighet, må vi begynne med å erkjenne problemet. Bare da kan vi begrense avhengigheten. I en tid da stadig flere mennesker setter spørsmålstegn ved økonomisk ortodoksi og leter etter alternativer, kan avdekking av «den store svindelens» rolle i dagens økonomi peke i retning av løsninger. For å bygge en mer velfungerende økonomi, må vi investere i statens kapasitet og ekspertise, få allmennyttige formål tilbake på dagsorden i offentlig sektor og rense systemet for kostbar og unødvendig bruk av konsulenttjenester.

Stadig flere lands myndigheter blir nå klar over faren ved å basere seg i for stor grad på konsulentbyråer — og den formen for kapitalisme som de har bidratt til å skape. De som ønsker reformer av offentlig sektor, er i ferd med å utvikle nye styringsmodeller. Blant tiltakene er økt bruk av interne konsulenter i offentlig sektor, «politiske laboratorier» og lokalsamfunnsbaserte innkjøpsprogram.

Dersom vi skal klare å transformere økonomien i allmennhetens interesse, må vi endre på hvordan vi tenker og snakker om staten og dens rolle i økonomien. Vi kan ikke lenger bare se staten som en mekanisme for å «redde» markedet og redusere risiko. Vi må innse at staten er en avgjørende økonomisk aktør. Private organisasjoner og individer med genuin kunnskap og kapasitet kan fortsatt være en verdifull kilde til rådgivning. Men de bør gi råd og «konsultere» åpenlyst fra sidelinjen, framfor å styre prosessen og bli betalt uansett resultat.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2023.
www.project-syndicate.org