5 grunner til at flere bør eie sin egen arbeidsplass

Det er dine ideer og ditt nettverk som skaper verdier. Da bør du også eie virksomheten som tjener penger på dem.

Eier du noe, er du med å bestemme over det og du vil så klart gjerne ta vare på det. Eierskap gir også formell innflytelse, så det å eie sin egen arbeidsplass kan styrke demokratiet i en bedrift. Eierskap til noe som øker i verdi, gir også økonomisk gevinst, og når ansatte eier, bidrar det til en jevnere fordeling av verdier i samfunnet.

Hvem som eier og kontrollerer kapital er helt avgjørende for fordeling av makt, medbestemmelse og økonomisk fordeling. Veldig forenklet kan vi kanskje si at mens ytre venstre har ønsket å plassere kontroll over kapitalen hos staten, har høyresiden ønsket at den skal være på private hender, og sosialdemokrater har akseptert at mye kontrolleres av private, så lenge det skjer en omfordeling og utjevning via skatte- og avgiftssystemet.

En ESOP gjør det mulig for de ansatte å bli eiere uten å stille egen kapital til rådighet.

En fjerde vei, om man vil, er økonomisk demokrati, som betyr at de ansatte selv eier og kontrollerer kapitalen. Ideen er ikke ny, den ble blant annet fremmet av økonomene Rudolf Meidner og Gösta Rehn i Sverige og sosialdemokaten Henry Grünbaum i Danmark på 1960- og 70-tallet. Tiden en inne for å vurdere en slik modell på ny.

Hva er ansatteide bedrifter?

Vi kan snakke om to hovedformer for ansatteide bedrifter. Den ene er varianter er aksjeselskap der ansatte eier en betydelig del av aksjene. Det er altså ikke nok for å kalles ansatteid at ledelsen får mulighet til å kjøpe noen aksjer, ansatteierskapet må være betydelig og det må være spredt på ulike nivå i bedriften.

ESOPS, Employee Stock Ownership Plans, er den mest kjente varianten. Over ti millioner amerikanere jobber i dag i ansatteide foretak. At dette har blitt såpass populært, skyldes ikke minst at myndighetene har stimulert denne eierformen gjennom lovgivning som gir skattelette og pensjonssparing. En ESOP gjør det mulig for de ansatte å bli eiere uten å stille egen kapital til rådighet. De kjøper seg ikke inn med sine egne penger, men via en stiftelse som tar opp et banklån som så tilbakebetales med overskudd fra bedriften.

Den andre hovedtypen av ansatteide bedrifter er samvirkemodellen (kooperativet). Her har arbeidstakerne ikke egne aksjer, men en ideell andel i virksomheten og kontrollerer sentrale beslutninger i selskapet. Denne bedriftsformen har fått mindre utbredelse, men et flaggskip som ofte løftes fram er Mondragon i Baskerland i Spania.

Bedrifter har derfor også mer enn noen gang behov for ansatte som tar ansvar for verdivalg, helhet, og nye løsninger.

Den startet med 5 ansatte i 1956, og hadde i 2016 en omsetning på 12 milliarder euro fordelt på 260 virksomheter, 100 av disse er arbeidskooperativer.[1] Mondragon har rundt 75 000 ansatte og om lag halvparten av disse er deleiere.

Felles for de ulike eieformene er at ansatte eier en betydelig del av virksomheten og at eierskapet gir medbestemmelse over sentrale beslutninger i bedriften. Det finnes mange innvendinger mot ansatteide bedrifter, og antagelig egner dette dette seg bedre i noen bransjer enn i andre, men det er også noe som burde interessere flere. Her er fem gode grunner til at også du bør eie din egen arbeidsplass:

1. Du har nøkkelkompetanse og erfaring

For det første vil du som ansatt ofte kjenne bedre til det som produseres og hvordan det produseres enn eierne gjør. Ansatte besitter nøkkelkompetanse og erfaring som i mange tilfeller gjør dem godt egnet til å vurdere hva som er best for bedriften. Før i tiden eide kapitalistene fabrikker, maskiner, eiendommer og transportmidler, men de største verdiene ligger i dag i den immaterielle kapitalen.

Digitalisering endrer måten bedrifter arbeider på.

Immateriell kapital kan være software og digitale plattformer, men det kan også være design, organisering, nettverk, merkevare og kultur. Mange av disse verdiene er knyttet til menneskene som utvikler og driver dem. Over flere år har avkastningen på arbeid falt sammenliknet med avkastningen på kapital. Det er paradoksalt, når betydningen av kompetanse og nettverk bare blir viktigere.

2. Når ny teknologi kommer bør du ha reell innflytelse over hvordan det skal prege din arbeidsplass

Digitalisering endrer måten bedrifter arbeider på. Stadig flere oppgaver som før måtte løses av mennesker, kan utføres av teknologi, og mange må omstille seg. Samtidig er usikkerheten og endringstakten også større. Flere må omstille seg til en forretningsmodell basert på stadig innovasjon og eksperimentering, kombinert med et press om å holde kostnader nede. Bedrifter har derfor også mer enn noen gang behov for ansatte som tar ansvar for verdivalg, helhet, og nye løsninger.

I Norge er vi bedre forberedt takket være «den nordiske modellen», der trepartssamarbeidet har skapt et godt kima for bred deltakelse og medbestemmelse i bedrifter åpne for læring og innovasjon. Forskning på ledelse viser at medvirkningsbaserte organisasjoner er et viktig konkurransefortrinn. Norge har tradisjonelt hatt en flat og demokratisk bedriftskultur der de ansatte har et mer helhetlig ansvar for arbeidet og blir hørt og rådført av ledelsen i større grad enn i mange andre land. For noen vil det likevel være riktig å ta det ett skritt lenger ved å bli medeier.

3. Bestemme gjennom å eie

Mange av oss tilbringer mer tid på jobben enn vi gjør med vår egen familie. Hvorfor stiller vi ikke da større krav til demokrati og medbestemmelse på arbeidsplassen? Mange bedrifter er svært hierarkiske og styres ovenfra. Også i norsk arbeidsliv viser undersøkelser at ansatte opplever fallende grad av medbestemmelse på jobben.

At ansatte får kontroll over kapitalen, er ikke minst relevant når arbeidslivet skal tilpasse seg digitalisering og ny teknologi.

Eiere i moderne bedrifter er ofte investeringsfond eller store institusjonelle investorer som ikke har spesielt gode forutsetninger for å vite hvordan bedriften skal drives best mulig. Ved å eie selv får du ikke bare tilgang til et mulig utbytte på en investering, du får også en formell plass i beslutningshierarkiet.

4. Sikre flere en del av fortjenesten og bidrar til en jevnere fordeling av verdier i samfunnet

Lederlønninger og opsjonsavtaler forbeholdt ledere har skutt i været og lønnsforskjellene er økende. I tillegg har avkastningen på kapital lenge vært større enn avkastningen på arbeid (lønn) og dermed bidratt til økende økonomisk ulikhet, noe ikke minst Thomas Piketty har vist i boka “Capital in the 21th Century”.

Det har med andre ord skjedd en økning i kapitaleiers avkastning på bekostning av lønnsmottakere som øker forskjellene mellom de som eier og de som jobber. Hvorfor skal vi som ansatte synes det er greit at noen få eiere på toppen sitter igjen med gevinsten av ressurser som bedriften i fellesskapet har skapt?

I Norge var Marcus Thrane en ivrig talsmann for ansatteide bedrifter.

At ansatte får kontroll over kapitalen, er ikke minst relevant når arbeidslivet skal tilpasse seg digitalisering og ny teknologi. Som blant andre professor Kalle Moene har påpekt, vil ansatteide bedrifter gi en mer rettferdig fordeling ved en spredning av eierskap til kapital, og dermed også en bedre fordeling av overskuddet før skatt. Det er altså en omfordeling via lønn og kapital som kan motvirke tendensen til at noen få rike investorer stikker av med mesteparten av fortjenesten. Ved å eie selv kan du som ansatt få del i disse inntektene ved selv å bli kapitaleier.

5. Mer gøy på jobben

Mye tyder også på at ansatteierskap bygger sterke bånd og gjør at flere identifiserer seg med arbeidsplassen sin. Joseph R. Blasi, Richard B. Freeman, Douglas L. Kruse dokumenterer i en rekke artikler og i boken “The Citizens Share” at ansatteide bedrifter både øker trivsel, produktivitet og lønnsomhet.

Når ideen er god, hvorfor skjer det ikke mer?

Historisk har tanken om selveide bedrifter hatt støtte i mange politiske leire. Filosofen John Stuart Mill og langt seinere den amerikanske statsviteren Robert Dahl mente ansatteide bedrifter var best fordi demokrati også burde gjelde for arbeidslivet. En bedriftseier, Robert Owens, var en av de tidlige pioneren for arbeidskooperativer i England. Karl Marx skal ha vært ambivalent til ideen, mens sosialister generelt har vært positive til at ansatte skulle eie produksjonsmidlene.

I Norge var Marcus Thrane en ivrig talsmann for ansatteide bedrifter, og sosialdemokratiske partier i svært mange europeiske land har hatt dette som forslag i sine partiprogrammer. Men mange steder ble ideen forlatt til fordel for utviklingen av sterke og aktive fagforeninger.

I de senere årene har debatten om ansatteide bedrifter blusset opp fra tid til annen. I Norge skrev professor Kalle Moene sammen med Tone Ogndal i 1990 boka «Marked uten kapitalisme: økonomisk demokrati med selveide bedrifter». Flere partier, deriblant SV, har i sine program at det bør legges bedre til rette for dette.

En årsak kan være at mange ikke er klar over mulighetene.

Men likevel skjer det lite, og det har på ingen måte tatt av hverken med etableringen av slike virksomheter eller med den politiske debatten om virkemidlene. Hvorfor skjer det ikke mer dersom ideen er så god og behovene er til stede?

En årsak kan være at mange ikke er klar over mulighetene. En annen kan være at maler, lovverk og kontrakter ikke er lett tilgjengelige eller tilpasset noen som ønsker seg en ansatteid bedrift.

Det er behov for en systematisk studie, gjerne en offentlig utredning, som vurderer muligheter og konsekvenser: hvordan er jobb-tilfredshet, økonomisk lønnsomhet, fordelingsvirkninger av ansatteide bedrifter? Når og under hvilke betingelser vil en slik eierform spesielt egne seg? Det neste vil bli å se på hvordan virkemidler og lovverk kan motivere og legge bedre til rette for flere medarbeidereide bedrifter i Norge.

Noen ganger kan gamle ideer hentes fram når man vil tenke nytt, og det å eie selv er en helt direkte og rett fram måte å verdsette arbeid ved å gi ansatte en plass ved bordet og en rimelig del av fortjenesten. Den må løftes høyere på den politiske agendaen.