Noen ganger er det sikkert lurt å være stille. Men i møtet med hat, fordommer og fremmedfiendtlighet, har vi alle et ansvar for å si fra, skriver Svein Vathne, forfatteren bak The Real FrP.
22. juli er en spesiell, og mørk, dato i norsk politisk historie. Denne dagen bør vi bruke til refleksjon og ettertanke. I løpet av de siste åtte årene burde vi blitt mer forsonende, mer omtenksomme og mer inkluderende. I stedet har vi blitt krassere, mer kompromissløse og mer ekskluderende.
Tonen i nettdebatter hardner, og de avisene som ennå har åpne kommentarfelt, må stadig slette hatefulle kommentarer. Overordnede tall viser at samfunnet vårt ennå er omtrent like tillitbasert som det var før 22.07.11, og medlemstallene i politiske ungdomsorganisasjoner øker (European social survey. 2016).
Likevel forteller en artikkel i Dagsavisen 22.07.19 at alle de tre lederne i AUF etter terrorangrepet har møtt i retten i saker om hatefulle ytringer, og i alle tilfellene har det ført til rettskraftige dommer mot dem som har ytret seg slik.
Etter å ha tenkt på det en dag, har jeg ombestemt meg.
Tønsberg Blad kunne fortelle at natt til 22.07.19 ble et minnesmerke over terrorangrepet sprayet ned med hakekors. Kommentarfeltet til Stavanger Aftenblads leder samme dag, der avisen tydelig sier at hatet mange i kommentarfelt viser mot Ap er en skamplett for det norske samfunnet, ble straks etter publisering neddynget med en rekke innlegg avisen måtte slette.
Jeg har mange ganger stilt meg spørsmålet om The Real FrP gjør mer skade enn nytte. Enkelte sinte tilbakemeldinger kan tyde på det. Anklager om polarisering, “det gode hatet” og landssvik, er vanlige på både flåsete vitser og direkte sitat fra enkelte av FrPs stortingsrepresentanter.
Nesten uten unntak er disse tilbakemeldingene fra anonyme, eller pseudonyme, kontoer på Twitter og Facebook. Å påpeke diskriminerende, fremmedfiendtlige eller inhumane utsagn fra norske politikere, blir framstilt som å være like ille, eller verre enn, ytringene som blir kritisert.
Det er viktigere enn noensinne å si fra om hat, fordommer og fremmedfiendtlighet.
Noen ganger tenker jeg at det kan stemme, enkelte blir så sinte av at jeg forsøker å framstille politikk jeg svært ofte er uenig i i et humoristisk lys, at det ikke kan være bra.
Søndag 21.07.19 deaktiverte jeg The Real FrP fra sosiale medier, mest fordi jeg ikke har lyst å kaste bensin på et allerede flammende bål av sinne. Etter å ha tenkt på det en dag, har jeg ombestemt meg.
Det er viktigere enn noensinne å si fra om hat, fordommer og fremmedfiendtlighet. Jeg sier ikke at The Real FrP er en viktig stemme. Jeg sier at alle stemmer som fremmer samhold, inkludering åpenhet og demokrati er viktige, og at det å være stille fordi noen er uenige ikke er riktig.
Så får heller utfordringen til oss selv være å tenke litt mer før vi trykker publiser.
Kommentarer