Arbeidslivet gir importsmitten turbofart

Det er nesten folketomt i Bergen sentrum. Harde smittetiltak er på plass etter at byen har fått utbrudd av både den sørafrikanske og den britiske varianten av mutert koronavirus. Utbruddet knyttes til to store byggeplasser – på Fantoft og Kronstad.

Også i Trondheim sprer muterte virusvarianter seg nå. Også her knyttes smitten til byggebransjen. Tidligere denne uken var det et smitteutbrudd på en byggeplass i Hønefoss.

Vi bør ikke bli overrasket om det kommer utbrudd i bransjer med kombinasjon av høy arbeidsinnvandring og innslag av dårlige arbeidsvilkår

Vi bør være bekymret for de bransjene som har en kombinasjon av to kjennetegn: stor avhengighet av arbeidsinnvandring og samtidig innslag av sosial dumping eller andre former for arbeidslivsrot og direkte ulovligheter. Vi har slike trekk både i byggebransjen, innen verftsindustrien, i næringsmiddelindustrien – men også i andre bransjer.

Detaljene rundt de konkrete utbruddene i Bergen, Trondheim og Hønefoss er det for tidlig å si noe om. Vi vet imidlertid nok om både om importsmitte og uryddige forhold i arbeidslivet til at det er grunn til å advare om at måten arbeidslivet er skrudd sammen på generelt bidrar til å gjøre vanskeligere å holde smitten under kontroll. Vi bør ikke bli overrasket om det kommer utbrudd i bransjer med kombinasjon av høy arbeidsinnvandring og innslag av dårlige arbeidsvilkår.

I flere bransjer har vi gjort oss kritisk avhengig av arbeidsinnvandring

Om lag 6 prosent av smitten i Norge kunne i januar spores til utlandet. I desember var tallet 3 prosent. Smitten skyldes også utenlandske studenter og nordmenn som kommer tilbake fra juleferie, men en betydelig del kan knyttes til arbeidsinnvandring. Utbruddet i Trondheim er knyttet til det som omtales som «et utenlandsk arbeidsmiljø». I forbindelse med utbruddet i Bergen har en av begrunnelsene for å ikke stenge byggeplasser helt vært en frykt for at det ville føre til at arbeidsinnvandrere reiste hjem og senere kom tilbake med ny smitte.

I flere bransjer har vi gjort oss kritisk avhengig av arbeidsinnvandring. Noe av dette er knyttet til uunngåelig variasjon i arbeidskraftbehov gjennom året – for eksempel knyttet til fangst og innhøsting. I andre tilfeller er det mangel på særlig kompetanse som vi ikke har i Norge. Kombinasjonen av disse to gjør at vi kan si at Norge ikke går rundt uten arbeidsinnvandring.

Uansett hva årsaken er, blir den kritiske avhengigheten av arbeidsinnvandring en sårbarhet for både lokalsamfunn og for landet

I andre tilfeller er det mer tvilsomt om den utenlandske arbeidskraften egentlig trengs for andre formål enn at arbeidsgivere vil kutte lønninger og arbeidsvilkår – bedrive sosial dumping. I verste fall som rett fram kriminell virksomhet. Uansett hva årsaken er, blir den kritiske avhengigheten av arbeidsinnvandring en sårbarhet for både lokalsamfunn og for landet når vi står i en internasjonal krise.

Stenger vi av arbeidsinnvandringen, som nå, får det store konsekvenser for bedrifter og arbeidsplasser. Gjør vi det ikke, får vi store konsekvenser for helse, bedrifter og arbeidsplasser. Damned if you do, damned if you don’t. På lang sikt er selvfølgelig et av de viktigste grepene vi kan gjøre for å rekruttere en større andel norsk arbeidskraft, å betale norsk lønn i Norge.

Matteus-prinsippet gjelder i arbeidslivet også

Useriøse forhold i arbeidslivet gjør at importsmitten får bein å gå på. I Bibelen heter det fra Matteus at den som har, den skal få og det i overflod, men at den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Satt litt på spissen gjelder dette Matteus-prinsippet i arbeidslivet også.

De delene av arbeidslivet som har ulemper, kan ha mange av dem samtidig: lav lønn, ubekvem arbeidstid, tunge løft, høy arbeidsinnvandring, svekket fagorganisering. Det er ikke tilfeldig når flere korona-utbrudd kan knyttes til disse delene av arbeidslivet. Det henger sammen med summen av ulemper, uryddigheter og ulovligheter.

I en rapport fra Folkehelseinstituttet om et stort smitteutbrudd på Havyard skipsverft i Hyllestad tegnes sammenhengen tydelig opp. Viktige årsaker til svikt i smittehåndteringen var blant annet at kommunikasjonen ble gjort vanskelig av språkvansker og at verftet var organisert med underselskaper og mange underselskaper under dem igjen. Uten å påstå at dette var tilfellet på Havyard verft, er slike kompliserte selskapsstrukturer et typisk kjennetegn også ved tilfeller hvor det foregår ulovligheter og gråsonevirksomhet i arbeidslivet.

Når importarbeidere er tilknyttet flere ledd av selskaper blir ansvaret for smittevern pulverisert

Jorge Dahl i Fellesforbundet peker på den samme utfordringen overfor VG: når importarbeidere er tilknyttet bemanningsbyråer og flere ledd av selskaper blir ansvaret for smittevern pulverisert. «Dette har vi ventet på», sier han om utbruddet i Bergen. Også boforholdene er en vesentlig utfordring. Ifølge Dahl kan det bo mange personer i samme leilighet, som jobber på ulike arbeidsplasser – før de kommer til en arbeidsplass med trange skiftebrakker og spiseplasser. Fair Play Bygg Oslo og omegn melder om omfattende regelbrudd knyttet til smittevern, hvor arbeidstakere blir bedt om å bryte karanteneregler og hvor regler for avstand og håndvask er ikke-eksisterende.

Det er ikke arbeidsinnvandrerne som er skyld i importsmitten. Dette er viktig å understreke. Mange øst-europeere i Norge har hatt ubehagelige opplevelser med nordmenn som i affekt gir uttrykk for et slikt syn. Det er uakseptabelt.

«Dette har vi ventet på»

Men det er også nødvendig å forstå at det ikke er tilfeldig at smitteutbrudd skjer på arbeidsplasser med mange arbeidsinnvandrere. Vi har lagd et arbeidsliv hvor mye av det som gjør smittevern vanskeligere er konsentrert på samme sted: høy arbeidsinnvandring, svakere rettigheter, dårlige boforhold, oppsplitting i lag på lag av underselskaper og ansvarspulverisering, useriøse aktører. Alle trekkene finner ikke sted på alle arbeidsplasser – langt ifra. Men det gjør at Dahls utsagn – «Dette har vi ventet på» – er helt treffende.