Bidens helseoppdrag

(Teksten er skrevet sammen med Travis Whitfill.)

LONDON: Selv om USAs president lovet å sette «vitenskap og sannhet» først, har Biden-administrasjonen kommet til kort i sin innsats for vitenskapen. Det var kun nylig at Biden nominerte noen til å lede det amerikanske mat- og legemiddeltilsynet (FDA). Og mange viktige politisk-vitenskapelige stillinger er fortsatt ubesatt, deriblant presidentens vitenskapelige rådgiver og direktøren for det nasjonale helseinstituttet (NIH).

Uansett har Biden tatt igjen noe av det forsømte ved å foreslå opprettelsen av et nytt helsebyrå etter modell av DARPA (Defense Advanced Research Projects Agency). Tidligere denne måneden satte Kongressen av en milliard dollar til å opprette et tilsvarende helsebyrå (Advanced Research Projects Agency for Health). ARPA-H vil ta i bruk ny forskning for å skape ny bioteknologi og nye legemidler — på samme måte som DARPA har anvendt grunnforskning til utvikling av forsvarsteknologi, kommunikasjonsteknologi og på andre områder.

Risikable bioteknologiske investeringer og innovasjon tilhører helt sin egen kategori.

Vi trenger dristige tanker, større risikovilje og vedvarende satsing på oppdragsorientert forskning dersom vi skal få en bedre medisinsk behandling. Likevel har USA manglet et byrå med radikal helseinnovasjon som mål. I stedet har denne oppgaven ligget hos DARPA, som på imponerende vis har klart å levere nye medisiner og vaksiner. DARPA har jobbet med pandemitiltak siden 2013. Og i 2017 opprettet byrået en pandemiforebyggingsplattform som satset på utvikling av RNA- og DNA-basert vaksine- og antistoffteknologi flere år før SARS-CoV-2 dukket opp.

Den samme innovasjonsmodellen kan bane veien for flere gjennombrudd innen bioteknologi. Dessverre strekker ikke det nåværende budsjettet til ARPA-H til (i likhet med budsjettet til DARPA); det er mindre enn en sjettedel av det Biden ba om. I tillegg er den operasjonelle strukturen til ARPA-H fortsatt uviss, fordi lovgivere, presidentens rådgivere og det amerikanske helse- og omsorgsdepartementet (HHS) ikke er enige om ARPA-H bør være et frittstående byrå eller underordnet NIH.

Gitt ARPA-Hs oppdrag, bør det absolutt være et frittstående byrå med myndighet til å finansiere radikal og banebrytende forskning. Et viktig kjennetegn ved DARPA-modellen er evnen til å bane vei for teknologiske gjennombrudd og til å skape nye markeder. Dette framskynder innovasjonen ved at man er villig til å ta stor risiko. DARPA baserer seg i stor grad på uavhengige prosjektledere som setter seg ambisiøse og klart definerte mål og som arbeider tett med leverandører for å sikre suksess og innovasjon som er kommersielt levedyktig.

Og det bør sikre kontroll over priser og tilgang på legemidler.

Et viktig poeng er at DARPA-modellen står i sterk kontrast til NIH-modellen. Selv om NIH spiller en avgjørende rolle i finansieringen av grunnforskning, mangler byrået pågangsmotet, risikoviljen og de innovative prosjektlederne som har gjort DARPA til en så stor suksess. NIH har en mer konservativ tilnærming fordi byrået er underlagt en uavhengig evalueringsprosess som reduserer viljen til risiko. Mens DARPA evaluerer hvert prosjekt i henhold til særskilte behov, må NIH vurdere alle forslag opp mot hverandre.

Risikable bioteknologiske investeringer og innovasjon tilhører helt sin egen kategori. Det er derfor både Biden og tidligere NIH-direktør Francis Collins har tatt til orde for at ARPA-H bør være et frittstående byrå. Poenget med byrået er å tette hull i dagens bioteknologiske innovasjonsprosess: stadiene fra grunnforskning til utprøvende behandling. For å lykkes i arbeidet med å akselerere innovasjonen og redusere legemiddelkostnadene, trenger ARPA-H et langt større budsjett enn DARPAs bioteknologibyrå. Og det vil måtte ta i bruk etablerte tilnærminger til helseinnovasjon.

For å få til dette bør ARPA-H innarbeide en utvidet innovasjonsmodell som støtter opp om innovasjonen hele veien fra forskning til kommersialisering, slik DARPA gjør. Byrået bør innta en oppdragsorientert tilnærming for å tette hullene innen biomedisinsk innovasjon. Det bør satse på finansiering av radikal innovasjon. Og det bør sikre kontroll over priser og tilgang på legemidler. På et tidspunkt da de store legemiddelselskapene bruker mer penger på tilbakekjøp av egne aksjer (for å øke aksjepriser, aksjeopsjoner og lederlønninger) enn på forskning og utvikling, er slike betingelser nødvendige for å sikre at innovasjonen er i allmenhetens interesse.

Offentlige programmer bør utformes for å ivareta allmennhetens interesse, ikke bare for å sikre profitt i privat sektor.

Opprettelsen av ARPA-H vil gi mange nye muligheter. Byrået bør forsterke en vektlegging av folkehelse, utvide tilgangen til teknologi, redusere priser, øke overføringen av kunnskap og rasjonalisere offentlige innkjøp på et internasjonalt nivå. Og med et klart DARPA-inspirert design, kan det nye helsebyrået sørge for at offentlig finansiert legemiddelinnovasjon faktisk kommer skattebetalerne til gode, ikke bare aksjonærene til de store legemiddelselskapene.

Gjennom sitt samarbeid med privat sektor, har NIH gjennomgående vært ute av stand til å sette betingelser som sikrer at arbeidet kommer allmenheten til gode. ARPA-H må følge en annen modell. Hvorfor finansiere innovasjon som folk ikke vil ha tilgang til? USA trenger målorienterte byråer for å takle de tiltagende problemene landet lider under. Opioid-krisen har ytterligere avdekket de tette forbindelsene mellom folkehelseproblemer og ulikhet. Og koronapandemien har fremhevet behovet for mer offentlige finansierte innkjøp av legemidler og vaksiner.

Offentlige programmer bør utformes for å ivareta allmennhetens interesse, ikke bare for å sikre profitt i privat sektor. ARPA-H er en god anledning til å vise hvor fornuftig en slik tilnærming er.

Travis Whitfill forsker på helsepolitikk ved Yale University og er partner hos Bios Partners. Han er også tilknyttet Institute for Innovation and Public Purpose ved University College London.

 

Copyright: Project Syndicate, 2022.
www.project-syndicate.org