Big Tech må gi oss mer informasjon

Teksten er skrevet sammen med Ilan Strauss, forsker tilknyttet UCL Institute for Innovation and Public Purpose.

LONDON: I 2021 var Alphabet (Googles moderselskap), Amazon, Apple, Meta (Facebooks nye alias) og Microsoft blant verdens største selskaper målt ut fra inntekt og profitt. I løpet av dette året økte disse fem selskapene sin markedsverdi med mer enn Italias BNP (2500 milliarder dollar vs 2100 milliarder dollar).

Big Tech står nå for nesten en fjerdedel av børsindeksen S&P 500. De står også for en fjerdedel av pengene som blir brukt på forskning og utvikling blant de børsnoterte ikke-finansielle foretakene i USA. Amazon er verdens femte største arbeidsgiver og vokser fortsatt.

Hva kan gjøres med disse selskapenes økte markedsdominans? For det første krever situasjonen en mer proaktiv reguleringsagenda, slik at offentlige myndigheter ikke hele tiden må streve med å komme a jour med utviklingen. Det vi har nå er en «utmattelseskrig» der regulerende myndigheter kjemper sak for sak. Denne «krigen» blir jevnlig ført ved å gå til sak mot tidligere forretningspraksis.

Etter en omstendelig klagebehandling, er resultatet nesten alltid at man har gjort «for lite, for sent».

Hvor stor andel har Microsoft Azure av nettskymarkedet?

Problemet forsterkes av en mangel på disaggregerte finansielle opplysninger fra de store teknologiselskapene. De aggregerte opplysningene er ikke lenger i nærheten av hva som trengs for å forklare hvordan disse selskapene opererer. Investorer og regulerende myndigheter må vite mer. Hvor mange mennesker bruker WhatsApp hver måned og i hvor mange timer? Hva er fortjenestemarginen for Apples App Store? Hvor stor andel har Microsoft Azure av nettskymarkedet?

Ja, noen ganger kan man finne omtrentlige svar på slike spørsmål ved å bruke Google Search, men bare når informasjonen har blitt avdekket av en varsler, gjennom et rettsdokument som ikke er sladdet eller med et privat estimat fra et nettrafikkselskap. Man kan i hvert fall ikke finne svarene i de store teknologiselskapenes 10-K-rapporter — de årlige finansielle rapportene som alle amerikanske børsnoterte selskaper må sende inn til verdipapirtilsynet (SEC).

Disse utelatelsene følger av to trekk ved de store teknologiselskapenes mektige forretningsmodell for sine plattformer. For det første er en plattforms nytte ofte understøttet av «gratis» eller subsidierte produkter som får brukerne til å ta dem i bruk. Selv om disse produktene til slutt blir monetarisert — enten indirekte gjennom annonsering eller direkte gjennom abonnementer, salg og avgifter — trenger de ikke å bli inkludert i 10-K-rapporten så lenge produktene i stor grad fortsatt er «gratis» for forbrukerne.

Den makten setter dem i stand til å stenge brukerne inne, skvise konkurrentene ut og bygge datafestninger.

Tenk på Alphabet, som eier minst ni produkter — deriblant YouTube, Android, Chrome, Gmail og Google Maps — som har mer enn en milliard aktive månedlige brukere. Selv om hvert enkelt produkt dominerer det globale markedet i sin sektor, oppgir Alphabets 10-K-rapport kun en aggregert «annonserings»-kategori og noen få begrensede finansielle tallstørrelser for YouTube og Google Cloud. Denne mangelen på innsyn har hjulpet selskapet med å unngå ettersyn fra regulerende myndigheter samtidig som selskapet har fått et globalt fotfeste i viktige digitale markeder.

Mens de store teknologiselskapene noen ganger oppgir antall månedlige aktive brukere i møte med investorer (etter at selskapets kvartalsvise rapport er publisert), blir ikke disse tallene oppgitt systematisk i selskapenes årlige finansielle rapporter (10-K) der rapporteringsplikten er strengere. En behørig offentliggjøring av bruker-tall er sårt trengt, fordi disse selskapenes markedsdominans (og den relaterte maktmisbruken) i økende grad ikke er tilknyttet prisingen. Det som er avgjørende for denne dominansen er en stor brukerbase.

En stor brukerbase tilknyttet et produkt, som f.eks. MS Word, gjør det mulig for et selskap å utvide sin dominans til andre markeder gjennom sammenbunting (tenk på MS Teams). De store teknologiselskapenes markedsmakt ligger i økende grad i «økosystemene» de kontrollerer, framfor i et enkelt produkt. Den makten setter dem i stand til å stenge brukerne inne, skvise konkurrentene ut og bygge datafestninger.

De store teknologiselskapene er blitt så store at selv enorme produktsegmenter med salg som overstiger 20 milliarder dollar kan klassifiseres på en måte som gjør at de ikke overstiger terskelen.

Det andre trekket ved de store teknologiselskapenes forretningsmodell, som bidrar til mangel på finansielt innsyn, er produktdiversifisering. Ved å diversifisere det de tilbyr av produkter — ofte gjennom nye produktpakker — kan teknologiplattformer holde brukere igjen i sine egne økosystemer og dermed generere flere salg. Men disse stadig mer diffuse kildene til inntjening blir sjelden oppgitt i 10-K-rapportene.

Selv om dagens rapporteringsregler for «segmenter» ble utformet for å sørge for at store, diversifiserte konglomerater oppgir disaggregert finansiell informasjon, gir reglene i praksis selskapene i stor grad rom for å bruke eget skjønn til å definere hva som skal regnes som et «virksomt segment». F.eks. definerer Apple segmentene sine ikke ut fra produkt, men geografi. Dermed må ikke selskapet oppgi fortjenesten fra sin App Store.

Denne fleksibiliteten gjør det mulig for de store teknologiselskapene å skjule de finansielle aspektene ved noen av deres ledende produkter, selv de som teknisk sett overgår rapporteringsterskelen fordi de står for mer enn 10 % av samlede aktiva, inntekter eller profitt/tap.

De store teknologiselskapene er blitt så store at selv enorme produktsegmenter med salg som overstiger 20 milliarder dollar kan klassifiseres på en måte som gjør at de ikke overstiger terskelen. Dermed virker det som om det hele og fulle omfanget av Amazon Web Services har blitt holdt skjult fra konkurrenter lenger enn det som burde ha vært tillatt.

For å takle disse to problemene, må man kreve at selskapene oppgir detaljert finansiell informasjon om ethvert produkt som bringer inn minst fem milliarder dollar i året.

Mangelen på detaljert informasjon om virksomheten og dens finanser betyr at regulerende myndigheter, som har blitt gitt i oppgave å identifisere mulig misbruk av markedsmakt, i realiteten må starte fra scratch i hvert enkelt tilfelle. For å finne ut av hvor mye makt et selskap har, må regulerende myndigheter kunne analysere forholdet mellom priser, kostnader og investeringer; men disse faktorene holdes skjult når finansielle data blir aggregert på tvers av ulike produkter.

Verdiskapende aktiviteter blir jevnlig blandet sammen med verdiekstraherende nullsum-aktiviteter. Og selv om de store teknologiselskapene har brukt «gratis» produkter for å bli portvoktere for hele markeder, trenger de fortsatt bare å oppgi profitt og tap.

I en ny rapport, skrevet sammen med Tim O’Reilly og Josh Ryan-Collins, tar vi til orde for at 10-K-rapportene som sendes inn til SEC må oppdateres — og det raskt. Regulerende myndigheter må be om mer enn rapportering av «profitt og tap» og kreve at selskapene oppgir spesifikk ikke-finansiell informasjon om alle produkter som overstiger en bestemt terskel i form av antall månedlige aktive brukere.

Denne regelen vil påkreve disaggregert virksomhetsinformasjon om f.eks. Alphabets produkter Google Search, YouTube, Chrome og Android eller Metas produkter Facebook, Instagram, WhatsApp og Messenger. Selskapene bruker allerede virksomhetsdata om brukere internt for å vurdere hvor godt produktene gjør det, så en obligatorisk informasjonsplikt i den årlige 10-K-rapporten vil ikke være noen ekstra byrde.

Miljørapportering og annen bedriftsrapportering er avgjørende i møte med klimaendringene.

Videre må rapporteringsreglene per segment bli strengere, og de må skaleres i forhold til størrelsen på selskapene for å sikre at «skjulte data» blir oppgitt og hentet ut av konsoliderte finansielle rapporter. For å takle disse to problemene, må man kreve at selskapene oppgir detaljert finansiell informasjon om ethvert produkt som bringer inn minst fem milliarder dollar i året. Dette betyr at f.eks. Apples AirPods og Microsofts Azure vil utløse krav om spesifikk finansiell informasjon.

Miljørapportering og annen bedriftsrapportering er avgjørende i møte med klimaendringene. Likeledes er utvidet 10-K-rapporting nødvendig for å avdekke omfanget av de store teknologiselskapenes markedsdominans — og på hvilken måte dette skjer. Kun da kan vi se om den fortsatte veksten til disse storselskapene kan tilskrives verdiskaping eller verdiekstrahering.

Oversatt av Marius Gustavson

 Copyright: Project Syndicate, 2022.
www.project-syndicate.org