Etter ni uker med protester og aksjoner er situasjonen i Hongkong på bristepunktet for hva myndighetene i Beijing kan tåle.
Det er nærliggende å tro at Xi Jinpings regime i Beijing nå alvorlig tenker på å gripe inn. Men de vil ikke si det høyt.
Tanken om intervensjon har ikke plutselig slått ned hos kommunistpartiets generalsekretær og øverste leder. 190.000 kinesiske politifolk gjennomførte 31. juli en storstilt øvelse i Guangdong-provinsen, rett over grensen til Hongkong. Deng Xiaoping tenkte tanken allerede i 1987. Men observatører i Kina mener øvelsen for en uke siden ble holdt med tanke på det forestående 70-årsjubileet for opprettelsen av Folkerepublikken den 1. oktober.
En talsmann for Kinas regjering sa tirsdag, på spørsmål fra NBC om han kunne utelukke væpnet intervensjon, at Beijing er overbevist om at myndighetene i Hongkong kan takle situasjonen.
«Vi vil ikke la noen handlinger som angriper prinsippet om ‘ett land, to systemer’ gå ustraffet», lød det vage svaret fra Kontoret for Hongkong og Macao, et regjeringsorgan på linje med et departement. Dermed ser det ut til at uroen vil fortsette.
Lammet by
Streiker og andre aksjoner lammet Hongkong mandag. Kommunistpartiets fremste talerør, Folkets Dagblad, kom med nye advarsler: Situasjonen var på vei inn i «sin farligste fase», het det, og «ingen steder kan overleve slik uro». Avisen utdypet ikke hva dette skulle bety, men tonen er dyster.
Tirsdag var 12.000 politifolk sammenkalt til en ny øvelse i millionbyen Shenzhen, rett over grensen fra Hongkong. Advarslene fra Beijing er mange og entydige at de kan tolkes som forberedelser til intervensjon.
Annonse
Liason-kontoret er hovedkvarteret for kinesiske myndigheter i Hongkong. 21. juli griset demonstranter til det nasjonale emblemet på bygningen. En talsmann for forsvarsdepartementet i Beijing kalte det «en utålelig handling».
Mens 190.000 politifolk øvde med blant annet panservogner og helikoptre 31. juli, la Hongkong-garnisonen av den kinesiske hæren ut en kort film på sosiale medier. Filmsnutten viste soldater i fullt kamputstyr som trente på å slå ned opptøyer. I en scene roper en soldat til de sivile at «alle konsekvenser er for egen risiko».
– Kan be om militær hjelp
Klare, politiske advarsler er også kommet fra Beijing.
Den 24. juli sa en talsmann for forsvarsdepartementet at Hongkongs sivile myndigheter hadde anledning til å be de militære om hjelp til å opprettholde ro og orden. Dette utløste betydelig uro i byen, blant annet fra representanter for finanssektoren og næringslivet. En næringslivsrepresentant kalte det «en rød linje».
Folkets Dagblad krevde 26. juli at det lokale politiet i Hongkong måtte gripe inn umiddelbart og kraftig.
Byregjeringen benektet at man var i gang med å planlegge en intervensjon. Andre pekte på at konsekvensene av en militær inngripen i Hongkong ville være katastrofale for byen på alle måter.
Folkets Dagblad krevde 26. juli at det lokale politiet i Hongkong måtte gripe inn umiddelbart og kraftig.
«I tider som dette må regjeringen i Hongkong Spesielle Administrative Region (SAR) og politiet ikke nøle eller ha unødvendige «psykologiske bekymringer» for å gripe til alle nødvendige midler for å gjenopprette orden», skrev avisen på kommentarplass. Og fortsatte: «Vi kan ikke unnskylde lovbrytere bare fordi de holder opp plakater med «frihet og demokrati» eller har på en hatt for sivil ulydighet».
Bare timer senere kom en ny støtteerklæring til de militære fra regjeringen i Beijing. «Folkets frigjøringshær i Hongkong har vært en pilar for byens langsiktige velstand og stabilitet», sa utenriksdepartementets talskvinne Hua Chunying til utenlandske medier.
200 flygninger stanset
Aksjonene fra opposisjonen mandag 5. august var mer omfattende enn vi har sett tidligere. En stor del av virksomheten på den internasjonale flyplassen i Hongkong ble stanset, inkludert rundt 200 flygninger. Det samme gjaldt hoveddelen av T-banetrafikken, som byens innbyggere er helt avhengige av. Flere av Hongkongs store gater ble blokkert og trafikken hindret uten at politiet klarte å gripe inn på flere timer.
Et blodbad i Hongkong vil bli sett av hele verden.
På en rekke arbeidsplasser streiket de ansatte, også de i protest mot den sittende byregjeringen med Carrie Lam i spissen, og med krav om at hun må gå. Lam selv insisterte på at hun kom til å bli sittende, men hennes autoritet er tydelig svekket.
Men det er gode grunner til å nøle med å bruke militær makt eller opprørspolitiet. Et blodbad i Hongkong vil bli sett av hele verden. Det vil føre til fordømmelse av et omfang som Kina ikke har sett siden 1989 og betydelig svekke Kinas prestisje og innflytelse. Kloden vil bli minnet om at Kina er et diktatur, turismen til Hongkong vil falle som en stein, og byens rolle som finans- og handelssentrum i Asia bli sterkt redusert.
Deng Xiaoping
Den offisielle ledelsen i Hongkong er blitt innsatt i sine stillinger på det kinesiske kommunistpartiets nåde. Hvis kommunistpartiets ledelse vil, kan den når som helst be byregjeringen henvende seg til hæren for å få den til å gripe inn.
Den offisielle ledelsen i Hongkong er blitt innsatt i sine stillinger på det kinesiske kommunistpartiets nåde
Men viktigere enn formaliteter er kommunistpartiets grunnleggende vurderinger av vinning og tap. Og selv den gamle partiveteranen Deng Xiaoping, som døde noen måneder før hans store drøm om overtagelse av Hongkong gikk i oppfyllelse i 1997, hadde vurdert saken.
«Etter 1997 skal vi fortsatt tillate at folk i Hongkong angriper Kinas kommunistparti og Kina verbalt. Men hva hvis de går fra ord til handling, og prøver å omdanne Hongkong til en base for opposisjon mot Fastlands-Kina under påskudd av demokrati? Da har vi ikke noe annet valg enn å intervenere», sa Deng i 1987, ifølge boka Hong Kong in the Shadow of China av Richard C. Bush. (sitat hentet fra artikkel av Russell Hsiao 31. juli i år i tankesmia Jamestowns China Brief).
21. juli gikk grupper av menn i hvite t-skjorter til angrep på demonstranter ved Yuen Long- stasjonen med køller og metallstenger. 5. august skjedde det igjen, men denne gangen omringet en stor gruppe demonstranter etter kort tid et hus der de mente en gruppe hvitkledde oppholdt seg.
Det er blitt antatt at de hvitkledde bøllene tilhører triadene, Kinas mafialignende kriminelle.
Fra 21. juli finnes det bilder og video av en Kina-vennlig politiker i Hongkongs lovgivende forsamling som hilser på og prater med en hvitkledd køllesvinger.
Det er blitt antatt at de hvitkledde bøllene tilhører triadene, Kinas mafialignende kriminelle. Noen har hevdet at kommunistpartiet har hatt forbindelser til de kriminelle. Det vakte ikke liten oppsikt da daværende minister for offentlig sikkerhet, Tao Siju, i 1993 uttalte at noen av Hongkongs triader var «patriotiske», og at de «elsket landet og elsket partiet», ifølge China Brief 31. juli 2019. Partirepresentanter benekter alle påstander om bånd til triadene.
Hva gjør partiet?
Det store spørsmålet er hva kommunistpartiets ledelse bestemmer seg for å gjøre, i en situasjon der det ser ut til å gå galt nesten uansett hva de bestemmer seg for. Setter de inn store væpnede styrker, kan det fort bli et blodbad av Tiananmen-omfang. Unnlater de å gjøre noe eller overlater initiativet til den lokale ledelsen, vil protestene trolig fortsette i lang tid.
Ett våpen vi hittil ikke har sett brukt i stor skala, er selve partiapparatet i Hongkong.
Ett våpen vi hittil ikke har sett brukt i stor skala, er selve partiapparatet i Hongkong. Ifølge Russel Hsiao i China Brief, har kommunistpartiet i Hongkong rundt 210.000 medlemmer. Partiet er fortsatt hemmelig og har ingen offisiell leder, som det var i Kina før 1949. Hvis tallet er tilnærmet riktig, representerer det en stor potensiell kraft.
Uansett valg ser det ut til at Xi Jinping har havnet i en kinkig situasjon. Han har sørget for å få seg selv utropt som generalsekretær og «partiets kjerne», den enerådende hvis ord er lov. Han har trolig hatt en finger på utviklingen i Hongkong også, og må bære ansvar også om han ikke har det.
Partiledelsen, politbyrået i Sentralkomiteen og andre utvalgte og betrodde toppledere er for tiden samlet på feriestedet Beidahe, på nordøst for Beijing. Hongkong står på dagsordenen, kan vi anta. Sammen med handelskrigen med Donald Trump og andre store spørsmål.
Kommentarer