Blodige Minnesota

CAMBRIDGE: Trump-administrasjonens strategi om å oversvømme nyhetsbildet med stadig nye utspill («flood the zone»), kan gjøre det vanskelig å identifisere når det kritiske punktet inntreffer i overgangen til et autoritært regime.

Noen vil kanskje si at dette er et av målene med strategien, som bygger på gradvis innskrenkning av folks rettigheter og nedbryting av institusjonelle kontrollmekanismer. Men hendelsene i Minneapolis den siste måneden – der to amerikanske statsborgere har blitt drept av ICE-agenter – kan være nettopp dette kritiske punktet.

De fleste forstår at autoritære regimer kan og vil bruke slik makt mot opposisjonelle.

Et sentralt kjennetegn ved autoritære regimer, er evnen til å slå hardt ned på motstandere av regimet ved bruk av fysisk makt. Alle lands myndigheter har selvsagt tvangsmidler som kan benyttes mot egne innbyggere – også i form av fysisk makt, som politiet kan ta i bruk – men det finnes klare grenser.

For eksempel kan britiske myndigheter bruke makt i møte med demonstranter for å fjerne dem fra visse områder. Men som følge av ulike institusjonelle kontrollmekanismer og klare anti-autoritære normer, er det utenkelig at politiet vilkårlig skulle komme til å drepe demonstranter i Storbritannia.

Derimot var det ingen overraskelse da den tidligere syriske presidenten Bashar al-Assad reagerte på den arabiske våren ved bruk av hard vold og drap av demonstranter. De fleste forstår at autoritære regimer kan og vil bruke slik makt mot opposisjonelle og at de vil slå ned på uavhengige (ikke statseide) medier og andre viktige deler av sivilsamfunnet.

Ved å gi ICE-agentene det som i realiteten er immunitet (straffefrihet), har Trump-administrasjonen gitt dem grønt lys til å trappe opp sin voldelige fremferd.

Men dersom man ønsker å bruke denne formen for tvangsmidler og vold for å undertrykke opposisjonen i demokratiske og ikke-autoritære samfunn, vil man møte på en rekke hindringer. For det første vil denne type aksjoner – der man slår hardt ned på opposisjonelle ved bruk av rå makt – føre til sjokk og forargelse, både fra andre deler av statsapparatet og fra sivilsamfunnet.

Dette vil dermed sannsynligvis virke mot sin hensikt. For det andre kan myndighetene ikke engang være sikre på at sikkerhetsstyrkene vil følge en slik ordre. Under Trumps første presidentperiode gjorde amerikanske militærledere det klart at de ikke ville gjøre det.

Immigration and Customs Enforcement (ICE) har ekspandert kraftig i løpet av 2025 og har, etter alt å dømme, rekruttert unge menn som er svært positivt innstilt til den mer ekstreme versjonen av Trumps innvandringsfiendtlige agenda. ICE har også fått et kraftig utvidet mandat og tillatelse til å bruke metoder som tidligere ville blitt ansett som utenkelige for ethvert føderalt organ.

Allerede nå har de to statsmaktene som skal legge bånd på presidentembetet (Kongressen og Høyesterett) vist seg å være svært imøtekommende overfor Trumps agenda.

Justisdepartementet har vist seg å være urokkelige i sin støtte til ICE og det som antageligvis er ulovlige handlinger utført av ICE-agenter. Justisdepartementet har til og med nektet å etterforske disse handlingene.

Den symbolske betydningen av hendelsene i Minnesota er umiskjennelig. ICE har nå drept to uskyldige sivile: Renée Good, en trebarnsmor som nettopp hadde levert sønnen sin på skolen, og Alex Pretti, en sykepleier som observerte og filmet en ICE-razzia. Disse føderale agentene bruker jevnlig trusler og voldelige metoder mot demonstranter som dokumenterer aktivitetene deres.

I denne forbindelse er det verdt å merke seg følgende: Ved å gi ICE-agentene det som i realiteten er immunitet (straffefrihet), har Trump-administrasjonen gitt dem grønt lys til å trappe opp sin voldelige fremferd.

Hvis denne volden ikke blir stoppet, kan det faktisk vise seg å bli det kritiske punktet som markerer overgangen til et autoritært regime – fordi dette vil skape presedens for andre sikkerhetsstyrker, som er enda mer trofaste mot Trump, til å bruke makt mot enhver form for opposisjon.

I så fall kan det bli vanskelig å reversere den autoritære utviklingen vi er vitne til i USA, ettersom sivilsamfunnet blir stadig mer lammet, som følge av tiltagende undertrykkelse – og fordi normene mot denne formen for undertrykkelse blir stadig mer svekket.

Allerede nå har de to statsmaktene som skal legge bånd på presidentembetet (Kongressen og Høyesterett) vist seg å være svært imøtekommende overfor Trumps agenda. Like viktig er kontrollmekanismene knyttet til andre institusjoner – uavhengige føderale organer. Disse har også blitt svekket, særlig på grunn av presidentens mulighet til å utnevne støttespillere og medsammensvorne til nøkkelposisjoner.

Dermed mente mange at han nå hadde fått et sterkere mandat.

Som jeg påpeker i en nylig publisert artikkel, er administrasjonens overordnede mål å opprette et slags uinnskrenket «kongelig» presidentembete. Det er akkurat slik autoritære regimer konsolideres. Moderne eksempler på dette finner vi blant annet i Ungarn, Ecuador, Mexico, Nicaragua, Tyrkia og Venezuela.

Utviklingen vi har vært vitne til den siste måneden, kan vise seg å markere et vendepunkt også i en annen forstand. I januar 2017 argumenterte jeg for at den første Trump-administrasjonen bare kunne holdes i sjakk gjennom fredelige protester. Selv da var det åpenbart at de to andre statsmaktene (Kongressen og Høyesterett) ikke ville holde Trump i sjakk, og at selv om de prøvde, ville Trump tøye reglene og bryte normene til sin fordel.

Selv om protester viste seg å være et effektivt virkemiddel for å forsvare det amerikanske demokratiet mot den første Trump-administrasjonens forsøk på å utvide sin makt og bevege seg i retning av et autoritært regime, var ikke den samme energien, som man hadde vært vitne til i 2017, der lenger i 2025.

Dette skyldtes delvis at mange kommentatorer og store deler av befolkningen tolket resultatet av valget i 2024 annerledes enn resultatet av valget i 2016. I det siste valget var Trump den kandidaten som fikk flest stemmer, noe han ikke gjorde første gang han stilte (selv om han vant valget i 2016). Dermed mente mange at han nå hadde fått et sterkere mandat.

Utfallet vil delvis avgjøres av hvor villige Trumps allierte i Kongressen er til å gå med på vold og lovløshet i regi av føderale myndigheter.

Det var imidlertid en viktigere årsak: Aktivister tilknyttet Det demokratiske partiet hadde svekket sin legitimitet i løpet av Biden-årene. I embetsverket, på universiteter, i frivillige organisasjoner og til og med i privat sektor hadde demokratiske aktivister gått for langt.

Dermed hadde de mistet betydelig støtte ved ikke å ta hensyn til legitime bekymringer knyttet til de sosiale endringene disse aktivistene ønsket. Dermed var sivilsamfunnets evne til å forsvare seg mot Trump – som nå hadde en langt mer radikal agenda – betydelig svekket i 2025.

Hendelsene i Minneapolis kan endre dette. Energien og solidariteten blant folk som støtter sine innvandrer-naboer og som protesterer mot ICE sin brutale fremferd, innvarsler det som kan bli en avgjørende konfrontasjon. Utfallet vil delvis avgjøres av hvor villige Trumps allierte i Kongressen er til å gå med på vold og lovløshet i regi av føderale myndigheter.

Det avhenger også av Trump selv og hans støttespillere, ikke minst av de likesinnede rådgiverne han omgir seg med. Men den viktigste faktoren vil være sivilsamfunnets evne til å handle, ikke minst i møte med det som skjer i Minnesota.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2026.
www.project-syndicate.org