Boikott Israel, fritt Palestina

Over 50 000 døde – sannsynligvis langt flere. Flest kvinner, barn og eldre. Små barn forteller at de heller vil dø enn å leve videre i det Redd Barna omtaler som et «dødsfengsel»

Det er en virkelighet som det knapt går an å ta innover seg. En scroll innom Instagram viser storøyde barn som gråter i redsel mens bombene faller. Magre, underernærte barnekropper som sulter, dør. Skadede, lemlestede, foreldreløse, familieløse barn. Foreldre med ansikter vridd i bunnløs sorg over sine drepte små barn.

Forventet levealder i Gaza har sunket med 35 år siden oktober 2023.

Folkemord og etnisk rensing. Hvis du ikke har brukt disse ordene før, er tiden inne nå.

Nå kan det ikke bli verre, tenker vi. Nå kan det ikke bli verre. Nå. Kan. Det. Ikke. Bli. Verre.

Nå må noe snart skje, nå må noen snart gjøre noe.

Så kom meldingen tidligere denne uka om at Israel har planer om å gjøre det mye, mye verre. Nå vil Israel erobre Gazastripen og fordrive befolkningen. Folkemord og etnisk rensing. Hvis du ikke har brukt disse ordene før, er tiden inne nå.

I to måneder har all nødhjelp vært stanset. Organisasjonen World Central Kitchen har servert over 130 millioner måltider og 26 millioner brød til befolkningen i Gaza det siste halvannet året. Nå varsler de en stopp i arbeidet. De er tomme for forsyninger, og kan ikke lenger lage mat.

For det er ikke bare Israels bomber som dreper palestinerne i Gaza. Når mat ikke slippes inn, sultes befolkningen. «Konsekvensene er jo at barn dør. Det gjør de i dag, og det kommer til å bare eskalere noe voldsomt i de neste ukene hvis ikke noe skjer», sa den norske legen Einar Gunnarson fra et sykehus i Khan Younis til NRK denne uka.

For oss vanlige mennesker som verken er jurister, politikere eller byråkrater, er den ballkastingen både uforståelig og frustrerende å se på.

Oljefondet er den største europeiske investoren i selskaper som profiterer på Israels ulovlige okkupasjon av palestinske områder, ifølge en rapport fra Don’t Buy Into Occupation. Over 220 milliarder kroner av vår fremtidige pensjon er investert i slike selskaper.

Penger er makt. Den makten vi har som investor må vi bruke mot Israels okkupasjon og folkemord. Det skulle da bare mangle.

Men det gjør vi ikke. Ingen vil instruere Oljefondet til å trekke seg ut. Oljefondet forholder seg til mandatet fra Finansdepartementet. Finansdepartementet kaster ballen over til Etikkrådet. Og Etikkrådet viser tilbake til sitt mandat.

For oss vanlige mennesker som verken er jurister, politikere eller byråkrater, er den ballkastingen både uforståelig og frustrerende å se på.

Hvis det virkelig er slik at retningslinjene til Etikkrådet tilsier at vi ikke kan trekke Oljefondet ut av Israel, må retningslinjene omskrives. Snarest.

Fagbevegelsen er en internasjonal solidaritetsbevegelse.

«Jonas hør! Barn i Gaza dør!» I halvannet år har folk funnet sammen, gått i tog, holdt appeller, skreket ut den sorgen og forbannelsen vi føler når vi ser og hører historier fra Gaza. Mange mente at det var feil å avbryte statsministeren for et land som tross alt har anerkjent Palestina og kritisert Israel, og at 1. mai var feil anledning. Men fagbevegelsen er en internasjonal solidaritetsbevegelse.

Derfor har LO lenge vært opptatt av Palestina. Og derfor har dette også vært et hett tema under LO-kongressen denne uka. Et forslag som gikk ut på å jobbe for kulturell, akademisk og sportslig boikott av Israel ble kritisert for å ikke gå langt nok. Flere forbund tok til orde for full boikott av Israel, også økonomisk – mot LO-ledelsens advarsler:

«Det handler om at vi ikke tror det vil være det som gir den beste løsningen for folket på Gaza og i Palestina som blir utsatt for de forferdeligste overgrep akkurat nå», sa avtroppende LO-leder Peggy Hessen Følsvik til NRK 7. mai. Slik har ledelsen har lagt seg tett opptil Arbeiderparti-regjeringen i dette spørsmålet.

Palestinsk fagbevegelse og sivilsamfunnet selv, ønsker boikott

Også i 2017 var Israel-boikott tema på LO-kongressen. Da ble det vedtatt at LO skulle jobbe for full internasjonal boikott. Det fikk de ikke med seg internasjonal fagbevegelse på. Det ville de neppe fått dag heller, selv om situasjonen er mye mer alvorlig nå enn for åtte år siden. Jeg blir fortalt at de som kritiserer staten Israel blir kalt antisemitter av fagforeningskamerater i land som Tyskland og Danmark.

Liv Tørres, leder for LOs internasjonale avdeling har påpekt at en økonomisk boikott vil medføre kutt i støtte til palestinere fordi hjelpearbeidere vil nektes innreise. Hun har ikke svart på spørsmål fra Fri Fagbevegelse om at israelsk lov sier at også sportslig, kulturell og akademisk boikott kan føre til innreisenekt.

Palestinsk fagbevegelse og sivilsamfunnet selv, ønsker boikott: «Besøk til de okkuperte palestinske områdene er alltid er velkomne, men de er av underordnet betydning sammenlignet med den absolutte nødvendigheten av å arbeide for å få slutt på alle former for medvirkning – særlig nå, når vårt folk står overfor det pågående folkemordet i Gaza, og en brutal eskalering av etnisk rensing på Vestbredden», skrev 38 palestinske organisasjoner i et brev til LO-kongressen.

Lite tyder på at de vil oppheve okkupasjonen av de palestinske områdene innen fristen i september, snarere tvert imot.

LO-kongressens 315 delegater fikk til slutt to forslag å stemme over. Flertallet var særlig opptatt av ordet folkemord må brukes om det som skjer i Gaza, og at Israel må boikottes økonomisk i tillegg til kulturelt, sportslig og akademisk. Flertallets Alexander Liane avsluttet sin redegjørelse med «Boikott Israel, fritt Palestina!»

Mindretallet advarte mot økonomisk boikott, og understreket at LO i så fall står alene om dette i internasjonal fagbevegelse.

Med 240 mot 69 stemmer ble flertallets forslag vedtatt – til jubel og applaus fra salen.

Også symbolske handlinger har verdi.

Flere snakker om at en boikott vil ha null effekt, og redusere sjansen til dialog med israelske myndigheter. Og ja, en boikott vil kanskje ha lite å si. Israel har bestemt seg for å erobre Gaza. Lite tyder på at de vil oppheve okkupasjonen av de palestinske områdene innen fristen i september, snarere tvert imot. Hva vi gjør i Norge, kan ha liten betydning for Israel.

Likevel: Som mennesker har vi en moralsk plikt til å ta avstand fra brudd på folkeretten og menneskerettighetene med alle midler vi har tilgjengelig. Også symbolske handlinger har verdi. Derfor er LOs vedtak så viktig.

Norge er et av landene i Europa som har vært tydeligst i støtten til palestinerne og kritikken mot Israel. Det er bra. Men vi kan ikke slå oss til ro med det, og vi kan ikke godta det som argument mot å gjøre enda mer. Det eneste som er akseptabelt, er hvis regjeringen akkurat nå jobber på spreng for å få med andre land. Skulle det ikke lykkes i løpet av kort tid, må Norge stå tydelig og rakrygget alene mot Israels folkemord og for det palestinske folket.

Det er lenge til jeg blir pensjonist. Men når jeg blir det, håper jeg at jeg kan fortelle barnebarna mine om grusomhetene som utspilte seg foran øynene våre og si at vi, folk i Norge, prøvde å stoppe det. At vi ikke godtok det som skjedde. Og jeg håper pensjonen som kommer inn på kontoen min ikke har palestinske barns blod på seg.