Bokhandleren i Istanbul

I forrige uke dukket det plutselig opp et skilt over en bruktbokhandler i Istanbul. «Jews not allowed», kunne vi lese, både på engelsk og tyrkisk. Skiltet var hengt over inngangen og lagt på det øverste trappetrinnet ned til det gamle antikvariatet som ligger et steinkast fra Grand Bazar, i Eminönü-distriktet.

Ingen med vettet i behold kan finne på å sende ut et budskap som så bevisst spiller på gammelt jødehat.

Den profesjonelle utformingen av skiltet, samt ordlyden som er et ekko av den antisemittisme bølgen som hjemsøkte Tyskland og Europa på 1930- og -40-tallet, gjorde at min første innskytelse var å tenke at dette er manipulert. Ingen med vettet i behold kan finne på å sende ut et budskap som så bevisst spiller på gammelt jødehat.

Men ettersom dagene gikk og stadig flere anerkjente medier omtalte skiltet, ble det tydelig at bildet ikke var en del av den manipulerte propagandakrigen i Midtøsten. Denne elskeren av poesi, opplysning og kunnskap, ønsket tvert imot å sende et overtydelig signal til sitt nabolag og omverden om at jøder ikke er ønsket i hans bokhandel.

De flyktet fra Europa og fant en trygg havn i byen som da het Konstantinopel.

Etter vinduspynten å dømme, samt eierens Facebook-side, er det snakk om en nokså religiøs og konservativ bokhandler. Begge deler er dominert av koran-sitater på arabisk. Samtidig reklamerer han på engelsk utenfor butikken for at han selger håndlagde smykker, åpenbart myntet på vesteuropeiske turister som har forvillet seg i sidegatene utenfor Grand Bazar. Mon tro om han har begynt å sjekke id-papirer til kundene før han selger dem noe som helst?

Føy til at Eminönü er kjent som en bydel som helt siden 1000-tallet har huset store jødiske miljøer. De flyktet fra Europa og fant en trygg havn i byen som da het Konstantinopel.

Årsaken til at Bokhandleren i Istanbul har skrevet «Jøder ingen adgang» over inngangen sin nå, er Israels voldsomme militære motreaksjon i kjølvannet av Hamas’ overraskende terrorangrep mot israelske sivile mål 7. oktober 2023. Recep Tayyip Erdoğan, Tyrkias president, har fastslått at Hamas ikke er en terroristorganisasjon, men en frigjøringsgruppe og han avlyste en planlagt reise til Israel.

Jøder har bodd i Tyrkia og Det osmanske riket i flere tusen år.

Han var fullt klar over hva han gjorde da han brukte det arabiske ordet mujahideen om Hamas-krigerne: De handlet ikke bare i selvforsvar eller for å frigjøre seg selv, de kriget for sin religion. Dermed er Hamas ute i et ærend som er større enn dem selv eller Palestina. De kjemper en kamp for alle muslimer, også de i Tyrkia.

Ingenting av dette ble noe bedre av at den tyrkiske presidenten i helgen sammenlignet israelernes bombing av Gaza med Holocaust. 

Tyrkiske regjeringsvennlige medier har fulgt opp den outrert retorikken. Aviser som Yeni Akit og Yeni Safak har krevd deportasjon av tyrkiske jøder, fordi de angivelig er femtekolonister for Israel, samt utslettelse av «terrorstaten» Israel. 

Tegneserier framstilte jøder med vampyrtenner.

Jøder har bodd i Tyrkia og Det osmanske riket i flere tusen år, trolig så langt tilbake som 400 år før vår tidsregning, men likevel blir det satt likhetstegn mellom jøde og staten Israel, som om de alle er Benjamin Netanyahus soldater. Under Det osmanske riket på 1800-tallet, bodde det rundt 500 000 jøder i riket, hovedsakelig i de store byene. Da den tyrkiske republikken ble grunnlagt i 1923, bodde det fortsatt over 80 000 jøder i landet.

Under andre verdenskrig var det mange ledende figurerer i det tyrkiske etablissementet som sympatiserte med tyskerne, både av historiske og ideologiske årsaker. Innflytelsesrike aviser publiserte karikaturer av jøder som grådige kapitalister og samfunnsødeleggende parasitter. Tegneserier framstilte jøder med vampyrtenner, som de angivelig brukte til å drikke tyrkernes blod.

De gjenværende tyrkiske jødene er naturlig nok ekstra sårbare i disse dager.

Jøder, som greske og armenske minoriteter, er i ulike perioder de siste 100 årene blitt diskriminert, trakassert og regelrett kastet ut av Tyrkia, slik at det for tiden bare bor 17 000 jøder der, hovedsakelig i Istanbul.

De gjenværende tyrkiske jødene er naturlig nok ekstra sårbare i disse dager, og spørsmålet er om”Jøder ingen adgang”-skiltet bare er et symbol på en bredere antisemittistisk oppblomstring i landet. En sentral inspirasjonskilde til mannen som har styrt Tyrkia med jernhånd de siste 20 årene, Recep Tayyip Erdoğan, var for eksempel en ivrig antisemititt. Necip Fazıl Kısakürek mente jødene var skyld i Det osmanske rikets kollaps og fremveksten av marxisme og kapitalisme. Jødene, mente han, var forræderske og burde utryddes. Han oversatte også det konspiratoriske (falske makkverket) «Sions vises protokoller» til tyrkisk.

I et slikt perspektiv er ikke «Jews not allowed» overraskende.

I forbindelse med 30 årsmarkeringen av Necip Fazıl Kısakürek død, i 2013, snakket Erdoğan varmt om gleden ved å gå «på stien» ved siden av ham, og sa at poetens liv og arbeid var en guide for ham selv og fremtidige generasjoner, og føyde til at denne forfatteren «hjalp oss, som ingen andre, til å forstå fortiden og samtiden».

For bare noen dager siden publiserte Bokhandleren i Istanbul et dikt av Necip Fazıl Kısakürek på sin Facebook-side.

I et slikt perspektiv er ikke «Jews not allowed» overraskende. Men det er like fullt sjokkerende.