Vil Bolsonaro respektere valgresultatet hvis han taper?

I høst har jeg snakket med og for tusenvis av mennesker om valget i Brasil. Det spørsmålet jeg har fått oftest er dette: Vil Bolsonaro respektere valgresultatet hvis han taper? Jeg er overbevist om at svaret er nei.

I sommer har vi sett rystende vitnesbyrd fra stormingen av Kongressen i USA i januar 2021. Minst fem mennesker mistet livet, mange titalls politifolk ble skadet og kongressbygningen ble ramponert. Demokratisk valgte politikere, både republikanere og demokrater, fryktet for livet.

Slik oppmuntrer han til konflikt.

Avtroppende president Donald Trump hadde bedt sine tilhengere komme til Washington. Han ba dem til å marsjere mot Kongressen. Til tross for væpnede voldshandlinger, og nære medarbeideres innstendige oppfordringer om å gripe inn, unnlot han i det lengste å be inntrengerne gi seg.

USAs president forsøkte på voldelig og ulovlig vis å hindre maktoverføringen til den neste presidenten. Med andre ord: Han prøvde seg på et statskupp.

Nå styrer Brasils president Jair Bolsonaro landet sitt rett ned i den samme grøfta. Oppskriften han bruker er effektiv, men heldigvis ikke vanskelig å avsløre.

Bolsonaro drar en Trump. Brasils president sprer systematisk løgner om landets valgordning for å kunne avvise resultatet om han skulle tape. Som USAs tidligere president sier han at han kun kan tape hvis motparten jukser. Slik oppmuntrer han til konflikt.

Brasils president hevder videre at feil og mangler ved de elektroniske urnene har ført til at tidligere valg har blitt manipulert.

Det siste året har jeg gjort et dypdykk i brasiliansk politikk i arbeidet med boka «Kunsten å drepe et demokrati: Historien om Bolsonaros Brasil». En av de største overraskelsene var hvor strategisk og langsiktig Bolsonaro jobber med sine yndlingstemaer. Kritikken mot valgsystemet begynte allerede ved presidentvalget i 2018. Da vant Jair Bolsonaro en komfortabel seier over motkandidat Fernando Haddad. Han påsto likevel at han ville vunnet med mye større margin om motstanderne ikke hadde stjålet stemmer. Han har aldri lagt fram noen bevis, men har gjentatt de samme løgnene utallige ganger de siste fire årene. Tilhengerne hans sprer påstandene til mange titalls millioner følgere i sosiale medier.

Helt siden han kom til makta har Bolsonaro hevdet at landets valgsystem ikke er til å stole på. Gang på gang har han lovet håndfaste bevis, men han har aldri klart å hoste opp noe troverdig. Brasils valgmyndigheter, forskere og faktasjekketjenester gjentatte ganger tilbakevist presidentens løgner, men han fortsetter å insistere. Så hva er det egentlig han klager over?

Bolsonaro påstår at landets elektroniske valgurner er lette å hacke, og at folk kan få adgang til dem og endre valgresultatet. Det stemmer ikke. Valgurnene er ikke koblet til nettet, og kan derfor ikke bli angrepet utenfra. Selv med fysisk adgang til urnene, riktige passord og korrekt programvare, vil all aktivitet logges. Kun noen få personer hos valgmyndighetene har adgang til superdatamaskinene som foretar den nasjonale opptellingen.

Bolsonaros forslag til forbedringer av landets valgordninger er kuriøse – og skremmende.

Brasilianske valgmyndigheter har flere ganger testet de elektroniske urnene opp mot tradisjonelle urner med fysiske stemmesedler, slik som i Norge. De elektroniske urnene har alltid gått av med seieren. Det er mindre risiko for avvik.

Brasils president hevder videre at feil og mangler ved de elektroniske urnene har ført til at tidligere valg har blitt manipulert. Heller ikke det er riktig. Brasil har benyttet elektroniske valgurner siden 1996. Ved ett tilfelle, ved et lokalvalg i en av Brasils over 5000 kommuner, hadde en person klart å komme inn i én valgurne. Men det var før valget, og det påvirket ikke valgresultatet. Det finnes ingen tegn på manipulasjon av de elektroniske urnene ved de seks presidentvalgene som har blitt avholdt siden ordningen ble innført.

I 2014 klaget riktignok presidentkandidaten Aécio Neves fra sentrum-høyrepartiet PSDB på resultatet. Han hadde tapt knepent for sittende president Dilma Rousseff fra venstrepartiet PT. Klagen ble undersøkt av landets spesielle valgdomstol, men de fant ingen indikasjoner på avvik. I dag bruker sittende president Bolsonaro denne episoden som et «bevis» på at valgsystemet ikke er troverdig.

På 1990-tallet var Jair Bolsonaro selv en av dem som støttet helhjertet opp om innføringen av elektroniske valgurner. Da argumenterte han med at de var mye tryggere enn fysiske stemmesedler. I dag sier han altså det stikk motsatte.

Bolsonaros forslag til forbedringer av landets valgordninger er kuriøse – og skremmende. Ett av forslagene er at stemmeurnene bør skrive ut en fysisk kvittering, slik at velgerne kan se at de har stemt riktig. Det kan høres smart ut, men det er en usedvanlig dårlig idé. I Brasil, som i mange andre land, har mektige stormenn og interessegrupper alltid forsøkt å tvinge folk til å stemme på «riktig» kandidat. Med elektroniske stemmeurner er det kun velgeren som vet hva hen stemte. En fysisk kvittering vil gjøre det uendelig mye enklere å presse velgere til å stemme på en spesiell kandidat. Da er det bare å kreve å få se kvitteringen. I Rio de Janeiro har guvernørkandidat Marcelo Freixo argumentert kraftig mot dette forslaget. Han kaller det, med rette, en lissepasning til byens narkobander og væpnede militser.

Brasils rettsvesen har dømt presidenten til å trekke tilbake de verste løgnene.

Et annet av Bolsonaros forslag er at landets militære styrker skal filme velgerne i det de taster inn koden til kandidaten de stemmer på. Presidenten hevder dette vil være en forsikring for rettferdighet; hvis det blir uenighet om valgurnen har telt riktig, er det bare å se gjennom filmen. Litt som overvåkning av kassaapparatet i butikken.

Forslaget er et frontalangrep på alt som handler om frie, hemmelige valg. Og at det i tillegg er de militære som skal filme, gjør at det går grøss nedover ryggen på alle som kjenner til Latin-Amerikas lange historie med militærdiktaturer. I Brasils tilfelle varte det siste fra 1964-1985, men heller ikke da foreslo regimet å filme folk da de stemte på et av de to tillatte partiene i lokalvalg. (Alle de andre partiene var forbudt, og folk fikk ikke lov til å stemme på president, dem var det militærregimet selv som utpekte. Det ble fem generaler.)

Brasils rettsvesen har dømt presidenten til å trekke tilbake de verste løgnene. Sosiale medier har fjernet innlegg, avviklet grupper og stengt kontoer som kontrolleres av Bolsonaro og hans innerste allierte. Men han gir seg ikke, heller ikke overfor det internasjonale samfunnet. I et møte med utenlandske diplomater 18. juli kom han med en rekke utilslørte løgner om valgordningen.

I år, da Brasil skal feire 200 års uavhengighet, maner presidenten sine tilhengere til å ta til gatene en siste gang.

Transparency International Brasil anså beskyldningene som så grove at de kontaktet ambassadene i etterkant for å tilbakevise Bolsonaros påstander. De advarer mot det kaller en anti-demokratisk destabiliseringsprosess i regi av presidenten.

Jair Bolsonaros løgner om Brasils valgsystem føyer seg inn i et globalt mønster: Demokratisk valgte statsledere bruker demokratiets våpen til å undergrave selve demokratiet. Slik ønsker de å holde på makten, uten fair konkurranse – helst til evig tid. Dette har vi de siste årene sett blant annet i USA, Russland, Polen, Ungarn, Tyrkia og India. Politikken de forsøker å innføre er dypt konservativ, svært nasjonalistisk og sterkt religiøst basert. Lederne ser ned på urfolk og andre minoriteter, de forakter homofile og lesbiske og har i det hele tatt et anstrengt forhold til menneskerettigheter, sivilsamfunn og landenes institusjoner – ja, til selve demokratiet.

I Brasil har president Bolsonaro valgt nasjonaldagen 7. september til å mobilisere sine støttespillere til demonstrasjoner. I fjor var hundretusenvis av brasilianere i gatene over hele landet, mange med anti-demokratiske plakater og slagord som «Steng høyesterett», «kriminaliser kommunisme» og «Gjeninnfør AI-5». Den siste med referanse til miltærregimets dekret på 1970-tallet som stengte Kongressen, forbød frie fagforeninger og politiske partier, innførte sensur og åpnet opp for den voldeligste og mest undertrykkende perioden under diktaturet. Andre plakater gjentok Bolsonaros usannheter om valgsystemet. Presidenten selv deltok i demonstrasjonene både i Brasilia og São Paulo. I talene sine truet han høyesterett og kalte en navngitt høyesterettsdommer «løgner» og «horesønn».

Derfor er det lite trolig at det vil bli noen storming av Kongressen i Brasilia.

I år, da Brasil skal feire 200 års uavhengighet, maner presidenten sine tilhengere til å ta til gatene en siste gang. Han har bedt de væpnede styrkene om å støtte demonstrasjonene med militærparader i sentrum av landets storbyer. Om det skjer, mindre enn én måned før presidentvalget, er usikkert. President Bolsonaro høster mye sympati og mange stemmer i forsvaret, men enn så lenge er de fleste i forsvarsledelsen tilbakeholdne med å manifestere seg for tydelig politisk.

Vil vi se en brasiliansk storming av Kongressen? I USA endte Donald Trumps angrep på valgresultatet i vold og dødsfall. I Brasil er mange redde for at noe liknende kan skje. Skal vi tro meningsmålingene, vil tidligere president Lula da Silva vinne valget i oktober. Bolsonaro ligger på andreplass, og har en rekke ganger sagt at bare Gud kan fjerne ham fra presidentpalasset. På direkte spørsmål om han vil godta et eventuelt valgnederlag, svarer han alltid med et forbehold: «bare hvis valget er rent». Slik velger han aktivt å ikke forsikre landet om at han vil respektere valgresultatet. Slik velger han aktivt å spre usikkerhet og tvil. Det er Bolsonaros modus operandi, et kjennetegn han deler med mange av verdens høyrepopulistiske statsledere.

Jair Bolsonaro har dessverre mye å tjene på å utfordre valgresultatet om han skulle tape.

Noe av det som skiller Bolsonaro fra en Trump, en Putin, en Orbán eller en Erdogan, er hans militære bakgrunn. Før han gikk inn i politikken var han kaptein i hæren, utdannet og yrkesaktiv da militærdiktaturet var på sitt verste. Presidenten forfekter et autoritært samfunn og sier åpent at han lengter tilbake til militærdiktaturets dager. Siden han kom til makta har antallet nyregistrerte håndvåpen blitt firedoblet, aller mest i de delstatene der Bolsonaro fikk størst støtte. Han og familien har tett kontakt med landets ulovlige og tungt væpnede militser.

På grunn av det som skjedde i Washington i 2021, vil brasiliansk politi være i høy beredskap i hovedstaden rundt valget og en eventuell maktoverføring. Derfor er det lite trolig at det vil bli noen storming av Kongressen i Brasilia. Det er større sannsynlighet for opprør eller voldelige protester andre steder i landet.

Jair Bolsonaro har dessverre mye å tjene på å utfordre valgresultatet om han skulle tape. Da vil han, i hvert fall i sine egne og i tilhengernes øyne, kunne framstå som en martyr som ble fjernet på grunn av juks, akkurat slik som Trump i USA. På lang sikt vil det også være en fordel. Da kan han, en av sønnene hans eller en annen alliert kunne stille som presidentkandidat i 2026 og vise til det «stjålne» valget i 2022. Få ting mobiliserer sterkere enn ønsket om omkamp og revansje.

(Teksten er tidligere publisert i Klassekampen.)