Bonus i krig

«Er de døve eller gir de bare faen?»

Det har gått ett år siden jeg retorisk og spissformulert spurte om dette i nettopp en kommentar om lederlønningene. Det er på tide å svare på mitt eget spørsmål: De gir faen.

Moderasjon er kort og godt et fremmedord i norske styrerom.

De gir faen i staten som eier og politiske signaler. De gir faen i LO og forestående lønnsoppgjør som vanskeliggjøres av fete lederlønninger. De gir faen i hva som er moralsk riktig i en historisk krisetid. De gir faen i signaleffekten. Moderasjon er kort og godt et fremmedord i norske styrerom.

Resultatsesongen er i gang. Selskapene legger fram sine tall for 2022 og samtidig blir det klart hva man har betalt sine direktører. I fjor syntes styret i Tine at det var så flaut, etter at de hadde innført bonuser for direktørene, at de holdt lønna til toppene hemmelig.

Equinor holder ikke sine lederlønninger hemmelig. Men det burde de kanskje gjort. For summene tåler ikke dagens lys. Selskapets toppmann fikk i 2022 en såkalt kompensasjon på 19,6 millioner kroner. Det er altså ikke en Lotto-gevinst, men en årlig lønn. Lønn, pensjon og bonus i en hyggelig pakke. Anders Opedal økte sin inntekt med 1,5 millioner kroner. Vi kan snu på det, og kalle det gode nyheter siden han jo har halvert lønnsøkningen han hadde i 2021. (Men tjener nå fire ganger så mye som han gjorde i sin forrige jobb i konsernet).

Det er verdt å minne om den alvorlige rammen for disse bonusene.

Men han er i godt selskap, bokstavelig talt. Alle andre ansatte i Equinor fikk også bonus i 2022. De fikk 9,3 prosent. Regnestykket er enkelt. 1,3 milliarder kroner ble utbetalt i bonus til selskapets ansatte. Snittlønna i selskapet lå på 1,2 millioner kroner. I Statkraft økte bonusene til de ansatte med 1,3 milliarder kroner, som gir en snittlønn på 1,6 millioner kroner i det statlige kraftselskapet.

Det er verdt å minne om den alvorlige rammen for disse bonusene. Equinor og Statkraft tjener voldsomt på at det er krig i Europa. Russlands angrep på Ukraina har skapt en ubalanse i energiforsyningen som har gitt eventyrlige forretningsmuligheter for norsk olje, gass og kraft.

En annen effekt av krigen som herjer, er en brutal økning av renta. Effekten er smertelig for veldig mange mennesker i dette landet. I landets største bank DNB, der staten er majoritetseier, renner pengene inn som et resultat av høye renter. Konsernsjef Kjerstin Braathen kan glise hele veien til banken, utbetale rekordutbytte til sine eiere på nesten 20 milliarder og selv kan hun plusse på inntekten med 400.000 til 15,4 millioner kroner. 3,2 millioner var bonus. Etter et år med krise i samfunnet, men fest i banken.

Moderasjonen gjelder bare de andre.

Mandag setter partene i arbeidslivet seg sammen for første gang dette lønnsoppgjøret. Festen på toppen er ingen god inngang til forhandlinger. Stein Lier-Hansen i Norsk Industri har like forutsigbart som jula manet til moderasjon og spådd et dårlig oppgjør for vanlige ansatte, samtidig økte lønna for direktørene i hans område med 9,6 prosent. Hvert år fra 2016 til 2022 har industritoppene økt sin lønn med mer enn de ansatte. Det bygger ikke akkurat tillit mellom partene.

Lønnsgapet øker progressivt for hvert år. Tallene for 2022 viser at folk flest i fjor fikk 4,1 prosent i lønnsøkning. Direktører flest − som desperat ønsker å holde lønnskostnadene nede − fikk i snitt sin lønn plusset på med 6,9 prosent. Det betyr at en arbeider som tjener 500.000, fikk 20.500 i lønnspålegg. En leder med 1.000.000 fikk 69.000. Moderasjonen gjelder bare de andre.

Det kan ikke overraske noen at LO bare er sånn passe imponert våren 2023.

Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 23. mars 2023.