Brann i gamlebyen

Når det oppstår brann i strøk med gamle trehus har brannvesenet bare dårlige alternativer å velge mellom. Brannen må ikke få spre seg. Blir den for stor mister vi kontrollen. Den må stoppes. Men hvordan?

En metode som faktisk har blitt brukt er å foreta en kontrollert riving eller nedbrenning av husrekker som ligger et stykke unna stedet der det brenner. På den måten vil det ikke være noe brennbart igjen når den ukontrollerte brannen kommer fram dit.

Verktøykassa til sentralbanksjefen er ikke særlig velutstyrt.

Det er en ekstrem vurdering å ta. Ikke bare har du gitt opp å redde de husene der brannen startet, du velger faktisk å ødelegge flere hus i tillegg. Gevinsten er selvsagt at du redder enda flere hus på utsiden av brannsonen. Hus som ellers ville ha blitt flammenes rov.

Hvorfor kom jeg på dette nå? Det gjorde jeg da jeg leste inflasjonstallene fra Statistisk Sentralbyrå på fredag. Prisene steg med hele 6,3 prosent fra februar i fjor til februar i år.

Næringsdrivende ser sitt snitt til å tjene noen ekstra kroner når de skjønner at folk har vennet seg til prisvekst. Prisen på enkelte matvarer øker med 50 prosent over natta. Bensinprisene der denne spaltisten bor svinger mellom 18 og 24 kroner. Det skyldes på ingen måte at kostnadene til bensinselgerne svinger like mye. Hvis det var mulig å tjene penger på å selge bensin til 18 kroner i går, er det mulig også i dag. Slik oppførsel ødelegger for alle. Det øker det vi kaller ”inflasjonstakten”. Det gjør altså at prisene stiger mer mer(!) eller fortere enn før.

Litt inflasjon er bra for oss. Det gir et samfunn mulighet til å tilpasse bruken av ressursene våre. Norges Bank har derfor i over 20 år hatt som jobb å passe på at inflasjonen er passe, lav og jevn. Nå er den ikke det lenger. 6,3 prosent prisøkning på et år er veldig mye og fort. Da må sentralbanken på jobb.

Det er en ekstremt utfordrende tid å leve i.

Verktøykassa til sentralbanksjefen er ikke særlig velutstyrt. Oppi der ligger det bare en hammer som det står ”Rente” på. Den hamrer hun løs med nå og det kommer hun til å fortsette med helt til de næringsdrivende slutter å øke prisene. Når renta bare blir høy nok blir folk og bedrifter nødt til å prioritere hardere. Da faller prisene. Det vil si, slik er teorien.

Her ute i virkeligheten der folk bor er jo også renta en pris. Den er prisen vi betaler for å kunne bo. Renta er prisen vi betaler for å slippe å måtte spare i 30 år for å kunne flytte inn i en bolig. Renta er prisen på penger.

Vi øker altså en pris, for å forhindre at prisene øker.

Der kommer vi tilbake til begynnelsen av denne teksten. Det er nemlig en brutal leksjon i realisme å oppleve at brannvesenet banker på døra og sier at de blir nødt til å brenne ned huset ditt for å stoppe en brann fra å spre seg til resten av byen. Det er nemlig akkurat slik det føles når vi får beskjed om at renta må opp fordi prisene går opp. For sentralbanken er renta et styringsinstrument, for deg og meg er den husleie.

Det er en ekstremt utfordrende tid å leve i. Ingen går rundt og er takknemlige for at huset deres ikke brant ned men de som mister sitt, glemmer det aldri. Å spre forståelse for at den politikken som føres er den riktige og nødvendige har ikke vært viktigere på svært lenge.