FpU-leder Simen Velle burde legge fra seg føleriet, og heller komme med økonomiske løsninger.
FpU-leder Simen Velle er kjent for sine ofte breiale utspill på som politikkens TIK-tok-stjerne, og for å egge opp om kulturkrigen. Ofte adresserer han et kjent problem, men sitter sjelden på løsningen. Ikke at det betyr så mye for tilhengerne hans – de er mer opptatt av at han taler deres sak.
Dette er ikke en ukjent taktikk fra Frp eller FpU. De skal faktisk ha for at de adresserer såre temaer. Som guttas tilstand.
Og dermed har vi nok en gang en kjønnsdebatt vi ikke trenger.
Men denne helga gikk det galt for Velle, når han tok opp et eksisterende problem, som Tinders seksualiserte datekultur. Altså et tek-selskap som tar over for den mellommenneskelige samtalen, følelsene, og kunsten å føle og forstå andre mennesker.
«Vi har fått en «tinderfiksert» sexkultur. Noen få menn har tilgang på alle jentene, mens andre menn ikke får seg noe som helst», presterte Velle å si til TV 2 lørdag.
Han fikk ikke lite motbør, og måtte beklage seg mandag morgen – som så mange breiale typer er nødt til å gjøre når helga er over.
Og så gikk alt i velkjent mønster: AUF-nestor Gaute Skjervø, som nå tydeligvis vil gi Velle kamp om tronen som guttaminister, måtte ut og fortelle at det er feminismen som er veien til likestilling blant kjønnene. Skjervø har så klart helt rett.
Menn fikk ikke pult før heller, og de klaget da også, akkurat som kvinner.
Men hva hjelper det, når Velles tilhengere ikke ser det? For hva har de sett av feminisme de siste 20–30 årene? Tredjebølgefeminismen, en slags markedsfeminisme som har erstattet den klassiske kvinnekampen som skulle frigjøre kvinner økonomisk.
Og dermed har vi nok en gang en kjønnsdebatt vi ikke trenger. Feminister, sånne som meg, på den ene sida vil gå i skyttergraven for å lekse opp Velle om kvinnekampen. Velles tilhengere blir enda mer tilhengere av Velle for at han tør å stå i kritikken fra feministene. For den nye guttegenerasjonen tror nemlig det vi blir presentert for som feminisme, gjør mer skade enn nytte, ifølge nyere forskning.
Velles metode kjenner vi igjen fra FrP-leder Sylvi Listhaug: Si noe svært provoserende – legg deg halvveis flat noen dager senere. Du har likevel klart å starte en kulturkrig som du kommer godt ut av. Fordi du fyrer opp de mest argeste og sårbare. Viktig systemkritikk forsvinner.
Men hvem er det som i alle år har kjempet mot denne sexfikserte kulturen? Jo, det er feministene.
Ingenting er nytt. Menn fikk ikke pult før heller, og de klaget da også, akkurat som kvinner. Det Velle derimot har rett i, er at vi har en sexfiksert datingkultur. Han har også rett i at datingapper fører oss inn i noe usunt, og at det er politisk.
Men hvem er det som i alle år har kjempet mot denne sexfikserte kulturen? Jo, det er feministene. Og hvem er det som hele tida har kjempet mot tek-selskapenes inntog i privatlivet vårt, med sine algoritmer, som fjerner nyanser og alt som er mellommenneskelig? Jo, det er sosialistene.
Ofte lurer jeg på om Velle egentlig vet hva liberalismen er for noe. Ideologien han forfekter, og som råder over oss. Det virker ikke helt sånn.
Samtidig er Velles klønete utspill en lissepasning til venstresida, om å snakke om noe mer enn feminisme og likestilling.
Jeg anbefaler Velle å lese boka «Markedsmennesker», som handler om nettopp apper og markedskrefter som skiller oss ad. Også kjønn. Boka gir til og med Tinder-råd (!). Benedicte Sørum beskriver i siste kapittel «Fra seksuell frigjøring til sjekkemarked»: «Vårt voksende behov for å få hjelp til å velge, har ført til at gründere og investorer har lagt sin elsk på datingappene. Markedet har vokst radig de siste ti årene, og blitt til en milliardindustri», og spør om vi kan skape kjærlighet uten å vie tid til den vi skal skape den med. Sørum minner oss på at mennesker ikke er varer, og at intimitet ikke er en transaksjon, gjennom et sveip til høyre eller venstre.
Samtidig er Velles klønete utspill en lissepasning til venstresida, om å snakke om noe mer enn feminisme og likestilling. Hvem har makta i den digitaliserte verden? Det er ikke feministene, og det er ikke gutta som ikke får seg ligg heller. Det er tek-gigantene. Mens Mark Zuckerberg bygger seg en doomsday bunker i sitt eget private ferieparadis på Hawaii, og Elon Musk mesker seg med sine 3000 milliarder kroner lekkert dandert med antisemittistisk retorikk på X, kan Tinder-gründer Whitney Wolfe-Herd velte seg i 5 milliarder kroner på «markedsromantikken». Det er ikke småtteri det heller.
Samtidig opplever gutta i lavtlønnede, konkurranseutsatte yrker i privat sektor at de ikke får reell lønnsøkning. Da er det vanskelig å gå på date. Kanskje det er hit Velle bør adressere kritikken, om han skal ta en kamp for gutta. Eventuelt kan han se mot Tesla-arbeiderne i Sverige som streiker på fjerde måneden, for å få tariffavtale, mens eieren Elon Musk stritter imot.
For å parafrasere Velle rett etter skolevalget 2023, hvor han gjorde storeslem i forhold til venstresiden: «Vi er ’cut the crap’-generasjonen. Partiledere sitter og sier «ungdommen føler» sånn og sånn. Hva faen vet de om det? Vi vil vite hvilke løsninger som skal komme, når de skal komme og hva de vil koste».
Om man skal være «cut the crap»-generasjonen, er det på tide å legge fra seg føleri, sutrete fraser om sex og samliv, og begynne å se på økonomiske løsninger. Som å se hva tek-gigantene håver inn på vår misnøye – kvinner som menn.
Teksten ble først publisert i Dagsavisen 26. februar 2024.
Ved en feil ble de tre siste avsnittene ikke med da teksten ble publisert. Rettet 27.02 kl 22.58.
Kommentarer