De gode og onde merkevarer

Jeg skal ikke bruke stor plass på Tesla-konflikten, som jeg har skrevet om flere ganger før, men fortsatt streiker verkstedarbeiderne i IF Metall i Sverige for tariffavtale. På tredje året. I Berlin truer Elon Musk Tesla-ansatte med investeringsstopp om fagforeningen vinner. Nordmenn kjøper Tesla som aldri før, som om dette var vårt daglige brød. Og det nytter ikke å peke på individers valg av biler heller. Fordi vi peker feil vei. Eller rettere sagt: vi bruker pekefingeren, fremfor knyttneven.

Det går en grense for hvor etisk forbruker jeg skal bli – og sitte hjemme med en gammel CD- og LP-spiller og plater fra nittitallet.

Både musikere og forbrukere raste da det ble kjent at Spotify-gründer Daniel Ek brukte overskuddet fra Spotify (og det er ikke rent lite), altså pengene han har tjent på å underbetale musikere, til å investere i høyteknologiske våpen. Igjen skjedde en forbrukerboikott. Og undertegnede var med. Jeg avsluttet Spotify og kjøpte et Tidal-abonnement.

Ja, selskapet som tidligere var eid av Sean Carter, på godt folkemunne kjent som Jay-Z. Mr. «I’ve been bankin’ at Deutsche». Selskapet som altså ble utviklet i Norge som Wimp, solgt til Carter for 438 millioner norske kroner i 2015, og som senere, gjennom avsløringer i Dagens Næringsliv, ble kjent for å jukse med algoritmene, slik at artister som Beyonce, som helt tilfeldig er Carters kone, fikk mer igjen enn mindre artister. Carter endte med å saksøke DN for å utøve sin primæroppgave: journalistikk. Tidal tapte i retten. Tidal forsøkte å blokkere Økokrims tilgang til rådataene som DN hadde brukt i etterforskningen, men Høyesterett forkastet anken deres i 2019, og Økokrim fortsatte sin etterforskning av mulig bedrageri. Jay-Z solgte seg ut av Tidal til selskapet Block i 2021, mens de rettslige prosessene i Norge i stor grad har ebbet ut uten at det ble tatt ut tiltale.

En grasrotboikott kalt «QuitGPT» har fått stor oppslutning, med over en million deltagere.

Jeg ble Tidal-abonnent, på tross av at jeg visste alt dette. Med begrunnelsen «fordi Spotify var verre». Det går en grense for hvor etisk forbruker jeg skal bli – og sitte hjemme med en gammel CD- og LP-spiller og plater fra nittitallet. Selv om jeg forsøker å overbevise meg selv om at jeg er en nyludditt, klarer jeg å innse det åpenbare: discmanens tid er forbi.

Den ferskeste nyheten fra tek-oligarkenes vidunderlige univers handler om Open AIs produkt ChatGPT. OpenAI står overfor en økonomisk krise, med et forventet tap på 14 milliarder dollar i år og en betydelig nedgang i markedsandeler. Historikeren Rutger Bregman rapporterer i The Guardian at selskapets administrerende direktør, Sam Altman, har innrømmet feil i produktet. En grasrotboikott kalt «QuitGPT» har fått stor oppslutning, med over en million deltagere. Boikotten ble utløst av OpenAIs president Greg Brockmans donasjon på 25 millioner dollar til Donald Trumps Super PAC, noe som har reist spørsmål om selskapets etiske forpliktelser.

I tillegg har OpenAI blitt kritisert for sin rolle i å støtte autoritære makter, ved å samarbeide med myndigheter som bruker teknologien til overvåkning og deportasjon. Samtidig har selskapet inngått avtaler med Pentagon, mens konkurrenten Anthropic tok avstand fra militært samarbeid. Bregman argumenterer for at det er viktig å målrette boikotten mot OpenAI, som er sårbar økonomisk. Han oppfordrer forbrukere til å kansellere sine ChatGPT-abonnementer raskt.

Vis meg gjennom shoppingvanene dine hvilket godt og etisk menneske du er.

Beskjeden fra Bregman til The Guardians lesere er enkel: du som forbruker skal quitte ChatGPT, og finne en annen AI-løsning. Som om ikke alle disse chatbot-løsningene utgjør en fare, så lenge de er eid av private, uansett. De stjeler fra meg og deg. Kommentarer og artikler jeg har skrevet kan tas gratis og bli gjengitt som ordene til en annen. Dette gjelder deg også. Enten du er en stor forfatter og kunstner, eller om du rett og slett har utlevert privatlivet ditt på Kvinneguiden eller i en psykologspalte i Aftenposten. Og Bregman har utvilsomt rett i at noe må skje. Men vil mange nok enkeltindivider velge noe annet som forbrukere? Spotify er fortsatt den mektigste strømmegiganten av musikk. Og ikke la meg starte på Netflix.

Vis meg gjennom shoppingvanene dine hvilket godt og etisk menneske du er. Få se Patagonia t-skjorta di. Den hjemmestrikka genseren din, og ikke minst den antirasistiske, feministiske og LHBTQ-vennlige bilen din som går på luft og kjærlighet. Du vet, den bilen som for hver gang du trykker inn gasspedalen, fjerner mikroplast i havet og fôrer sultne barn i krigsherjede områder med mat.

Det er det offentlige som skal hindre de etiske overtrampene.

Og husk at de som ikke har valgt de samme merkevarene som vanlige forbrukere – de er alle sammen fascister. Alenemora i en to-roms på Stovner som har Spotify-abonnement og handler på Amazon og Temu.

Nei, dette går ikke lenger. Ikke bare er vi nødt til å forstå selve powermovet streik, men også fagbevegelsens krav til statlig og kommunal boikott av selskaper som ikke følger etikk. Eller kravet om solidaritet i alle ledd i anbudsprosesser. Det er det offentlige som skal hindre de etiske overtrampene, fremfor å lempe ansvaret og skylda over på en liten barnefamilie på Kattem i Trondheim, fordi de har kjøpt noe feil.

Det er nettopp gjennom denne handlingen, og ikke minst forståelsen, at vi kan forandre. Nettopp gjennom dette fellesskapet, kan det hende vi finner ut at 99 prosent av verdens befolkning faktisk ikke er fascister heller, men tvert imot solidariske mennesker som kan vise gjennom handling at en annen verden er mulig.

Så, hva er min favoritt merkevare om dagen?

Jeg tror jeg holder en knapp på Økokrim. Og ikke minst: velferdsstaten (™) – selv så tynnslitt den er. Jeg er fortsatt avhengig av Apple. Men jeg er enda mer avhengig av velferdsstaten (™).

Teksten ble først publisert i Dagsavisen.