Deilig er jorden

Det går en linje fra en dansk salme fra 1850 til protest mot krig og til Schleppegrellsgatene i Oslo og i Larvik.

Denne linjen tar oss dessuten gjennom døden i krig, krigens paradokser, og om hvordan en fred etter en krig bare ender i en mellomkrigstid, dersom selve konflikten ikke løses skikkelig når man setter strek. Det er mye mer å lære av «Deilig er jorden» enn vi tror.

Det er den danske salmedikteren Bernhard Severin Ingemann (1789–1862) som skrev teksten. Ingemann var ikke ukjent med lidelse. Faren hans døde nyttårsaften da han var ti år gammel. Moren, fire brødre og en søster døde senere av tuberkulose med noen års mellomrom.

Hva handlet denne krigen egentlig om?

Sammen med andre dansker måtte han gjennomleve to kriger; mot Storbritannia i 1807 og mot Slesvig-Holstein sammen med den Tyske Føderasjonen i 1848, kjent som den dansk-tyske treårskrigen. Da salmen ble gitt ut i 1850, pågikk denne krigen fremdeles.

Det var særlig slaget på Isted Hede som hadde rystet Ingemann: Natt til 26. juli 1850 kjempet 40.000 danske soldater mot 34.000 slesvig-holsteinere ved Isted nordvest for Slesvig. Slaget her er til dags dato det største i dansk historie, og var inntil Vinterkrigen i 1939 det største i Norden. Salmen ble skrevet som en reaksjon på denne tragedien og på beretningene som kom fra slagmarken.

Hva handlet denne krigen egentlig om?

Infanteriet og kavaleriet var i elendig forfatning.

Krigen sto om hertugdømmene Slesvig og Holstein, plassert i grenselandet mellom kongeriket Danmark og den tyske føderasjonen, og der innbyggerne i Slesvig og Holstein var uenige seg imellom hvem de helst vil tilhøre, mens begge de sterke naboene gjerne ville herske over dem. Da Danmark ble angrepet av tyskvennlige opprørere i hertugdømmene var de ikke forberedt på krig.

Infanteriet og kavaleriet var i elendig forfatning. Men likevel var en styrke på 11.000 mann snart samlet i tropp. Nå skulle man ned til Slesvig og bekjempe fienden, før de tyske styrkene fra Preussen ankom som støtte. Jevne slag mellom partene gjorde at fredsforhandlinger og våpenhvile og fred ikke fikk gehør. I tillegg hadde Danmark en konflikt gående mellom politikerne og hæren om hvem som hadde mest kompetanse. Verneplikt ble innført i 1848 og 41.000 danske menn hadde intet annet valg enn å reise i strid.

Blant de drepte på dansk siden var den 58 år gamle norske generalen Frederik Adolf Schleppegrell fra Larvik.

I juli 1850 er det en lang periode med hetebølge, og flere soldater dør i varmen under de lange dagsmarsjene i varme og tunge klær. Men morgenen 25. juli siler regnet ned over soldatene ved Isted Hede. Det kvelende støvet forvandles til tåke og gjørme og sammen med kruttrøyk fra brølende kanoner er det knapt mulig å se eller høre noe som helst. Det militære uttrykket «fog of war» − krigens tåker som oppstår når usikkerhet og kaos opptrer i krig – skjer helt faktisk på Isted Hede.

Klokken to natt til 26. juli begynner slaget i regn og tåke, og ender klokken sju samme kveld. Danskene har da mistet 845 menn og fått 2405 sårede, mens motparten har 534 drepte og 1202 sårede. 495 av de danske soldatene ble begravet i en stor massegrav på Sankt Marie Kirkegård.

Blant de drepte på dansk siden var den 58 år gamle norske generalen Frederik Adolf Schleppegrell fra Larvik. Dette var et stort slag for de danske soldatene, som tok valg i panikk etter dette tapet.

Krigen tok slutt, men uten av problemet med hvem som skulle styre de omstridte områdene ble løst.

Fredrik hadde fem eldre søsken da han som 12-åring begynte på krigsskolen i Oslo i 1804. I 1828 giftet han seg med baronesse Johanne Jacobine Margrethe Juul og fikk tre sønner. Krigens logikk er aldri helt grei, og Schleppegrell, som nektet å sverge lojalitet til den svensk-norske kongen, jobbet fra 1815 i den prøyssiske hæren, som han altså kjempet mot få år senere etter å ha erklært dansk lojalitet.

Danskene vant så vidt slaget, men vant ikke stort nok til å avgjøre krigen.

To av salmedikteren Nikolai Frederik Severin Grundtvigs sønner deltok i slaget. I et brev hjem til moren skrev Svend Grundtvig: «Av 17 offiserer vi gikk fremover med i går morges, kom bare fem uskadde tilbake. Det som kostet oss mest, var stormingen av Isted by, der fienden holdt stand og skjøt ut av alle vinduer, mens vi måtte bevege oss over åpen mark og gate. Og det skal jeg aldri nekte for, at det ble kjempet imot oss med dyktighet og forbitrelse».

Når Ingemann insisterer på at deilig er jorden, er det ikke en observasjon eller bekreftelse han beskriver.

I 1851 oppløste Slesvig-Holstein sin hær etter press fra Preussen, Russland og Østerrike. Stormaktene hadde blandet seg inn under hele krigen med forslag til diplomati og våpenhvile. Krigen tok slutt, men uten av problemet med hvem som skulle styre de omstridte områdene ble løst.

Danskene gikk inn i dem midlertidige freden med ny nasjonal stolthet, og myten om den «den tapre soldat» gjorde at forventningene til den danske hæren tok altfor store dimensjoner i årene etterpå. I 1864 tiltok krigen igjen, og varte i nesten er år. Krigen endte med at Danmark, etter diplomatisk og militært nederlag, måtte gi fra seg kontrollen med hertugdømmene.

Oslogaten på Grünerløkka fikk navnet etter generalen samme år – 1864.

Bernhard Severin Ingemann skriver «Deilig er jorden» i september 1850, tett på det tragiske slaget, som en protest mot alt krig ødelegger på jorden. Når Ingemann insisterer på at deilig er jorden, er det ikke en observasjon eller bekreftelse han beskriver.

La oss vise barna våre at vi kan være glade og feire jul selv om det er krig i verden.

Deilig er jorden er et imperativ, en insistering til oss alle, om å gjøre alt vi kan for at den korte stunden vi har her på jorden skal være alt annet enn krig, massedrap og fortvilelse. Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Vi, slekt som følger slekters gang, har muligheten til å skape denne deilige jorden, vekk fra krig og død hvis vi bare vil. Og synge sammen, med håp og forventning:

«Fred over jorden! Menneske fryd deg.»

La oss vise barna våre at vi kan være glade og feire jul selv om det er krig i verden. Vi må tross alt vise dem at det gøy å være menneske, at mennesker og alt levende er verdt å kjempe for, og at himmelen kan skapes på jorden hvis vi vil.

Gledelig og fredelig jul.

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen)