En verden som har etablert regler for krig og etterforsker krigsforbrytelser, anerkjenner samtidig at noen kriger er legitime. Blir det fred av sånt?
Kan troen på humane kriger ha gjort oss blinde for at krig i seg selv er kriminelt? Kan regler for krig gjøre at vi ikke ser at krigens natur er en forbrytelse mot alt levende?
Verden ruster opp militært som aldri før i nyere tid, og det krever av oss andre å ruste opp kritikk av krig som metode for løsning av konflikt.
For alle oss som ikke er på lønningslisten til militærindustrien, er økningen av de allerede vanvittige militærbudsjettene verden over noe vi ikke kan la passere som «sunn fornuft» eller «realisme». Det er stikk motsatt. Total galskap og en naiv tro på at krig kan bringe fred, at trusler gir trygghet og opprustning ro.
Skal vi kjempe for at kriger blir humane og regelstyrte, eller skal vi kjempe for at kriger forsvinner som alternativ?
Vi vanlige folk har selvsagt aksjer i debatter som handler om krig og fred, ikke minst i land som vårt eget, der vi har verneplikt for ungdommene våre. Det er vanlige folk som er pålagt å drepe og dø i krig, og vi har en selvsagt rett til å mene noe om det. For ikke å si plikt.
I boken «Humane. How the United States abandoned peace and reinvented war» fra 2021, spør historieprofessor ved Yale universitet, Samuel Moyn, om det kan være slik at arbeidet for humane kriger, enten det handler om flere regler for krig eller mer bruk av såkalte smarte våpen som droner, har ødelagt for det som en gang var en overordnet mål: Å bli kvitt krig som metode for konfliktløsning i seg selv.
Han skriver: I økende grad lever vi uten antikrigslover. Vi bekjemper krigsforbrytelser, men har glemt at krig i seg selv er en forbrytelse som forårsaker mye mer lidelse i seg selv, enn bruddene på krigens regler gjør alene. Det er en fatal feil å gi opp mulighetene til å stanse kriger før de starter.
Nå som Russland svekkes, burde ikke dette nettopp vært tidspunktet verden kan begynne tenke på å ruste ned?
For, mener han, dette er et valg vi har: Skal vi kjempe for at kriger blir humane og regelstyrte, eller skal vi kjempe for at kriger forsvinner som alternativ? Hvor legger vi inn innsatsen?
Hvis vi skal «følge pengene» er det ingen tvil om hvor innsatsen ligger:
- 19.000 milliarder kroner. Det verden bruker på militæret hvert år.
- 7243 milliarder kroner: USAs årlige militærbudsjett. Det er svimlende 20 milliarder hver eneste dag.
- 1651 milliarder kroner: Kinas årlige militærbudsjett.
- 693 milliarder kroner: Indias årlige militærbudsjett.
- 641 milliarder kroner: Russland årlige militærbudsjett.
- 505 milliarder kroner: Tysklands årlige militærbudsjett.
Nato-alliansen er dermed totalt militært overlegen i verden. Det er nesten ufattelig at det, etter ødeleggelsene av Russlands militære utstyr i Ukraina fremdeles sies fra Nato at Russland er «den mest signifikante og direkte trusselen mot fred og stabilitet i det euroatlantiske området» når man ser ulikheten i militær pondus.
Nå som Russland svekkes, burde ikke dette nettopp vært tidspunktet verden kan begynne tenke på å ruste ned?
Men mer motstrøms går det knapt an å bli i dagens offentlige debatt, som er strengt krigersk.
Vi som ble voksne etter at Sovjetunionen falt og måtte se USA og Nato drive angrepskriger, vokse opp med begreper som «humanitær intervensjon» som alternativ til krig. Hele den evige «krigen mot terror» var pakket inn i dette begrepet, den samme krigen som nå gjør det mulig for Tyrkia og presse NATO inn i avtaler rundt kurdere, anklaget for terrorisme, i andre og eget land.
For hvem kan argumentere mot terrorister og faren for terror, etter at USA og Nato har herjet i Midtøsten i flere tiår under dekke av dette?
Vi må aldri glemme at kriger gjør noen mennesker svært rike.
Jakten på terrorister og bruken av begreper som «humanitær intervensjon», eller Putins egen variant «spesialoperasjon i Ukraina» har selvsagt som mål å ta oppmerksomheten til folk vekk fra krigens reelle lidelser for menneskene og naturen midt i det. For å gjøre tragedien enda mer fullkommen, sitter nå Julian Assange, som via Wikileaks nettopp avslørte krigers grusomheter på bakkeplan vi sjelden får innsikt i, sakte døende i fengsel. Anklaget av dem han avslørte forbrytelsene til. Uten at verdens stater beskytter han mot dette absurde.
For over 100 år siden skrev Leo Tolstoj at å jobbe for en stadig mer human form for krig, kan medføre evige kriger, med befolkningens velsignelse. Å jobbe mot human krig, er ikke mer etisk enn å jobbe for humant slaveri, mente han: Det er som å stanse slaveeiere fra å drive daglig tortur og gi slavene gode arbeidsdager og velferd, men uten å avskaffe slaveriet i seg selv, for nå er det jo så humant.
Vi må aldri glemme at kriger gjør noen mennesker svært rike. Etter at den kalde krigen smeltet i 1991, og Nato burde ha forsvunnet ned i den samme smeltedigelen, vokste det samtidig fram en hær av lobbyister fra Washington som maste seg fram til å beholde enorme militærbudsjetter i USA. Nå var det humanitær krigføring som var siste skrik, der menn og kvinner i andre land kunne frigjøres via denne type «humanitær intervensjon».
Troen på human krig kan gjøre oss helt blinde for krigens grusomheter.
Som Bill Clintons utenriksminister Madeleine Albright insisterte på, så skulle USA fremdeles være en uunnværlig nasjon, skjebnebestemt til å spille en viktig rolle i den globale historien.
Troen på human krig kan gjøre oss helt blinde for krigens grusomheter. Barack Obama, som endog fikk Fredsprisen, og som i sine presidentperioder imponerte verden med glimrende retoriske talegaver, var samtidig den som usynliggjorde krigen mot terror, nettopp ved å gjøre den mer «human».
Gjennom bruken av droner og spesialstyrker, virket krigen sett utenfra ikke lenger så «skitten». Som da bakkestyrker drepte og ble avslørt, men frykten hos de mange som levde under dronenes nifse nærvær, var akkurat like stor enten det er mann eller maskin som potensielt dreper og tar livene til folk man har kjær.
Martin Luther King Jr fikk Fredsprisen i Oslo i 1964, og skrev i en artikkel i etterkant at ikkevoldelig filosofi umiddelbart burde forskes på og seriøst eksperimenteres med, på alle områder der konflikter mellom folk oppstår. «Verdensfred gjennom ikkevold er verken absurd eller uoppnåelig», skrev King, og la til: Alle andre metoder har feilet så vi må begynne på nytt.
Det finnes ingen bedre dag å begynne på nytt på, enn nå.
(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 1. juli 2022.)
Kommentarer