Den reaksjonære vendingen

«Asle Toje og sløserikritiker inn i varmen hos KrF», var tittelen på saken på side fem i Vårt Land tirsdag denne uka. Saken kunne fortelle at Asle Toje og internettfenomenet Sindre Wiig Nordby deltok på KrF-konferansen lørdag. Konferansen er et møtested og en intern stemningsskaper for landets største kristne parti.

Det er noe med kombinasjonen av kristendom, reaksjonær religiøs kulturpessimisme (representert ved Asle Toje) og reinhekla økonomisk liberalisme (Wiig Nordby) som gir en emmen smak i munnen. Mer konkret: Det smaker av en langvarig utvikling på høyresiden i amerikansk politikk. Og av Donald Trump.

Det er legitimt, men dypt konservativt.

Asle Toje har vært høyt og lavt den siste måneden på grunn av tekster som oser av undergangsretorikk og at Europa og Norge er i ferd med å kneise under vekten av innvandringen og manglende evne til å stå opp for oss selv. På KrF-konferansen sa Toje følgende om sin kronikk i Aftenposten som sparket det hele i gang: «Jeg trodde at jeg hadde skrevet en ganske rund, fin spalte, en appell til samhold og det å bygge opp vårt eget», siterer Vårt Land.

Kritikerne – som det er mange av – leste snarere en splittende tekst, og flere påpekte sågar protofascistiske inspirasjonskilder i teksten.

Toje er medlem av administrativt råd for Messiaskirken i Oslo. Det er en konservativ menighet, dannet av utbrytere fra Den norske kirke. Litteraturkritiker Tom Egil Hverven har tatt for seg denne menigheten i noen tekster i Klassekampen. Hverven beskriver hvordan innflytelsen fra fundamentalistiske kristne i USA (og Israel) preger menighetens biskop og hans offentlige virke. Blant annet godtar ikke kirkesamfunnet kvinnelige prester, homofili eller abort.

Det er legitimt, men dypt konservativt. Sett fra sosialdemokratisk ståsted er denne retningen del av en urovekkende utvikling i det kristenpolitiske Norge. Eller som Toje selv beskrev kursen på KrF-konferansen: «positiv og fremtidsrettet».

Når gjør KrF den samme øvelsen, men fra motsatt side.

Selv om avstanden mellom gudssynet og samfunnssynet er stor mellom den norske folkekirken og Tojes Messiaskirken, er det ikke overraskende at en kristen som Toje inviteres til å snakke for Norges største kristne parti. Gud er Gud. Da er det mer oppsiktsvekkende med den andre personen som omtales i tittelen på Vårt Lands sak, han som kalles «sløserikritiker».

Sindre Wiig Nordby er skiløperen og skiinstruktøren som plutselig ble en av Norges fremste politiske stemmer. På ett år gikk han fra null i sosiale medier tidlig i 2023 til over 100.000 følgere året etter. Wiig Nordby var en tydelig kritiker av strømprisene da de fløy som høyest, men først og fremst har han etablert seg som nettopp en sløserikritiker.

I fjor høst lanserte han dokumentarfilmen «Hvor blir det av penga!?» på YouTube. Her er historien den samme som vi har hørt fra «sløseriombudsmann» Are Søberg og fra Martin Beck Holte, som i sine to bøker av fjoråret, «Landet som ble for rikt» og «Alternativt statsbudsjett», hevder at norsk produksjonsvekst er på bunnivå, at staten er altfor stor og regelverk og byråkrati er altfor omfattende og uproduktivt.

De kristne går etter liberalistene.

Det er når Kristelig Folkeparti leker med og løfter fram slike krefter at lukten av amerikansk høyreside blir ekstra sterk. Oppskriften «tradisjonelle verdier», Gud, kulturkrig, rikdom og skattekutt har gitt uttelling for det republikanske partiet i USA.

Det er en vei som har gitt dem politisk innflytelse i et USA som i stadig mindre grad preges av hvit, protestantisk etikk. Men det er også veien som har ført til Donald Trump.

Det ble en del støy da Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug fant fram kristenkorset og svovelpredikerte fra talerstolen på det karismatiske kristenkonservative Oslo Symposium for noen år siden. Da var det liberalistene som skulle kapre de konservative kristne. Når gjør KrF den samme øvelsen, men fra motsatt side. De kristne går etter liberalistene.

Siden har partiet hans beveget seg med voldsomme klyv.

Talende nok var en av de andre gjestene på scenen sammen med Toje, Wiig Nordby og KrF-leder Dag-Inge Ulstein på KrF-konferansen i helga Rania Louhibi. Hennes bidrag oppsummeres slik i Vårt Land: «Rania Louhibi fortalte om sin politiske reise fra Frp til KrF – og sin vei til kristen tro».

Daværende KrF-partileder Knut Arild Hareide ble i sin tid buet ut på scenen av Oslo Symposium da han advarte mot denne vendingen. Siden har partiet hans beveget seg med voldsomme klyv. Det er vanskelig å tro i dag at Dag-Inge Ulstein i 2018, for bare åtte år siden, sto bak den samme Hareides forsøk på å få KrF over på rødgrønn side.

«Med ett så hadde KrF bestemt seg og så fremover, så muligheter og ikke bare farer», oppsummerte Asle Toje partiets utvikling under Ulsteins ledelse på KrF-konferansen, fortsatt ifølge Vårt Land.

Vi som i motsetning til Toje frykter den eksplosive miksen av Gud, mammon, «tradisjonelle verdier» og den rikestes rett, ville nok ha valgt litt mindre strålende ord for å beskrive Dag-Inge Ulsteins kristne folkeparti i det herrens år 2026.

(Først publisert i Dagsavisen.)