Den siste olje

Hvem tjener på at krigen fortsetter? spør Watson i Sherlock Holmes-serien Elementary. «De som tjener penger er alle med en alternativ kilde til det Russland ikke kan eksportere på grunn av sanksjonene», svarer våpenselgeren, og ramser opp eksempler: «De som har naturgass i Nederland, kaviar i Aserbajdsjan, vodka i Polen, tømmer i Norge».

Som alle kriser åpner denne opp muligheten for å tenke nytt.

Episoden er fra 2015 og bakteppet er konflikten mellom Russland og Ukraina etter annekteringen av Krimhalvøya. Hvis serien hadde blitt spilt inn i dag, ville trolig olje kommer høyt på lista.

Matolje er det nye dopapiret, kunne vi lese på TV2.no forrige uke. Årsaken er krigen i Ukraina. Det krigsherjede landet er verdens største eksportør av solsikkeolje. Bøndene er distrahert denne våren, så oljen kommer ikke ut av Ukraina. Dermed øker prisene. Situasjonen blir ikke noe bedre av at også Russland er stor-eksportører av solsikkeolje. 75 prosent av verdens solsikkeproduksjon kommer fra de to landene i krig.

Derfor har folk begynt å hamstre. Som vi gjorde med dopapir i starten av koronaen. Europeiske butikkjeder har innført rasjonering. I Storbritannia fryktes det at en av tre fish and chips-sjapper må stenge innen sommeren på grunn av matolje-manko. Bransjer som produserer kosmetikk, snop eller prosessert mat, er like rådville. Sjekk ingrediensene på kjekspakka, frokostblandingen eller potetgullet i kjøkkenskapet ditt – sjansen er stor for at den inneholder solsikkeolje eller rapsolje.

Den enes død, den andres brød.

Sommerfugleffekten kalles fenomenet, når vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil kan utløse en tornado i Texas. Det samme skjer med bortfallet av en matoljetype. Hele verdikjeden i den internasjonale matoljebransjen er forrykket. Indonesia har stanset eksport av palmeolje. Malaysia, verdens nest største produsent av palmeolje, har hatt rekordlav produksjon på grunn av mangel på arbeidskraft under pandemien. Canada, som er verdens største eksportør av rapsolje, hadde kriselav avling i fjor grunnet hetebølge og tørke.

I USA oppfordres bønder nå til å starte produksjon av soyaolje, fordi de største produsentene i verden – Brasil, Argentina og Paraguay – også har blitt utfordret av klimaendringene. Midt opp i dette hjelper det ikke at 15 prosent av all denne oljen i dag brukes som bio-drivstoff, altså til å transportere mennesker i kjøretøy på jakt etter den aller siste oljeflaska.

TV2 nevner i sin sak de fleste matoljene som brukes i Europa, bortsett fra den viktigste, beste og sunneste: Olivenolje. Bare matimportøren Oluf Lorentzen har skjønt det. Da jeg klikket meg inn på TV2-saken forrige mandag, var hele toppen dekket av en annonse for Iliada – gresk olivenolje. «For den ekte smaken og de ekte øyeblikkene og de ekte følelsene». Den enes død, den andres brød. (Bortsett fra at verden jo mangler korn også nå).

Det er ikke gjort for den ekte smakens skyld.

Spania alene produserer nesten like mye olivenolje som Ukraina produserer solsikkeolje, 5,2 millioner tonn. På andre plass kommer Italia, med i overkant av 3 millioner tonn olje i året. Så har du Hellas på tredjeplass med 2,3 millioner tonn. Og da har vi ikke nevnt de andre olivenoljeproduserende landene rundt Middelhavet, som Tunisia eller Tyrkia. Det er bare i Norge vi tror at olivenolje kun kan brukes til salat. I olivenolje-siviliserte land brukes den til alt fra fritering til såpelaging og kosmetikk.

Fordi vi er opplært til at olivenolje er til fest og ikke hverdags, er olivenolje uforholdsmessige dyrt i Norge sammenlignet med hva bøndene får for hver liter de produserer. De får cirka 35 kroner for en liter god kvalitetsolje, du betaler glatt 150 kroner for en halvliter. Det betyr 300 kroner for en liter som bonden bare får 35 kroner av. Oluf Lorentzen kan smile hele veien til minibanken på Vestby-senteret.

Hvis den billige maten vi handler i norske butikker er avhengig av regnskograsering eller slavearbeidskraft, er prisen for dyr.

Rema1000 selger noen svarte Kalamata-oliven. De er dynket i en lake av solsikkeolje. Det er ikke gjort for den ekte smakens skyld. Solsikkeolje er fortsatt omtrent tre ganger så billig som olivenolje. Man tar man alle hensyn i betraktning, som klima, helse og smak, kan det vise seg være kostbart å spare penger. Ny forskning fra Spania har til og med vist at fritert mat, som pommes frites, kan bli sunnere hvis man bruker olivenolje, for potetene tiltrekker seg de helsegunstige komponentene i oljen. Slå den, solsikkeolje.

Som alle kriser åpner denne opp muligheten for å tenke nytt. Tiden for at vi gjør oss avhengig av import fra autoritære regimer bør være forbi, enten det gjelder gass eller matolje. Og importen bør være så kortreist som mulig. Hvis den billige maten vi handler i norske butikker er avhengig av regnskograsering eller slavearbeidskraft, er prisen for dyr. Gresk olivenolje og norsk rapsolje av god kvalitet, selv om det koster mer, er billigere i lengden – både for klimaet og helsa. Vårt livsgrunnlag er ikke tuftet på produksjon av pressmeldinger, det er basert på det som kommer opp av jorda og havet. Neste gang det bryter ut krig, bør vi sørge for at maten vår er i hendene på venner – ikke fiender.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 9. mai 2022.)