Den ynkelige stormakten

«Amerika først! Verden er et farlig sted!», startet en surrealistisk pressemelding fra Det hvite hus denne uken. Etter tonen å dømme kan man fort se for seg Trump ligge henslengt på sofaen i Det ovale kontor, med Fox & Friends på i bakgrunnen, og diktere pressemeldingen. I tilfelle det var noe tvil om formålet, var meldingen titulert med «President Trump står ved Saudi-Arabia».

Erklæringen kom etter halvannen måned med spekulasjoner om Trump-administrasjonen kom til å straffe Saudi-Arabia for drapet på den 59 år gamle saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi.

2. oktober ble Washington Post-skribenten lokket inn i en nøye planlagt felle inne på Saudi-Arabias konsulat i Istanbul. Der ble Khashoggi torturert, kvalt til døde og kuttet opp i småbiter, før kroppen hans ble oppløst i syre og trolig smuglet ut av landet i diplomatvesker.

Der ble Khashoggi torturert, kvalt til døde og kuttet opp i småbiter, før kroppen hans ble oppløst i syre og trolig smuglet ut av landet i diplomatvesker.

CIA har konkludert med at Saudi-Arabias reelle leder, kronprinsen Mohammed bin Salman, selv beordret drapet. De har ikke tatt det ut av løse lufta: De saudiarabiske agentene ringte nemlig en av kronprinsens nærmeste rådgivere rett etter Khashoggis død, og ba ham om levere dødsbudskapet «til sjefen». Det er liten tvil om hvem sjefen er.

Penger trumfer alt

Det er ikke det at Trump ikke tror at Saudi-Arabia sto bak. Tvert imot. Pressemeldingen fra Det hvite hus konkluderer med at: «Kanskje visste han det, kanskje ikke!» I tillegg har USA innført sanksjoner mot 17 syndebukker som var så uheldige å motta ordren om å utføre drapet.

Selv Trump sover nok lettere når man slipper å konfrontere sine egne demoner.

Presidenten sier selv at drapet var «voldsomt, ondskapsfullt og forferdelig». Trump ønsker imidlertid ikke å høre lydopptaket av det hele, som utrolig nok eksisterer. Det skjønner jeg godt, selv Trump sover nok lettere når man slipper å konfrontere sine egne demoner.

Likevel velger altså Trump å bøye av for Mohammed bin Salman, uten så mye som litt ris på baken. Hvorfor? Jo, fordi Saudi-Arabia i fjor brukte «et rekordhøyt antall penger» på en bilateral investeringsavtale, og fordi landet bidrar i den regionale kampen mot Iran, som er den virkelige fienden til denne administrasjonen.

Det siste argumentet, som kan oppsummeres i frasen «Whataboutism» er velkjent for Trump, han bruker det hele tiden i innenrikspolitikken. Enhver handling rettferdiggjøres ved å rette pekefingeren mot noen andre, i dette tilfellet Iran.

Vi ser nemlig en stormakt som er i ferd med å skrumpe til noe ugjenkjennelig, under en administrasjon som verdsetter penger over alt.

En skrumpet verdensmakt

I etterkant av drapet på Khashoggi, skrev hans forlovede at den saudiarabiske journalisten hadde søkt om amerikansk statsborgerskap. Han beundret USA og flyttet dit fordi det var verdens mektigste land. Mon tro om Khashoggi ville vært enig i den beskrivelsen i dag. Jeg tviler.

Vi ser nemlig en stormakt som er i ferd med å skrumpe til noe ugjenkjennelig, under en administrasjon som verdsetter penger over alt, inkludert grunnleggende verdier for samfunnet.

Det er ikke slik at USA alltid har opptrådt skinnhellig på verdensarenaen. Langt derifra. Men siden årtusenskiftet har i hvert fall stormakten voktet visse normer og verdier på den internasjonale arenaen, og lagt en beskyttende hånd om en fri og kritisk presse.

De dagene er nå over, og dermed slipper regimet i Saudi-Arabia unna med å sende et tydelig budskap til verden: hever du stemmen, blir du slettet fra verden. Det gir utvilsomt mer mot til statsoverhoder som Vladimir Putin, som jo allerede har utført attentater mot regimekritikere og journalister på fremmed jord. Heretter er det jaktsesong på journalister, så lenge du betaler for løyvet.

Sakte, men sikkert vil verden glemme Jamal Khashoggi. Helt til det neste regimet bestemmer seg for å ta livet av en kritisk journalist.

Porøs kritikk

«Det er i vår nasjonale interesse å forsvare menneskerettigheter», twitret den republikanske senatoren Marco Rubio i etterkant av Trumps pressemelding. Rubio, som i 2015 utfordret Trump om presidentembetet og til og med kritiserte presidenten i ny og ne, påpeker det åpenbare. Han kommer riktignok ikke til å gjøre noe med det, for han støtter Trumps presidentskap. Rubio har nemlig gjort samme kalkulasjon som Trump: det er lettere å selge prinsippene enn å stå for dem.

Sakte, men sikkert vil verden glemme Jamal Khashoggi. Helt til det neste regimet bestemmer seg for å ta livet av en kritisk journalist. Kostnaden ved å gjøre noe så grufullt har nemlig gått ned denne uken, anført av verdens supermakt – og verden har blitt et verre sted på grunn av det.